Læreverk for fremmed- og andrespråksundervisning representerer ikke bare tilsynelatende legitim(e) kunnskap(er) om verdenen (Canale, 2023), men de kan også forstås som kontaktsoner (Pratt, 1991) der spørsmål om fellesskap og identitet forhandles på en spesielt tydelig måte. Ved hjelp av anerkjennelse gjennom representasjon (Crenshaw, 1991; Fraser, 2005) har slike læreverk potensialet til å bidra til en rettferdig transformasjon av samfunn.

Forskningen viser imidlertid at de fleste læreverk for språkfag ikke oppfyller kravene til en anti-diskriminerende og inkluderende opplæring (Koreik & Fornoff, 2020; Risager, 2023; Zhang et al., 2024). Mine forskningsspørsmål er derfor: Hvilke representasjoner av fellesskap utvikles i nyere læreverk for tysk og norsk som fremmed- og andrespråk? Hvilke relasjoner etableres mellom disse representasjonene? Og i hvilken grad oppfordrer læreverkene elevene til å stille spørsmål ved dem og til å modifisere dem? Dette forstås som en forutsetning for å kunne utvikle kritisk mangfoldskompetanse (Steyn & Vanyoro, 2023; Zabel, 2024).

Med tanke på metodologisk transparens og stringens kombinerer jeg multimodal kritisk diskursanalyse (Canale, 2023; Kress & van Leeuwen, 2021; Mullet, 2018; Weninger, 2021) med kodingsprosedyrene som er utviklet innenfor Grounded Theory (Postholm, 2019). Arbeidet mitt bidrar til disse forskningsbehovene (Zhang et al., 2024): Jeg undersøker læreverkenes ulike modaliteter i forhold til hverandre, ikke bare hver for seg; jeg har en interseksjonal tilnærming til fellesskap og identitet, og jobber med interseksjoner av blant annet race, etnisitet, land, religion, klasse, gender og (dis)ability; og jeg tar også for meg tilknytninger som går utover den typiske referanserammen av nasjonale (mål)kulturer.