SKUP – Forskning – Institutt for lærerutdanning
SKUP: Skoleeierskap og utdanningspolitikk
Forskningsgruppen SKUP skal fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan skoleeierskapet påvirker og bidrar til samhandling og organisasjonsbygging. Gruppen skal utvikle forskningsbasert kunnskap om skoleeierskap og samarbeidskonstellasjoner. Forskningsgruppen vil inkludere ansatte, masterstudenter, stipendiater og postdocs. Gruppen har som hovedhensikt å utvikle forskningsprosjekter som setter søkelys på skoleeierskap som et mangesidig samfunnsoppdrag.
Kommuner og fylkeskommuner har siden millenniumskiftet fått et tydeligere delegert ansvar for opplæringen gjennom nasjonale styringssystemer (Nasjonalt kvalitetssystem) (Mausethagen, Prøitz &Skedsmo, 2018). Begrepet skoleeier vokste fram fra tidlig 2000-tall (Møller & Skedsmo, 2013, p. 70).
Feltet skoleeierskap og ledelse av skoler er gjenstand for politisk utvikling slik det ble fremsatt i avtalen «Tid til ledelse[1]» fra 1996, referert i NOU 22 1996:22 (Paulsen, 1999). I denne avtalen ble skoleeier gitt økt frihet til å etablere og organisere lederstrukturer i den enkelte skole etter lokale behov.
Begrepet skoleeier er ikke entydig definert og brukes om to ulike ansvars- og forvaltningsnivå i skolesektoren:
- Politisk: folkevalgte politikere som pr definisjon eier skolene i en formaljuridisk forstand.
- Administrativt: faste ansatte med særlig kompetanse innenfor skole og oppvekstsektoren som ut fra delegert ansvar fra politisk nivå utøver skoleeierskapet i det daglige.
Skoleeierbegrepet innebærer en tydelig ansvarsfordeling mellom staten og kommune - og fylkessektoren med mål om å sikre kvalitet i grunnopplæringen.
Forskergruppen har fokus på skoleeierskap i en vid forstand. Med dette perspektivet legger gruppa vekt på koblinger mellom samfunnets utdanningsbehov samt politiske beslutninger som grunnlag for prioriteringer og satsinger i skole og utdanning (Paulsen 2019).
Forskningsgruppa SKUP består av ansatte ved FYSU/ILU, NTNU, og eksterne samarbeidspartnere som ønsker å knytte sin forskning til førnevnte tematikk. Ett mål for forskningsgruppa er å styrke deltakernes innsikt i og kompetanse på et kunnskapsområde det er forsket lite på.
Forskningsgruppa skal være et kreativt forum der man blant annet kan:
- etablere prosjektsamarbeid
- dele erfaringer og kunnskap
- diskutere prosjektskisser, utkast til konferanseinnlegg eller artikkelutkast
- arbeide med konferansebidrag