Mesterlæren som læringsform er en strukturert tilnærming i å overføre direkte kunnskap innen kunst og håndverksfaget. Tradisjonelt bygger systemet på at en lærling jobber under tilsyn av en erfaren mester. Den formelle veiledningen gir en strukturert tilnærming og læring med evalueringsmetoder skjer ofte gjennom en definert periode i opplæringen. Dette skiller seg fra uformell læring, som kan være mer selvstyrt og mindre strukturert. Mesterlæren legger vekt på direkte veiledning, innføring i verktøy og materialer, demonstrasjon av teknikker og prosedyrer, og gir eleven/ lærlingen praktisk erfaring. Denne formen for veiledning og læring gir utøveren en dyp ferdighet og forståelse i kunst og håndverksfaget. 
Mange i dagens skole og lærerutdanninger (kunstfagene) er skeptiske til den tradisjonelle mesterlæren. Hva er argumentene for dette - og hvordan kan vi forstå denne holdningen? Dette prosjektet har et motsatt utgangspunkt: Hva kan dagens skole lære fra den undervisningen i det tradisjonelle verkstedet og mesterlæren? Hvordan kan disse måtene å lære på knyttes sammen? 

Argumenter mot den tradisjonelle mesterlæren i dagens utdanningssektor er bl.a. at mesterlæren mangler en standardisert tilnærming til undervisning, noe som kan føre til manglende konsistens i opplæringen. En annen kritikk er at mesterlæren kan begrense ulike læringsstiler eller behov blant elevene. Det hevdes bl.a. at moderne pedagogiske metoder kan tilpasses bedre for å støtte ulike typer elever. Dagens formaliserte undervisningssystem søker ofte å tilpasse seg ulike læringsstiler, f.eks. estetisk læring gjennom sansene (visuell, auditiv, haptisk eller kinestetisk sans), for å imøtekomme varierte behov blant elevene. Andre igjen mener kanskje at mesterlæren er for rigid, og fokusere for mye på tradisjon, noe som begrenser elevenes kreativitet. Moderne undervisnings-metoder vektlegger ofte eksperimentering, selvutfoldelse og personlig kreativitet. En kunstlærer ved en lærerutdanning kan for eksempel argumentere for at mesterlæren ikke gir rom nok for studenter til å utforske moderne eller abstrakte uttrykksformer, eller være bekymret for at mesterlæren ikke gir tilstrekkelig støtte for elever som lærer best gjennom teoretisk innsikt. Holdningen kan nok forklares på flere måter, men en årsak er trolig at utdanningssystemet (samt lærere og lærerutdannere) har et sterkere teoretisk fokus eller en annen pedagogisk og didaktisk tilnærming på hva som er viktig for dagens elever. Noen vurderer mesterlæren for lite tilpasset dagens «mangfoldige klasserom».

Men selv om moderne utdanningssystemer (PISA) vektlegger standardiserte metoder og evalueringer for å sikre at alle elever blir utsatt for en lik læringsopplevelse finnes det velprøvde og anerkjente metodologier som "rhizomatisk læring" eller "praksis-ledet forskning" som er nært knyttet opp til mesterlæren og som er velegnet til å forene begge tilnærmingene.

Med dette som tema og bakgrunn er forskningsprosjektets målstilling å løfte fram betydningen av å lære gjennom praksis, mester-lære og verkstedene. Vi ønsker å se på mesterlæren og verkstedet som navet i praktisk skapende arbeid i skole og innen lærerutdanningen (utgangspunkt i kunst og håndverksutdanningen). Verkstedene har betydning som laboratorium for opplæring og skal i vår sammenheng forstås som ulike arenaer for læring-, danning-, og opplevelser. Det kan være det klassiske verkstedet på skolen, gjenstander, konstruksjoner eller historiske bygningsmiljøer på et museum eller skogen. Vi er interesserte i å undersøke hva verkstedene tilbyr som laboratorium og læringsarena? Hva slags materialer og verktøy bør verkstedene by på? Det kan også være av interesse å se nærmere på hvordan verkstedet ved skolene faktisk er organisert, hvem bruker dem – eller hvem som har ansvar og hvordan de ivaretas? Hva skjer når uterommet eller skogen blir et verksted og laboratorium for læring? Hvordan kan verkstedene fortelle om undervisningen før eller hvordan rigges et verksted slik at det klør i skapertrangen? Det er også et delmål å se nærmere på hvilke muligheter og utfordringer digital kompetanse, maskiner og KI har for slik læring, kunnskapsutøvingen og verksted-praksisen? Hvordan kan det å øve opp manuelle ferdigheter og forståelse i håndverk knyttes opp til dette?

Målet med dette strategiske forskningsarbeidet er bl.a. å følge opp læreplanen i kunst og håndverk, LK20 med utgangspunkt i at kunst og håndverksfaget skal være et skapende og praktisk kulturfag som bygger på læreren både innehar undervisning-, kunsthåndverker- og utforskning/ forskerkompetanse. En ph.d.-stilling er tenkt involvert i forskningsprosjektet der praksisnære forsknings- og læringsmetoder skal utforskes.