Rent vann er utrolig viktig i vannkraft. Sedimenter som stein, grus, sand og leire sliter ned stålet i turbiner og andre komponenter og fører til store vedlikeholdskostnader.

I Norge har vi hardt berg og rent vann, men i mange andre land er sedimentførende elver viktig å ta på alvor med tanke på både kraftverk og miljøet. De som forsker på sedimenthåndtering tar dermed opp et globalt problem for økonomi, miljø og bærekraft.

I 2017 er det opprettet samarbeid med, blant andre, forskere i Nepal og India for å se nærmere på disse problemene, og det kommer sannsynligvis også til å bli økt aktivitet på dette området i HydroCen i året som kommer.

Kan bli økende problem i Norge

I Norge har transport av sedimenter fra tilløpstunnelene fått mer oppmerksomhet i det siste, og det viser seg at mange kraftverk har sedimentproblemer, særlig på grunn av oppgraderinger av turbinene og høyere vannføringer nå enn tidligere. 

Disse utfordringene kan øke i Norge hvis det blir et større omfang av effektkjøring og pumpekraft i framtida. Havrevoll vil se på hvordan sandfangene helst bør være utforma for å stoppe sedimenter så effektivt som mulig.

Vil tette kunnskapshull

Det finnes svært lite forskning, litteratur og dokumentasjon av hvordan sandfang i norske kraftverk egentlig fungerer, så her er det et kunnskapshull som må tettes.

I samarbeid med FoU-prosjektet «Fleksible sandfang» (Sira Kvina Kraftselskap) er det derfor satt i gang bygging av en stor modell av det ene sandfanget på Tonstad kraftverk, den blir bygd i skala 1:20. Her vil man prøve ulike metoder for å forbedre eksisterende sandfang.

Havrevoll og flere forskerne har også blant annet vært på befaring for å kartlegge forholdene inne i de tømte tilløpstunnelene i Sima kraftverk i Eidsfjord og Ulset kraftverk i Orklavassdraget. De kom tilbake med viktige data.

Havrevoll ønsker innspill fra andre kraftverkseiere hvis de har problemer eller utfordringer med sine sandfang eller med slitasje på turbinene.