Baune, R (2009) Vurdering for læring i teknologi og design. Innføringen av teknologi og design har bidratt til at realfagene har fått endret noe av sitt siktemål. Artikkelen omhandler vurdering og bruk av kravspesifikasjoner med noen konkrete eksempler.

Naturfag (Nr. 2, 2008) Vurdering. Naturfagsenteret, Oslo. Dette nummeret av Naturfag tar opp en del problemstillinger rundt vurdering i naturfag. Naturfagsenteret håper at artiklene om vurdering vil være en hjelp i arbeidet med utvikling av kjennetegn på måloppnåelse ved den enkelte skole.

Hestnes, H og Sandvik, L. V (2010). Språkfag 3. Vurdering. Oslo: Tapir forlag. Tema: Vurdering i språkfagene. Å rette med rødpenna – hva er alternativet? Vurdering av digitalt sammensatte tekster. Vurdering av elevenes leseferdigheter. Vurdering av muntlige ferdigheter i språkfagene. Samarbeid: engelsk – naturfag. Vurdering av et tverrfaglig prosjekt.

Sætre, J.H og Vinge, J. (2009) Vurdering i musikk på ungdomstrinnet, veileder, Oslo kommune.
Praktisk brosjyre med retningslinjer, eksempler og verktøy for bedre vurdering i musikk. Inneholder også eksempler på begrunnelser for karakterer i faget.

Vurdering i yrkesfag:

Artikkelen er et bidrag til temaet vurdering i yrkesfag, og legger særlig vekt på vurdering som ledd i utvikling av faglighet forklart som en syntese av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Videre gir teksten noen betraktninger om yrkesfagene i dagens opplæring, og de spesielle utfordringer som er knyttet til vurdering for læring slik prinsippet nå er nedfelt i lov, forskrift og læreplanverk.

Artikkelen er bygd på aksjonsforskningsprosjektet KIP-teami (Dahlback et al., 2011) om kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner. Kritikken om for lite yrkesrelevant opplæring var noe av grunnlaget for endringene i fag- og yrkesopplæringen i Kunnskapsløftet. Frafallsproblematikken ved yrkesfagopplæringen og kritikken om lite meningsfull og yrkesrelevant opplæring (Sund 2005) var bakgrunnen for KIP-prosjektet. KIP-prosjektet utviklet didaktiske eksempler på hvordan opplæringen kan organiseres og tilrettelegges innenfor rammen av Kunnskapsløftet (Dahlback et al., 2011). Nye vurderingsverktøy som fremmet yrkesrelevant opplæring var noen av de yrkesdidaktiske eksemplene som ble utviklet i KIP-prosjektet.

NIFU (2010) Delrapport 3 underveisanalyse av kunnskapsløftet som styringsform.
Forskningsrapport om Kunnskapsløftet og om gjennomføring av videregående opplæring. Analyserer endringene i studietilbud på yrkesfag, rekrutteringsproblemer og tilbud om læreplass

Prøvenemdenes arbeid med fag- og svenneprøven: Kartlegging av prøvenemndenes arbeid med fag- og svenneprøven. Diskuterer betydningen av skjønn i vurderingen, hvordan nemndene etablerer lokalt handlingsrom og hvordan prøvene gjennomføres.

Udir/Strømmen vgs: Kjennetegn på måloppnåelse i elektrofag og helse- og sosialfag. Video fra klasserommet som viser hvordan lærerne utvikler virkelighetsnære vurderingssituasjoner, bruker kjennetegn på måloppnåelse, og hvordan elevene vurderer seg selv og andre.

Udir/Odd Ivar Solvold: Veiledning av kokkelærlinger. Video fra kjøkkenet som viser hvordan mesterkokken Odd Ivar Solvold veileder lærlinger.

Udir: Filmer for fag- og yrkesopplæring. Samling med filmer som bl.a. veiledning i bedrift, halvårsvurdering, fag- og svenneprøven, dokumentasjon av lærlingens arbeid mm.

Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, VOX. Vurdering for læring. Et eksempel på formativ praksis frå Johannes Læringssenter i Stavanger.

Sund, G., Nore, H. og Vagle, I. (2009). Vurdering for og av læring i yrkesfag. I Dobson, S., Eggen, A. og Smith, K.: Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

I dette kapitlet behandles utvikling av yrkeskompetanse på ulike nivåer i yrkesopplæringa. Forfatterne ser på vurdering både som grunnlag for læring og som vurdering av sluttkompetanse på ulike nivåer.

Vurdering i kroppsøving: Hvordan elever blir vurdert kan ha mye å si for deres læring, også i kroppsøving. I disse ressursene kan du lese mer om underveis- og sluttvurdering i faget. Ofte brukte begreper blir forklart, og det gis eksempler på vurdering i hele grunnskolen og vurderingskriterier i videregående opplæring.

Oppdatert vurdering i kroppsøving

Udir/Frikarakademiet: Opplæring i dans. Video som viser hvordan dansekompaniet Frikar arbeider med en danseoppsetning. Elevene får konkrete tilbakemeldinger og veiledning underveis.

Black, P & Wiliam, D (2009) Developing the Theory of Formative Assessment. Artikkelen tar opp hvordan formativ vurdering kan knyttes til andre pedagogiske tiltak, som modeller for selvregulert læring.

Engh, K.R. (2007) Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. I denne artikkelen i Norsk Pedagogisk tidsskrift drøftes elevmedvirkning i vurderingsarbeidet og mulige konsekvenser for elevenes skoleprestasjoner.

Black, P & William, D (1998) Inside the Black Box. Black og William viser til at formative vurdering bidrar til økt læring hos elevene.

Dysthe, Olga (2008) Klasseromsvurdering og læring. Vurdering i klasserommet har hele tiden læring som mål. Læringsfremmende vurdering gir signal om hva som er viktig, skriver Dyste i Bedre skole.

Hattie, John (1998) Assessment for Success in Primary Schools. Dette er en kritisk gjennomgang av en nasjonal satsing på New Zealand (Green Paper) der Hattie foreslår andre satsingsområder.

Hattie, John (2003) Formative and Summative Interpretations of Assessment Information. I denne artikkelen ser Hattie nærmere på Hvordan informasjon fra vurdering fører til formativ og summative tolkninger.

Hattie, J. og Timperley, H. (2007) The Power of Feedback. Denne artikkelen gir en begrepsmessig analyse av hvordan formativ vurdering har innvirkning på elevens læring og skoleprestasjoner.

Smith, Kari (2007) Vurdering som et motivasjonsfremmende redskap for læring. Dette innlegget er et bidrag til diskusjonen rundt vurderingens funksjon i læringsprosessen, og det tar spesielt for seg motivasjonens rolle og lærerens ansvar for å ivareta elevenes motivasjon for læring.

Stokke, K.H., I. Throndsen, S. Lie og E.L. Dale (2008) «Evaluering av vurdering for læring». Oslo: ILS. Forskningsrapport om arbeid med kjennetegn på måloppnåelse i prosjektet Bedre vurderingspraksis. Inneholder anbefalinger til skoler som skal arbeide med å utvikle sin vurderingspraksis.

Tholin, J. (2006) Att kunna klara sig i ökänd natur. En studie av betyg och betygskriterier – historiska betingelser och implementering av ett nytt system. Svensk doktorgradsavhandling om vurdering og vurderingskriterier, og hvordan endringer i nasjonale føringer for vurdering skaper nye vurderingskulturer. 

Utdanningsdirektoratet 2009. Utdanningsspeilet 2009 (kapittel 6) Utdanningsspeilet er en samlet fremstilling av statistikk som er relevant for grunnopplæringen. Inneholder intervjuer med deltakere i prosjektet Bedre vurderingspraksis.

Utdanningsdirektoratet 2016. Utdanningsspeilet 2016

Wiliam, D. (2009) Scoping a Vision for Formative E-Assessment. Forskningsrapport som beskriver hvordan IKT kan integrere vurdering for læring, og skisserer anbefalinger for hvordan e-læringteknologi best kan videreutvikles for å støtte undervisning og læring.

Wiliam, D. (2011) What is Assessment for Learning? Artikkel av den britiske vurderingsforskeren Dylan Wiliam som definerer hva vurdering for læring er, samt gjennomgår forskningen som underbygger VfL.

OEDC-rapport (2011) Om evaluering og vurdering i norsk skole. Rapport fra OECD med tre råd til norsk skole: Vi børha tydeligere forventninger til kvalitet i utdanningssystemet, videreutvikle det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og fortsette kompetanseutvikling i vurdering i skolesektoren.

NIFU-rapport nr. 17/2010 Vurdering under Kunnskapsløftet. Forskningsrapport som dokumenterer endringer i læreres tenkning og praksis etter innføringen av Kunnskapsløftet. Fokuset på underveisvurdering blir positivt mottatt, men enkelte områder trenger fremdeles utvikling.

Fjørtoft, Henning: Videoforelesninger. Videoforelesninger fra NTNU om vurderingsteori og vurderingspraksiser.

Udir/Halbrend skule: Vurderingspraksis på ungdomstrinnet. Video fra klasserommet som viser VfL i norsk og matematikk. Elevene lager kriterier for muntlig presentasjon, og før– og etterprøver for å sette seg egne mål for læringen.

Udir/Halbrend skule: Skolevandring som utviklingsmetode. Video som viser hvordan skoleledelsen gjennomfører en skolevandring for å lære mer om godt arbeid med vurdering for læring i klasserommet.

Udir/Rosenvilde vgs: Fagsamtale som vurderingsform. Video fra klasserommet som viser hvordan to lærere samarbeider om fagsamtale som muntlig vurderingsform i samfunnsfag.

Udir/Strømmen vgs: Systematisk arbeid med vurdering og måloppnåelse ved skolestart. Video fra klasserommet som viser hvordan elevene må arbeide med kjennetegn og vurdering fra første skoledag

Udir/Gert Nygårdshaug: Tekstrespons og motiverende tilbakemeldinger. Video som viser hvordan forfatteren Gert Nygårdshaug arbeider med sine kriminalromaner. Han får respons fra sin forlagsredaktør som motiverer og som gjør at teksten kan forbedres.

Boge, M., Markhus, G., Moe, R., og Ødegaard, E. E. (2009). Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Boken vil være nyttig lesning for studenter og lærere på alle nivåer i ulike profesjonsutdanninger og for profesjonsutøvere.

Buland, T. og Sandvik, L.V. (red.) (2014). Vurdering i skolen: utvikling av kompetanse og fellesskap : sluttrapport fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Trondheim: NTNU Program for lærerutdanning og SINTEF Teknologi og samfunn. Rapporten presenterer resultatene av analysene i prosjektets tredje fase, i tillegg til den sammenfattende analysen av resultater fra hele prosjektet FIVIS, som har løpt fra 2011 til 2014. Resultatene fra FIVIS viser et mangfold i vurderingspraksis, både på kollektivt og på individuelt plan i norske skoler. Lærerens faglige og fagdidaktiske kompetanse har betydning for hvordan læreren forstår og operasjonaliserer arbeidet med vurdering. Lærere med svak faglig og fagdidaktisk kompetanse synes å ha utfordringer med å forstå og operasjonalisere vurdering for læring på en tilfredsstillende måte.

Dale, E..L. og Wærness, J.I. (2003). Differensiering og tilpasning i grunnopplæringa: rom for alle – blikk for den enkelte. Oslo: Cappelen. Forfatterne tar for seg prosjektet Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring, og dette er samlet sett det største pedagogiske utviklingsarbeid som noen gang er gjennomført i den videregående skolen.

Dale, E.L. (2008). Fellesskolen: skolefaglig læring for alle. Oslo: Cappelen. Representerer skolens utdanning et samfunnsproblem? I dag integreres alle elever i fellesskolen, men ikke alltid i gode skolefaglige læreprosesser. Resultatet er blant annet frafall og manglende kompetanseoppnåelse for elever i den videregående opplæringen.

Dale, E.L. og Wærness, J.I. (2006). Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget. Boka problematiserer forholdet mellom en uformell vurdering som fokuserer på individets framgang på den ene siden, og en formell vurdering som fokuserer på elevens grad av måloppnåelse på den andre.

Dobson, S., Eggen, A. og Smith, K. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Vurdering er et viktig pedagogisk verktøy alle lærere må kunne bruke for å fremme elevenes læring. Bokas hensikt er å utvikle leserens kunnskap om vurdering, både teoretisk og praktisk.

Dobson, S. og Engh, R. (red.) (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tema som drøftes er blant annet forholdet mellom kompetansemål i de enkelte fagene og en formativ vurderingspraksis, konsekvenser av ny vurderingsforskrift og relevante trender i internasjonal vurderingsforskning.

Dysthe, O. (2001). Mappemetodikk med sosiokulturell forankring. I Dysthe, O. (red): Dialog, samspel og læring. Oslo: Oslo: Abstrakt forlag. Boka vil være av interesse for alle som er opptatt av læring, kulturformidling, og kunnskapsutvikling og som ønskjer å få betre innsikt i kommunikasjons- og samspelsprosessar og korleis kvaliteten på dei kan forbetrast.

Eggen, A. B. (2011). Vurdering for skoleutvikling. Oslo: Gyldendal akademisk. Dette er en ressursbok for lærere og skoleledere som arbeider profesjonelt med utviklingsprosesser i skolen. Boken beskriver de bakenforliggende teorier i feltet og viser eksempler fra læreres og skolelederes arbeid med vurdering, samt historiske og samtidige trender nasjonalt og internasjonalt.

Elstad, E. og Turmo, A. (2008.). Læringsstrategier: søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Boken setter søkelyset på lærernes praksis. Den tar opp læringsstrategier knyttet til lesing, skriving og bruk av digitale verktøy, samt læringsstrategier knyttet til sentrale skolefag.

Engh, R., Dobson, S. og Høihilder, E.K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Boken kan brukes i arbeidet med planlegging og gjennomføring av forskjellige vurderingsformer, slik som mappevurdering, vurderingsdialoger, loggføring, alternative prøveformer og skriftlig og muntlig vurdering.

Engh, R. (2014). Elevvurdering. I M.B.Postholm & T.Tiller (red) Praksisrettet pedagogikk (s.130–147. Oslo: CappelenDamm. Elevvurdering har blitt ett av de viktigste temaene i norsk skoleutvikling de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig at man har erkjent at det er ønskelig å forskyve fokus fra en summativ vurderingspraksis der læreren ser tilbake på det eleven hittil har lært, til en formativ vurderingspraksis som peker framover mot det arbeidet som skal gjøres for at elevene skal nå læreplanens kompetansemål. Forskning har vist at norske elever har et større læringspotensial enn det de tar ut i skolen, og at en formativ vurderingspraksis vil bidra til mer effektiv læreprosess og et bedre læringsutbytte. I dette kapitlet viser vi hvordan en slik praksis kan utvikles. Elevenes læring skal alltid vurderes i lys av kompetansemåla i læreplanene for fag, derfor trenger lærere å ha så god innsikt i læreplaner at de skaper et læringsmiljø der helhet, sammenheng, motivasjon og meningsskaping preger det daglige arbeidet. En formativ vurderingspraksis er en nødvendig del av et slikt læringsmiljø.

Engh, R (2011). Vurdering for læring i skolen. På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Boka viser hvordan vurdering integrert i daglig undervisning kan bidra til å øke elevenes trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Den gir retningslinjer for hvordan lærere kan arbeide med vurdering, samt ideer og verktøy som kan prøves ut. Boka er beregnet for lærere i grunnskole og videregående skole.

Fjørtoft, H. (2009). Effektiv planlegging og vurdering: rubrikker og andre verktøy for lærere. Bergen: Fagbokforlaget. "Effektiv planlegging og vurdering" er en innføring i systematiske verktøy for planlegging, læring og vurdering. Boka er beregnet på lærere, skoleledere og lærerstudenter.

Fjørtoft, H., & Sandvik, L.V. (2016). Vurderingskompetanse i skolen. Praksis, læring og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Vurdering kan både forsterke og forstyrre læring, og god vurderingskompetanse er viktig i alle fagene i skolen. Med utgangspunkt i den nasjonale satsningen «Vurdering for læring» viser Vurderingskompetanse i skolen hvordan:

• man kan utvikle forståelsen av vurdering i skolen
• man kan lede utviklingsarbeidet
• elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og foreldre kan involveres i skolens vurderingskultur. 

Forfatterne illustrerer sentrale prinsipper og begreper innen vurdering med rike eksempler fra undervisning og skoleutvikling på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående opplæring. De har et praksisnært perspektiv, og beskriver og forklarer hvordan de ulike aktørene tenker, handler og lærer sammen. Forfatterne viser også hvordan arbeidet påvirker skolen som organisasjon og skolesystemet som helhet. Boken er skrevet for forskere og andre som arbeider med vurdering i skolen. 

Frost, J. (red.) (2009). Evaluering i et dialogisk perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk. Evaluering er en felles oppgave for elever og lærere, og det er viktig å fastholde det dialogiske perspektivet. Forfatterne behandler evalueringsbegrepet både teoretisk og praktisk og de diskuterer forskjellige oppfatninger av begrepet og de konsekvenser for praksis de forskjellige oppfatningene kan medføre.

Gamlem, S.T.M. (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk. Vurdering for læring som arbeidsmåte er tatt i bruk ved mange norske skoler. Dersom denne arbeidsmåten skal kunne fremme elevenes læring på en god måte, er det viktig at lærere er bevisste på hvordan tilbakemelding brukes. Denne boken presenterer den innsikten vi har om tilbakemelding og effektiv læring i dag. Den tar opp spørsmål knyttet til typer av tilbakemelding, hvordan og hvorfor tilbakemelding er nyttig for lærere og elever og hva som kjennetegner god tilbakemelding for læring og utvikling.

Gustafson, T., og Sevje, G. (red.) (2011). Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse. Videregående opplæring. Oslo: Pedlex. Norsk skoleinformasjon. Boka tar for seg lokalt læreplanarbeid og underveisvurdering. Forfatterne presenterer mange ulike forslag til kjennetegn på måloppnåelse og viser hvordan vi kan bruke kjennetegnene i underveisvurdering av elevene og lærlingene i videregående opplæring.

Haugaløkken, O, Evensen, L.S, Hertzberg, F. og Otnes, H. (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring.  Oslo: Universitetsforlaget. "Tekstvurdering som didaktisk utfordring" er en faglig og forskningsmessig oppdatert bok for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere om vurderingsproblematikk knyttet til både skriftlige og muntlige tekster.

Helle, L. (2007). Læringsrettet vurdering. Oslo: Universitetsforlaget. Denne boka retter seg mot lærerens praksis og problematiserer ulike vurderingsutfordringer som lærere står overfor. Elevbesvarelser og situasjoner fra grunnskolen blir gjort til gjenstand for analyse og drøfting.

Hopfenbeck, T.N. (2014). Strategier for læring: om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget. Hvordan skal elevene lære å regulere sitt eget læringsarbeid? Denne boka viser hvordan læreren kan hjelpe eleven til selvregulering, og forfatteren hevder at dette er noe av det viktigste skolen kan arbeide med. Her støtter hun seg blant annet på forskningen til The Assessment Reform Group i England og John Hatties metastudie. Boka er først og fremst skrevet for grunnskolelærerstudenter på 5.-10. trinn, men den egner seg også for lærere og skoleledere som arbeider aktivt med vurdering for læring i skolen.

Høihilder, E. K. (2008). Elevvurdering: en metodebok for lærere. Oslo: Pedlex. «Elevvurdering. Metodebok for lærere i grunnskolen» gir konkrete innspill til arbeidet med systematisk og helhetlig vurdering på 1.–10. trinn. Den nye utgaven inneholder henvisninger til de nyeste forskrifter og offentlige dokumenter.

Høihilder, E. K. (red.) (2009). Elevvurdering: metoder for ungdomstrinnet og videregående opplæring. Oslo: Pedlex. Boka gir en oversikt over vurderingsmetoder i underveis– og sluttvurdering. En rekke bidragsytere i PPU–utdanningen og lærere i skolen gir forslag til metoder for elevvurderingspraksis på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Metodene følges opp av konkrete forslag til framgangsmåter.

Høihilder, E. K. (2011). Elevvurdering: metodebok for lærere i grunnskolen. Oslo: Pedlex Skoleinformasjon. «Elevvurdering. Metodebok for lærere i grunnskolen» gir konkrete innspill til arbeidet med systematisk og helhetlig vurdering på 1.–10. trinn. Den nye utgaven inneholder henvisninger til de nyeste forskrifter og offentlige dokumenter.

Høines, J. H. (2009). Elevvurdering i Kunnskapsløftet. Haugesund: Vormedal. "Elevvurdering i kunnskapsløftet" er en bok om individuell vurdering av elever fra første klasse til de avslutter videregående opplæring. Boken er basert på de nye forskriftene fra Kunnskapsdepartementet som trådte i kraft i august 2009. 

Jensen, R. (2015). Elevsamtalen, læringsdialog og vurdering. Oslo: Gyldendal akademisk. Forfatterne tar for seg dialogen som læringsfremmende faktor og viser hvordan læringsdialog i det daglige kan settes i sammenheng med prinsippene for læringsfremmende vurdering, elevsamtalen og kontakten med foresatte i et langsiktig perspektiv. Skolens personale opplever en stor dokumentasjonsbyrde, og da kan det være utfordrende å organisere de ulike elementene til en læringsfremmende helhet, slik at praksisen ikke bare utvikles til ritualiserte handlinger. I denne boken gir forfatterne deg eksempler på hvordan du kan gjøre dette.

Lassen, L. og Breilid, N. (2010). Den gode elevsamtalen. Oslo: Gyldendal akademisk. Forfatterne tar for seg rammene for elevsamtaler, gjør rede for aktuell teori om vekst hos barn og unge, og viser gjennom eksempler hvordan lærere kan påvirke vekst i praksis.

Limstrand, K (red.) (2010). Elevsamtalen. En metodebok for lærere. Oslo: Pedlex. Første del av boka inneholder definisjoner, presiseringer og teoretisk bakteppe for elevsamtalen som virkemiddel i læringsprosessen. Siste del av boka har metodiske presentasjoner for de ulike trinnene i grunnopplæringa.

Mæland, I. og Hauger, B. (2008). Anerkjennende elevsamtaler. Arbeidsinstituttet i Buskerud. Sareptas AS. Boka "Anerkjennende elevsamtaler" gir metoder for reell elevmedvirkning i arbeidet med karriereplanlegging og forebygging av frafall i opplæringen.

Pedlex Norsk skoleinformasjon (2011). Opplæringslova og forskrifter 2011. Med forarbeid og kommentarer. Oslo: Pedlex. Boka er en komplett, oppdatert utgave av lov og forskrifter. Utdrag fra forarbeid og kommentarer fra stortingsbehandlingen er knyttet opp mot den enkelte paragraf, og det henvises fra enkelte paragrafer til aktuelle rundskriv.

Pedlex. Norsk skoleinformasjon (2011). Vurdering i videregående opplæring. Heftet tar blant annet opp hensikten med vurdering og gir en oversikt over elevenes rettigheter og plikter.

Postholm. M.B. (2012). Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. For å ivareta elevers læring må også lærere fortsette sin læring. Hvordan skal man oppnå at lærerne utvikler sin kompetanse og profesjonalitet? Hvordan unngå at lærere stopper opp i sin utvikling . og begynner å gjenta seg selv år etter år? Denne boken handler om læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Boken er inndelt i to deler. Innledningsvis gis det en oversikt over hva nasjonal og internasjonal forskning sier om læreres læring, både i formell videreutdanning og i skolen. Fordi læreres utvikling henger nøye sammen med hvordan skolen ledes, rettes oppmerksomheten mot tre ulike former for ledelse: «instructional leadership», transformasjonsledelse og distribuert ledelse. Del 2 tar for seg et bredt spekter av utfordringer på praksisfeltet: Hvordan opplever læreren sin egen læring under videreutdanning? Hvilke nettverk bruker nyutdannede lærere for å utvikle seg som lærere? De fleste skoler har tilpasset seg den digitale hverdagen, men hvorfor det er store forskjeller i bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen? En studie av ekstern skolevurdering som en del av skolens utviklingsarbeid presenteres også. Ulike utfordringer knyttet til kunnskaps- og profesjonsutvikling drøftes, med fokus på teoriens rolle i kunnskapsutviklingen. Bokens siste kapittel retter fokus mot skolelederen og forholdet mellom lærere og rektor. Boken henvender seg til lærere, skoleledere, studenter og forskere. Forhåpentligvis kan boken fungere som tankeredskap for alle som er opptatt av læreres læring, ledelse og utvikling i skolen. 

Postholm, M.B. & Dag Ingvar Jacobsen (2011). Læreren med forskerblikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Boken er en innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. De mest brukte former for informasjonsinnsamling - observasjon, samtale og spørreskjema - fremstilles på en praktisk, men samtidig kritisk måte. Boken omhandler også systematisk analyse av innsamlet informasjon, både kvantitativ og kvalitativ. Videre gis et innblikk i hvordan undersøkelser kan presenteres muntlig og skriftlig i rapporter og oppgaveinnleveringer, hvordan etiske prinsipper kan ivaretas, og hvordan kvalitet kan fremmes i hele undersøkelsesprosessen. Boken legger vekt på hvordan kommende lærere systematisk kan undersøke og lære av skolehverdagen. Koblingen mellom praksis og et forskerblikk på egen hverdag står helt sentralt. Boken tar til slutt opp hvordan lærere i team og som en del av en organisasjon kan utvikle forståelse for hverandres og egen praksis. Læreren med forskerblikk henvender seg først og fremst til lærerstudenter, men også til lærere, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å undersøke og lære av skolehverdagen.

Sandvik, Lise (2011). Via mål til mening. En studie av skriving og vurderingskultur i grunnskolens tyskundervisning (Doktoravhandling, NTNU, Trondheim). Studiens overordnede hensikt er å bidra til økt forståelse omkring sammenhengen mellom vurdering og skriving i fremmedspråkundervisningen. Det er særlig vurdering som læringsfremmende verktøy med tanke på elevenes utvikling av skrivekompetanse som er studiens fokus. Studien har både et elev- og lærerperspektiv, men særlig kommer lærerens vurderingskompetanse og betydningen av denne i elevenes læringsprosess til syne.

Saaby, M. (red.)(2009). Vurdering i grunnskolen. Oslo: Pedlex. Norsk skoleinformasjon. Heftet egner seg til bruk i skolens lovpålagte informasjonsarbeid knyttet til vurdering. Heftet anbefales til foresatte, elever, lærere og skoleledere.

Skjetne, I. (2010). Mappevurdering i praksis – en lærings- og vurderingsform. Oslo: Pedlex. Norsk skoleinformasjon. Heftet omhandler mappevurdering som lærings- og vurderingsform. Det gir en kort innføring i teoriene rundt bruk av mappevurdering, og hvordan en kan legge til rette for bruk av dette i praksis.

Slemmen, T (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Denne boka gir en teoretisk innføring i hvordan du kan tilrettelegge for dette i praksis. Det introduseres ti veiledende prinsipper som tar for seg hvordan vurdering kan brukes som et redskap for læring, og dette illustreres med praktiske eksempler frå Norge, England og Canada.

Streitlien, Å. (2009). Hvem får ordet og hvem har svaret?: om elevmedvirkning i matematikkundervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. Boken viser hvordan denne samhandlingen kan foregå for at elevene skal kunne oppleve mestring i matematikk, og den tar utgangspunkt i elevenes eget matematikkspråk. Bokens målgruppe er lærerstudenter og lærere som underviser i grunnskolen.

Taasen, I., Havnes, A. og Lauvås, P. (2004). Mappevurdering – av og for læring: med eksempler fra helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal akademisk. Forfatterne beskriver mappe som for strukturering av læring og undervisning, og når mappe brukes innføres ofte nye måter å arbeide på for studenter og lærere.

Tveit, S. (red.) (2007). Elevvurdering i skolen: grunnlag for kulturendring. Oslo: Universitetsforlaget. I denne boka bidrar en rekke fagfolk med forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om elevvurdering. Til sammen tegnes det et bilde av den norske vurderingstradisjonen, og forfatterne anbefaler en rekke tiltak for en ny kultur for elevvurdering.

Faglitteratur på engelsk

Gardner, John (red.) (2010) Developing Teacher Assessment. Birkshire: Open University Press.