Over 50% av ungdommene i videregående opplæring velger yrkesopplæring. Norge vil i løpet av de kommende årene savne en betydende andel utdannede fagarbeidere. Sett i dette perspektiv er frafall fra yrkesopplæring et problem og frafall i den videregående yrkesopplæringen er tett knyttet til foreldres utdannings bakgrunn. Blant annet er det mindre enn 30% av gutter med foreldre med grunnskoleutdanning som fullfører opplæringen på normert tid. Samme mønster finner man blant minoritetsungdom (SSB, 2022). Ikke bare er inkludering i yrkesutdanning knyttet til bakgrunnsvariabler som sosioøkonomi, kjønn og etnisitet, men også til andre faktorer relatert til det spesifikke området, som regionale utdanningsnivåer, arbeidsledighet, bedriftsstruktur i området og urban eller rural beliggenhet (Hovdhaugen & Skåholt, 2019; Simson, 2014).

Organisatorisk må den yrkesfaglige utdanningen forholde seg til slike områdespesifikke faktorer, men er også påvirket av internasjonale og nasjonale regulative institusjoner som for eksempel økonomi, arbeidsmarked og politikk. Det lokale VET-systemet (Vocational Education and Training System) er en kompleks organisatorisk enhet som består av blant annet skole, opplæringskontor og bedrifter og alle de funksjoner der imellom. Med tanke på regionale forskjeller i gjennomføringsnivåer på yrkesfaglig utdanning er det grunn til å tro at disse VET systemene dels må håndtere forskjellig press fra omgivelsene og dels organiserer seg på forskjellige måter. Vi er særlig interessert i overgangene mellom skole og læreplass, samt læreplass og arbeidsliv. I samarbeid med en Fylkeskommunen er det overordnede målet i dette prosjektet å gjennomføre flere case-studier av hvordan slike VET-systemer jobber for å fremme inkludering og motvirke marginalisering fra utdanning og videre yrkesliv.

I dette prosjektet studerer vi derfor hvordan ulike norske yrkesfaglige systemer, inkludert skole, opplæringskontor og lærlingplass organiserer seg for å møte elever og lærlinger med ulik sosial bakgrunn. Vi fokuserer på hvordan de yrkesfaglige systemene samarbeider om elevene i overgangene mellom skole og yrkesliv samt i hvilken grad organiseringen av systemet bidrar til å minske risiko for marginalisering gjennom frafall. Gjennom mixed method søker vi dybdekunnskap om yrkesfaglige systemers design og hvilke muligheter og utfordringer de har relatert til å håndtere sosial ulikhet, i ulike regioner og innen forskjellige utdanningsretninger knyttet til vgs. Vi interesserer oss for hvordan de forskjellige profesjonene som arbeider innen skole, opplæringskontor og bedrift jobber for inkludering samt hvordan elevene og lærlingene opplever systemene. Vi undersøker også hva utfallet av forskjellig organisering blir gjennom å bruke utvalgte variabler om overganger fra fylkeskommunenes statistikk.