Bevegelsesanalyse og tidlig diagnostikk av cerebral parese

​​​​​For tidlig fødte barn og andre barn som har vært syke i nyfødtperioden, kan ha økt risiko for ulike typer hjerneskade; bl.a. cerebral parese (CP).

Les mer om Bevegelsesanalyse og tidlig diagnostikk av cerebral parese

Hud-mot-hud til nyfødte

Hva er best? Hudkontakt eller kuvøse for svært premature barn født 12 til 8 uker før fullgått svangerskap.

Tidlig hudkontakt er viktig for nyfødte barn og de bør helst legges inntil moren umiddelbart etter fødselen. Den første timen er beskrevet som en "tidlig sensitiv periode" hvor første kontakt mellom mor og barn etter fødselen etableres. Hudkontakt er også beskrevet å gi bedret hjerte- og lungefunksjon, bidra til tidlig amming og styrke båndene mellom mor og barn. Dette gjelder både for barn født til termin og for tidlig fødte, men om dette kan gjøres for svært premature er ikke kjent.

Ved St. Olavs hospital, Drammen sykehus og Sørlandet sykehus, Kristiansand forskes det på om hudkontakt bør velges foran kuvøse også for svært for tidlig fødte barn (født 12-8 uker før fullgått svangerskap). I den pågående studien undersøkes det om tidlig hudkontakt i stedet for kuvøse er trygt for barnet og om det har effekt på mor og barn både på kort og lang sikt. Vi håper at denne studien vil gi oss en større innsikt i mottak av svært for tidlig fødte barn og om tidlig hud mot hud hos mor rett etter fødsel kan være et alternativ til kuvøsebehandling.

Kontakt

Laila Marie Kristoffersen

Pustestøtte til nyfødt og premature barn

Nyfødte og premature barn kan ha behov for en lengre periode med pustestøtte etter fødselen, og man ønsker å gi en individuelt tilpasset strategi for å sikre lungevekst samt støtte barnets egen kapasitet til å puste.

Det finnes mange ulike typer pustestøttesystemer, og i dette prosjektet ønsker vi å finne det beste pustestøttesystemet for barnet som er effektivt, komfortabelt og som letter samspillet med foreldrene. Vi vil evaluere elektrisk aktivitet i diafragma og systematisk klinisk skåring av barnets pustearbeid for å finne svar på spørsmålene.

Samarbeid

Deler av prosjektet er et regionalt samarbeid med Sykehuset i Levanger og Ålesund sjukehus.

Kontakt

• Kristine Hermansen Grunewaldt, Forsker
• Håkon Bergseng, Førsteamanuensis
• Hilde Brenne, Stipendiat

Etiske problemstillinger i nyfødtmedisin

Moderne nyfødtmedisin rommer store medisinsk-etiske utfordringer.

Vi får stadig flere behandlingsmuligheter til de sykeste, men vi vet ikke ved fødselen om et barn født på grensa til levedyktighet eller med alvorlige misdannelser vil kunne overleve til et godt liv. Dette reiser spørsmålet om vi bør utsette barnet for plagsom intensivbehandling som kan vise seg nytteløs, og risikoen for alvorlige funksjonshemninger kan være høy.

Hva er den beste avgjørelsen for barnet, og for familien? Og hvem skal egentlig ta avgjørelsen om en skal satse alt på å redde eller ei?

I dette prosjektet nærmer nyfødtmedisinere og etikere seg sammen disse komplekse problemstillingene, blant annet gjennom intervjustudier.

Kontakt

Janicke Syltern

Fødselsasfyksi

Fødselsasfyksi er en tilstand som kjennetegnes ved oksygenmangel, høy CO2 (hypercarbi) og økt surhet (acidose) i blodet til et foster/nyfødt barn i tiden omkring fødsel.

Varer asfyksien lenge nok, kan den føre til skade på alle organer, der død og vedvarende hjerneskade er de mest fryktede komplikasjonene.

Fødselsasfyksi er blant de 20 hyppigste dødsårsakene globalt, og blant de overlevende er det årlig 1,2 millioner som får varig hjerneskade. Kjølebehandling av nyfødte med alvorlig fødselsasfyksi, hvor man kjøler den nyfødte til 33,5 C i 3 døgn, er den eneste behandlingen som er vist å bedre overlevelse og reduserer forekomst av varig hjerneskade, og ble derfor innført ved norske nyfødtavdelinger i 2007.

Alle de store studiene på kjølebehandling ved fødselsasfyksi er utført i høyinntektsland på utvalgte sykehus. Imidlertid blir 95 % av barn med fødselsasfyksi født i lav- og middelinntektsland. Vi har derfor vært med på å gjennomføre en studie på effekt av kjølebehandling ved et sykehus i India. Vi vil også benytte data fra medisinske kvalitetsregistre i Norge for å se om den positive effekten av kjølebehandling sett i studiene gjenfinnes etter innføring i klinisk praksis, og om det er regionale forskjeller i behandlingstilbudet. 

Kontakt

Janicke Syltern og Karoline Aker

Prematuritet, tidlig predikasjon og følgetilstander

Ultralydovervåking av nyfødte (NeoDoppler)

Ultralydovervåking av nyfødte i forskningsprosjektet NeoDoppler. Et samarbeid med Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB)

NeoDoppler – ultrasound monitoring of neonates

Kontakt

Siri Ann Nyrnes