For å unngå alvorlige dambrudd og ødeleggende lekkasjer vil forskerne vil finne bedre metoder for å gjøre fyllingsdammer mer stabile under ekstreme lastsituasjoner.

Rehabilitering av Svartevatn dam. Plassering av rip rap-steiner. (Foto: NTNU)

I dag er det over 600 fyllingsdammer i Norge.  Disse må revurderes regelmessig ifølge Damsikkerhetsforskriften. Revurderingen kan føre til oppgradering, som blant annet tar hensyn til overtoppings situasjoner og større flommer på grunn av klimaendringer.

Det er derfor svært viktig å designe effektive metoder for å beskytte dammene mot flom som fører til lekkasje eller i verste fall dambrudd og store skader.  

Tidligere forskning som har undersøkt dambrudd ved overtopping av fyllingsdammer, har funnet ut at det er stor sannsynlighet for at svikten starter ved damtåa.  

Forskningsprosjektet med arbeidstittelen «Sikkerhet av fyllingsdammer under ekstreme last-situasjoner» er initiert av HydroCen for å undersøke akkurat dette problemet.

Hovedformålet med prosjektet er å komme opp med en teknisk effektiv og økonomisk måte å sørge for å gi fyllingsdammer tilstrekkelig stabilitet ved flom og overtopping. 

For å oppnå dette skal forskerne gjøre fysiske modelleringsundersøkelser ved Vassdragslaboratoriet ved NTNU i Trondheim. Det vil også bli vurdert om det er aktuelt med storskala feltprøver. 

Så langt i sitt doktorarbeid har Ganesh Ravindra funnet ut at plastringen i fyllingsdammene vil få en knekk når kreftene fra dammen blir stor nok, på samme måte som når vi legger stor tyngde på en skistav.

Han har konsentrert seg om den viktige damtåa, som tidligere har fått liten oppmerksomhet. Damtåa er under stort trykk fra steinfyllingen over, og vil bli utsatt for ekstra krefter dersom det oppstår uønsker overløp over damkrone.

Det blir nå bygd en forsøksmodell som vil gjøre det mulig å studere steinene i damkrone nærmere. ganesh vil bruke disse dataene til å utvikle bedre design og metoder for plastring av damkroner.