Denne forskningsgruppa ser på naturfaglig literacy i skole og lærerutdanning – både grunnutdanning og etterutdanning. Vårt overordnede mål er å fremme elevers naturfaglige literacy ved å jobbe med elever i skolen, lærerstudenter og lærere i skolen. Eksempler på fokusområder for forskningsgruppa er utforskende arbeidsmåter, utforskende samtale, skriving i naturfag, relevans i utdanningen, kritisk tenkning, utdanning for bærekraftig utvikling og sosiovitenskapelige problemstillinger. Forskningsgruppa er en del av det større literacymiljøet ved ILU, NTNU.

Tidligere og pågående internasjonale og nasjonale prosjekter

• Forskerspirer med leselyst og skrivekløe (HiST), 2009 - 2013. I samarbeid med Universitetet i Oslo, Naturfagsenteret (Forskerføtter og leserøtter, Utdanning 2020-prosjekt).
• PRIMAS – Promoting inquiry in mathematics and science education across Europe, 2010-2013. EUs 7.rammeprogram. Koordinator: University of Education Freiburg, Germany (Prof. Katja Maass).
• MaSciL - Mathematics and Science for life, 2013-2016 (FLT: ledet WP9 “Teacher communication”). EUs 7.rammeprogram. Koordinator: University of Education Freiburg, Tyskland (Prof. Katja Maass). Mascil (Norge). Mascil (internasjonalt).
• FaSMed – Formative Assessment in Science and Mathematics Education, 2014-2016 (FLT: ledet WP5 “Cross country case study analysis”). EUs 7.rammeprogram. Koordinator: Newcastle University, UK.
• IncluSME - Intercultural learning in mathematics and science initial teacher education, 2016-2019, ERASMUS+ (ILU: ledet Intellectual Output 11 “Intercultural science learning outside of school”). Koordinator: International Centre for STEM Education.
• MasDiV - Supporting mathematics and science teachers in addressing diversity and promoting fundamental values, 2017-2019. ERASMUS+. Koordinator: International Centre for STEM Education. Forskningsgruppa bidro med medlemmer til European Advisory and Impact board.
• ENSITE - Environmental Socio-Scientific Issues in Initial Teacher Education, 2019-2022 (ILU: leder IO9 Designing a SSI lesson, example of plastic waste). Strategic Partnership, EUs Erasmus+ program. Koordinator: International Centre for STEM Education.
• Girls4STEM – GEM - Empower Girls to Embrace their Digital and Entrepreneurial Potential. Pilot project Girls 4 STEM in Europe, 2020-2021, EU-midler, action: . Koordinator: International Centre for STEM Education.
• CriThiSE - Critical Thinking in Sustainability Education, NFR (FINNUT), 2020-2023. Call: Collaboration projects on societal challenges and business development. Koordinator: NTNU, ILU, Ragnhild Lyngved Staberg.
• MOST - Meaningful Open Schooling Connects Schools To Communities, 2020-2023 (ILU: leder WP4 School Cooperation Projects). Horizon 2020, Science with and for Society. Koordinator: International Centre for STEM Education.

Et utvalg masteroppgaver veiledet av medlemmene

• Eivind Alvestad. 2011. Forskerspiren i skolens naturfag : læreres oppfatning og implementering av et hovedområde i Kunnskapsløftet.
• Ida Sofie Johansen. 2012. Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag: læreres oppfattelse og håndtering av lesing i naturfag på ungdomstrinnet.
• Tone Birgitte Troli. 2013. Lesing av den naturfaglige teksten. En kasusstudie med fokus på sammenheng mellom lærers leseopplæring og elevers leseprosess i naturfag.
• Solveig Aanensen Bærøy. 2014. «Nature of science» i klasseromssamtalen. En kasusstudie med fokus på hvordan lærer framstiller naturfagenes egenart på mellomtrinnet i prosjektet Forskerføtter og leserøtter.
• Gro Lauvås Løkken. 2014. Kobling av naturfaglige ideer og elevenes erfaringer i en utforskende klasseromsamtale. En studie av lærerens kommunikasjon.
• Oda Saltnes. 2015. Skal alle maurene sove der? En studie av hvilke spørsmål elever stiller til lærer når naturfagundervisningen er flyttet ut i naturen.
• Silje Collin. 2015. Nivådifferensiert naturfagundervisning - En studie av hvordan nivådifferensiert naturfagundervisning påvirker lavtpresterende elevers opplevelse av læring, akademiske selvoppfatning, motivasjon, læringsmiljø og undervisning i naturfag.
• Ingvil Haugaard. 2015. Holdningsskapende naturfagundervisning for bærekraftig utvikling.
• Ida Elisabeth Finstad. 2017. En bærekraftig verden – vår fremtid. En kasusstudie av hvilke holdninger et undervisningsopplegg som tar for seg bærekraftig utvikling har gitt elever.
• Magnus Hugdahl. 2017. Læringsutbytte av dybdelæring. En kvalitativ studie av elevers begrepsforståelse etter et dybdeundervisningsopplegg.
• Julia Kulseth. 2017. Blomster og pollinering: betydning av konkretisering i alternativ læringsarena for elevers læring.
• Marthe Trønnes. 2017. Begrepssystemer i biologi. En kasusstudie av en lærers undervisning og elevers forståelse av sammenhenger mellom begreper i biologi.
• Linda Johnsen. 2018. En undersøkelse av kvaliteten i elevrapporter før og etter et undervisningsopplegg i biologi.
• Trond Brage Kosberg. 2018. Elevers forståelse av begrepet bærekraftig utvikling.
• Tonje Lerfald Nilssen. 2018.  Kunnskap om biodiversitet blant ferske lærerstudenter i naturfag - og betydningen oppvekststed og faglig fordypning i biologi har for kunnskapsnivået.
• Rune Ratdal, 2018. Mascil. Et profesjonsutviklingsprogram. En kvalitativ studie av skolers implementering av utforskende arbeidsmåter i matematikk og naturfag.
• Margrete Bakklund. 2019. Elevers forståelse av begrepene næring og næringsstoffer i forbindelse med vekst hos planter.
• Stine Døsvik. 2019. Scaffolding i naturfagsundervisningen.
• Mari J. Pukstad. 2019. Studenters erfaring med Team basert læring.
• Ane Strandli Vie. 2019. Bruk av elevtegninger i naturfagsundervisningen.
• Marit Vikmark. 2019. «Epler henger i trær». En kvalitativ studie om kritisk tenkning i naturfag
• Mari Smevoll. 2020. Oppsummering i utforskende arbeid i naturfag. En undersøkelse av hvordan lærere gjennomfører oppsummering i utforskende arbeid.
• Kristine Bredal Lyngstad. 2020. Spørsmålsstilling ved utforskende arbeid i naturfag.
• Kristin Langemyhr Samdal. 2020. NM i klima – veien til økt handlingskompetanse?
• Lena Martine Sagen. 2021. Kritisk tenkning i naturfaglig bærekraftperspektiv, - En studie om yngre elevers forståelse av argumentasjon og kildekritikk.
• Hanne Valde Thu. 2022. Kontekstbasert undervisning for bærekraftig utvikling.
• Malin Evita Efteland og Ingrid Tønder. 2022. Debatt som metode for å utvikle
  elevers kritiske tenkning i naturfag. En litteraturstudie.
• Vilde Halveg Tønnesen. 2022. Utforskende naturfag og elever med stort læringspotensial. En litteraturstudie om betydningen av utforskende naturfag for læring og motivasjon.
• Øistein Villa Rikheim. 2022. "Jeg satt og tenkte på: hva er det jeg egentlig gjør selv?"