Bakgrunn

I januar 2002 overtok den norske stat sykehusene i Norge. Med det fikk staten et overordnet ansvar for spesialisthelsetjenestene og da også ansvar for å ta hånd om arkivmateriale fra disse tjenestene. Lite har før det blitt avlevert til det statlige Arkivverket, og pasientjournalen som historisk kilde er bare beskjedent utforsket og benyttet i forskningssammenheng.

Arkivene fra spesialisthelsetjenestene er så omfattende at Stortinget besluttet å opprette en egen institusjon – Norsk helsearkiv (NHA) – for å digitalisere og ta vare på arkivene. Slik planene for NHA foreligger i dag, er ikke tanken at institusjonen skal drive egen, selvstendig forskningsaktivitet knyttet til det materiale den forvalter. Det er det i stedet forskningsmiljøene som skal gjøre, og ett forskningsmiljø er under oppbygging ved program for arkiv og samlingsforvaltning, Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Pasientjournalen

De første pasientjournalene dukker opp på norske sykehus på 1820-tallet. Internasjonalt finnes det eldre eksempler, men systematisk samling av pasientdata i form av sykejournaler etableres som resultat av dyptgående endringer i medisinfaget selv. Det vi da snakker om, er den prosess der medisinfaget reorganiseres på et nytt vitenskapsteoretisk grunnlag gjennom etablering av mikrobiologien og bakteriologien. Sykdommen blir dermed monokausal og gjør pasientjournalen til et egnet verktøy i bekjempelsen av sykdom generelt. Vi har dermed serier av pasientjournaler i Norge som strekker seg ca. 200 år tilbake i tid. For å kunne utnytte dette materialet i forskningssammenheng er det nødvendig å ha oversikt over hvordan pasientjournalen har utviklet seg over tid, hvilke vitenskapelige, sosiale, faglig og økonomiske forhold den inngår i og reflekterer. Mens de første pasientjournalene vi kjenner fra Norge ble skrevet av leger på latin og dermed stort sett var tilgjengelig for leger med latinkunnskaper inngår dagens elektroniske pasientjournal (EPJ) i en helt annen relasjon med pasienten selv og det hjelpeapparatet hun møter i spesialisthelsetjenesten. En bedre forståelse av hvilke kontekster pasientjournalen inngår i, er en forutsetning for en bredere utnytting av denne type kildemateriale i blant annet medisinsk forskning.

Problemstillinger

Forskningsgruppen tar sikte på å komme raskt i gang med arbeidet. Målsettingen er å publisere artikler på ulike, avgrensede forskningstema. Eksempler kan være: Hvorfor pasientjournal? Periodisering av pasientjournalens utvikling. Teknologiske endringer med konsekvenser for pasientjournalens innhold, utforming og funksjon. Strukturrasjonaliseringen av spesialisthelsetjenesten og konsekvenser for pasientjournalens proveniens.