Sesjon 1A: Trygg pasient

Sesjonsleder: Vigdis Heimly

Trygghet er erkjennelsen om at sykdom og ulykke er mulig, kombinert med kunnskap om hvordan det kan håndteres eller unngås. Trygge pasienter bruker helseinformasjonssystemer for å lære, planlegge, forberede og velge sammen med sine helsehjelpere. Trygge pasienter må være kompetente på både sykdom og IT. Trygghet gir mestring. Bruker vi teknologien rett for både å nå trygghet og effektivitet?

Min Medisin – sikkerhet og kvalitet for personer som håndterer medisiner i eget hjem

Presenteres av: Kristine Holbø
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Anita Das og Kristine Holbø

Sammendrag: Formålet med all legemiddelbehandling er at pasientens helsetilstand skal bli bedre, enten det være seg å forebygge, behandle, eller lindre sykdom. Legemidler er en av de viktigste innsatsfaktorene i helsevesenet, men forutsetter at flere faktorer er innfridd for god behandling. Disse faktorene er blant annet riktig diagnostisering, riktig behandling og iverksetting av tiltak, samt pasientens etterlevelse av den behandlingen som blir foreskrevet. Etterlevelse av legemiddelbehandling har imidlertid vist seg å være en utfordring, spesielt for personer med kroniske lidelser og for personer som bruker flere legemidler samtidig. Dette kan ha betydelige konsekvenser, bade for enkeltindividet (sykdom og død) og for samfunnet forøvrig (kostnader, redusert arbeidsdyktig befolkning).

Formålet med dette prosjektet er å utvikle løsninger for å støtte opp om legemiddelhåndteringen til hjemmeboende personer som har reseptbelagte medisiner. Gjennom prosjektet ønsker vi å kartlegge ulike aspekter ved legemiddelhåndtering i hjemmet, og videre utvikle og prøve ut nye tjenester og produkter for å undersøke om disse kan støtte opp om medisinhåndteringen og etterlevelsen av legemidler for den enkelte. Vi har benyttet en kvalitativ tilnærmingsmetode og har har intervjuet tilsammen 30 personer: Gruppeintervju med ansatte i de kommunale tjenestene i Trondheim kommune (N=10) og Stavanger kommune (N=11), samt dybdeintervju med hjemmeboende legemiddelbrukere i de samme kommunene (Stavanger N=4 og Trondheim, N=5) . Vi er nå i gang med analyse av innsamlet datamateriale. På konferansen ønsker vi å presentere resultatene fra denne datainnsamlingen og hvilke indikasjoner og løsninger dette fører til.

E-helsekompetanse hos flyktninger i Europa -en pilotstudie fra Norge, Tyskland, Skottland og Finland

Presenteres av: Heidi Gilstad
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Heidi Gilstad, Anita Das, Jorunn Bjerkan, Heidi Einwald, Lena Griebel, Julia Moreland og Anna-Lena Pohl

Sammendrag: Tilgjengeligheten av e-helsetjenester gjør det ideelt sett enkelt å finne, bruke og formidle informasjon for å støtte opp og løse enkeltindividers helseproblemer. For å kunne dra nytte av e-helsetjenester er det en forutsetning at folk har tilgang og kompetanse til å benytte og nyttiggjøre seg disse. I dag har ikke alle borgere denne forutsetningen: noen borgere har høy e-helsekompetanse, har andre lav. Migrasjonen som pågår i Europa stiller nye krav til utvikling av e-helseløsninger til befolkningsgrupper som tidligere ikke er blitt tatt hensyn til ved utvikling av slike løsninger. Ulik lese-og skrivekyndighet, teknologikompetanse, helsekompetanse og kulturforståelse innvirker på deres mulighet for å kunne bruke dagens e-helseløsninger. Opplæring og utvikling av tilpassede e-helsetjenester for spesifikke målgrupper kan bidra til å overvinne det digitale skillet som er i ferd med å utvikle seg i befolkningen.

Hvilken kompetanse er nødvendig for å være e-helsekyndig, og hvordan operasjonaliseres kompetansen i hverdagen blant innbyggerne? Dette er noen av problemstillingene som dette prosjektet ønsker å adressere.

Målet med prosjektet er å utvikle forskningsbasert kunnskap om e-helsekompetanse. I en pilotstudie utvikles et teoretisk og metodologisk rammeverk som input til et verktøysett for måling av e-helsekompetanse. Dette rammeverket vil testes ut med informanter. Den teoretiske og metodologiske tilnærmingen er diskursanalyse, med en kombinasjon av spørreskjema, intervjuer, samt enkle brukskvalitetstester med informanter. Målgruppen er flykninger i fire europeiske land: Finland, Norge, Skottland og Tyskland (n: 20 * 4). Flyktningegruppen er heterogen, med mennesker med ulik bakgrunn og kompetansenivåer. Mange flyktninger har ikke tilgang til helsetjenester, men har smarttelefoner hvor e-helsetjenester vil være en naturlig inngangsport til helseinformasjon. Prosjektet skal etter hvert utforske og utvikle målrettede e-helsetjenester for flyktninger i Europa

"Så mye som mulig, så raskt som mulig, til så mange som mulig": Erfaringer med Min pasientjournal i Helse Nord

Presenteres av: Tove Sørensen
Last ned presentasjon

Forfatter(e):Tove Sørensen

Sammendrag: Tjenesten "Min pasientjournal" ble lansert på den nasjonale helseportalen helsenorge.no 10. desember 2015 for alle pasienter i Helse Nord over 16 år og for foresatte til barn under 12 år. Så langt har rundt 100 000 personer samtykket til å bruke tjenesten som har rundt 2000 brukere i døgnet. Pasienter får tilgang til alle sine journaldokumenter fra en gitt dato. Noen dokumenter er ikke teknisk mulig å vise og noen kan pasienten være nektet innsyn i.

Den store forskjellen med «Min pasientjournal», er at tilgangen har blitt mye enklere. Rett til innsyn i pasientjournalen har alle hatt siden 2001, men pasienter må be om innsyn skriftlig, og får journalen på CD eller skrevet ut på papir til folkeregistrert adresse. Dette er fortsatt praksis for de som ikke ønsker å ta i bruk den digitale tjenesten.

Helse Nord er først i Norge med å gi digital tilgang til pasientjournalen i slikt omfang. Internasjonalt er det få regioner som har sammenlignbare tjenester. "Min pasientjournal" er et samarbeid mellom prosjekteier Helse Nord, Direktoratet for e-helse, DIPS-ASA, Helse Nord IKT og helseforetakene i regionen. Dette gjør vi for å bidra til å nå det nasjonale målet om at pasienter skal ha mulighet til å være reelle samarbeidspartnere med helsetjenesten. Vi forventer økt pasientsikkerhet og en generell kvalitetsheving av tjenesten når pasienter selv har mulighet til å følge med på henvisningsstatus, behandling og oppfølging – uten at ansvaret gis til pasientene. Ansvaret har fortsatt helsetjenesten.

"Min pasientjournal" er en stabil tjeneste, med ingen alvorlige tekniske feil. Det har vært fem tilfeller der en pasient har funnet et dokument som tilhører noen andre i sin digitale journal som skyldes menneskelig svikt ved innskanning av dokumenter. Slike feil har vi nå mulighet til å rette opp.På bakgrunn av planlagt brukerundersøkelse vil vi presentere pasienter og helsepersonells erfaringer med tjenesten.

---

 

Sesjon 1B: Målbar kvalitet

Sesjonsleder: Øystein Nytrø

Kvalitet er enklest å kjenne i ettertid: «Vi nådde målet; Hun ble frisk.». Systematisk kvalitet er bare mulig om vi kan se og rette avvik underveis. Kan vi skreddersy kvalitetsindikatorer for enkeltpasienter? Kan vi allerede nå bruke innholdet av helseinformasjonssystemer til å styre mot bedre kvalitet? Hver gang?

Scorebasert beleggsoversikt for sengepost

Presenteres av: Andreas D. Landmark
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Marit R. Halvorsen, Trond Morten Nejad-Trondsen, Dag Ausen og Andreas D. Landmark

Sammendrag: Balansering av arbeidsbelastning for sykepleiere gjennom sammensetning av pasienter og prioritering av arbeidsoppgaver er sentralt for å få til god flyt i en sengepost. Internasjonale studier har vist at god prioritering og balansering av arbeidsoppgaver og pleiebelastning er en sentral faktor i kvaliteten i helsetjenesten. For avdelingsledelsen er derfor en tilhver tid oppdatert oversikt, med forskjellige metrikker for beskrivelse av arbeidsomfanget et viktig redskap i utøvelsen av ledelse og sunn drift. KAD Aker er Norges største KAD enhet med totalt 73 senger, samlokalisert med legevakt Aker i Oslo. Avdelingen skal oppfylle kommunens forpliktelse for ”tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp”. Omfanget av kontaktårsak er følgelig bredt med pasienter med veldig forskjellige behov for pleie. Gjennom utvikling av samhandlingsteknologi og veggtavler har KAD Aker allerede implementert og benytter i dag et sett med forskjellige score og instrumenter som systematisk beskriver pasientenes funksjonsevne (Activities of Daily Living), vurdering av kritikalitet i omsorg (National Early Warning Score), særskilt prioritering fra legetjenesten, samt en 15-punkts vurdering av pasienters risiko for fall. Disse benyttes i dag til en rekke forskjellige hensikter. I dette foredraget vil vi fortelle om et pågående forsøk hvor kombinasjonen av disse 4 instrumentene som i dag er elektronisk implementert i samhandlingsløsningen som brukes skal videreutvikles og brukes til informasjon for ledelsen om belegg og aktivitetsomfang både på post-/avdelingsnivå og aggregert opp til institusjonsnivå. Dette tror vi vil både gi et mer detaljert bilde av aktiviteten som den er per nå, men også gi grunnlag for å utvikle bedre prognostiseringsverktøy for ledelsen på spørsmål som bemanningsplaner, interne rutiner og fordelingsspørsmål. Dette er arbeid som er pågående og vi vil presentere konseptet og pågående resultater.

eReg - IT plattform for kvalitet-/forskningsregistre og spesialistsystem i sykehus

Presenteres av: Jan Helge Wergeland og Petter Mandt
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Jan Helge Wergeland og Petter Mandt

Historikk/bakgrunn: Fra tidlig 90 tallet fram til i dag, har det vært etablert diverse mindre og mellomstore registre for innsamling av kliniske data sykehus. Registrenes formål kan typisk være for kvalitetsdata fra behandling/oppfølging eller forsking. Organiseringen av data er gjerne styrt fra det lokale behov, og det vil naturlig nok ikke finnes ferdige løsninger i de større sykehus datasystem.

Veien mange klinikere/forsker har valgt å gå, er å selv å få opprettet et dataregister med et tilgjengelig/egnet it-verktøy. Et slikt verktøy kan være Excel, Access, FoxPro, Dbase, og lignende

Konsekvensen av å bruke slike verktøy på egenhånd, er at det er lite gjenbruk, alle må finne opp løsningene på nytt igjen og igjen. Manglende datasikkerhet, begrenset oversikt over hvor data fysisk lagres, klinikerressurser bruker unødvendig tid på å løse/finne ut av basis IT utfordringer, som administrasjon av brukere, tilgjengeliggjøring av registerløsning, infrastruktur, versjonshåndtering, sikkerhet etc.

Hva er eReg:
eReg er en plattform og et rammeverk for en samling av lokale kvalitet og forskningsregistre for et Helseforetak (HF).
eReg har eget konsoll for opprette nye registre uten behov for programmering eller teknisk bistand på servere/infrastruktur.
Plattformen er ferdig bygget op med nødvendig basis infrastruktur, server, sikkerhet, logging, administrasjonskonsoll/forvaltning. Eier av registrer, for eksempel eier av et forskningsprosjekt eller kliniker, som ønske å få satt opp et register, vil kunne selv designe og tilgjengeliggjøre registeret med nødvendig basis funksjonalitet.

Registereier kan bruke eReg plattformen for:

• Sette opp et ferdig register for forskningsprosjekt
• Register for lokalt kvalitetsregister
• Annet type klinisk register
• Prototype, grunnlag for kravspesifikasjon andre it registre/IT system.

 

Personvern/datasikkerhet eReg

• Formelt satt opp og driftes av helseforetakets IT-driftsleverandør.
• Benytter allerede etablert HF autentisering modell.
• Innebygget loggmekanisme, logger ”alt”.
• Benytter HF overvåkingsrutine.
• Klinske data fysisk adskilt fra Person database pr. register.
• Innebygget moderne/streng krypteringsmekanismer både på database og klient.

 

Kodeverk i eReg

• Nasjonale & internasjonale kodeverk innbygget plattformen
• Registereier kan laste inn/vedlikeholde egne register spesifikke kodeverk.

 

Integrasjon andre register

• Person/folkeregister
• Mulighet for å sette opp eksport rutine
• MRS integrasjon - Nasjonale register data.
• Mulig å integrere med andre Helseregistre på HF (etter avtale med leverandør.)
• Integrasjon basert på gjeldende web tjeneste og XML standarder.

 

Utrekk av data /Rapporter /analyse av data /Import av data.

• Registereier setter selv opp faste datauttrekk
• Utrekk valgfritt i EXCEL eller CSV filer.
• Mulighet for å sette opp faste XML meldinger for eksport av data (eReg2).
• Import av historiske data.

 

Pasientkommunikasjonsmodul /PasApp
Generalisert rammeverk for etablering av pasientrettede app’er til smartenheter
Smarttelefoner og app’er er naturlig del av vår hverdag, og vår viktigste kilde til digital informasjon. Telefonen følger oss overalt, den har blitt en fysisk utvidelse av oss som person. Vi er som art blitt digitalisert og nettverksintegrert.
 
«Jeg har en fantastisk idé til en app»
Klinikere er ofte innovative av natur, også innenfor IT. Ved OUS har vi over de siste tiårene sett oppvekst av tusenvis av spesialdatabaser og – applikasjoner. Noe kjøpt inn, men mest utviklet av ildsjeler, med de beste intensjoner. Vi har en enorm underskog av løsninger, som er håpløs å forvalte og støtte. eReg er ett initiativ for å få orden i dette kaoset.
Vi ser den samme utfordringen komme med app’er. Det er enkelt å lage en app med utviklerverktøy som PhoneGap/Cordova, eller enda enklere via web-verktøy som appery.io eller TheAppBuilder. Men hva med kvalitet, vedlikehold, og levetid på innholdet? Hvordan sikre at sensitive data behandles korrekt, og hva med å utveksle data med HF’et? Hva med behandlingsansvaret?
 
Ett rammeverk som setter det i system
Vi så dette behovet, og vi hadde allerede ett rammeverk for dette på databasenivå, (eReg). Vi ønsket derfor å bygge en app utviklingsgrensesnitt på samme løsning. En løsning hvor en person uten spesiell IT kompetanse enkelt kan bygge opp en app til sitt formål. Primærbehovet er skjemabaserte data, som i stor grad fortsatt er i papirform. Med eReg kan man bygge opp ett spørreskjema like raskt som man ville gjort det i Word. Dette innholdet kan presenteres både som en webside, og i en tilpasset app. Utveksling av data fra app til database er på ett standardisert format (EB XML), og autentisering går over idporten.no. Returnerte datasett kan sendes til eReg, eller direkte til andre etablerte fagsystemer.
På samme måte som vi kan bygge avanserte spesialistdatabaser på grunnlag av enkle bruker genererte skjema, («drag and drop»), kan vi bygge en spesial-app ved å tilpasse innholdet. Dette gir oss ett samlet rammeverk for å opprette, videreutvikle, og forvalte både app, database, og datainnhold, innenfor en håndterbar kontekst. Slik vil vi unngå å bruke store summer penger på å utvikle tusenvis av app’er med ett usikkert livsløp.

Etablering av et nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk - Basert på automatisert virksomhetsrapportering og bruk av NPR som nøkkelregister

Presenteres av: Hanne Kofstadmoen
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Eva Godske Friberg, Reidun Silkoset, Hanne Kofstadmoen og Tom Christensen

Sammendrag: Statens strålevern har ansvar for overvåking og forvaltning av medisinsk strålebruk, der nasjonal oversikt over omfang og doser er et viktig styrings- og forvaltningsverktøy. Dagens oversikter er basert på ressurskrevende manuelt arbeid med lav rapporteringsfrekvens og raskt utdaterte oversikter som konsekvens. Siste kartlegging ble gjennomført i 2008. Strålevernet jobber nå med å automatisere virksomhetsrapporteringen. Det er inngått et samarbeid med Norsk Pasientregister (NPR) som nøkkelregister for å redusere dobbeltrapportering og fremtidig rapportering skal kun gjøres til NPR via NPR-melding.

Strålevernet har med bistand fra et konsulentfirma utredet muligheter og utfordringer med etablering av automatisert virksomhetsrapportering til NPR. Forutsetninger for å lykkes er at virksomhetene har tilgang på programvare for automatisk dosemonitorering, lagring av dosedata i database som støtter analyse og system for automatisert rapportering av relevante data til NPR. Etablering av systemet må sees i sammenheng med nasjonale IKT-prosjekter og utvikles i samarbeid med andre helsemyndigheter og de regionale helseforetakene.

Gevinstrealiseringen ved automatisert rapportering av frekvens- og dosedata til NPR er stor. Bruk av NPR som nøkkelregister gjør data nasjonalt tilgjengelig, samtidig som det etableres en unik database (big data) for kvalitetsforbedring og epidemiologisk forskning innen medisinsk strålebruk, der stråleindusert kreft og seneffekter fra stråleterapi er høyaktuelle tema. Omfang og kvalitet på innrapportere data øker og Strålevernet kan jevnlig oppdatere nasjonale referanseverdier, estimere bidrag til befolkningsdose og analysere trender i bruksmønster og dosenivå. Innføring av systemer for automatisk dosemonitorering gir virksomhetene et verktøy for etablering av representative doser, optimalisering og arbeid med kvalitetssikring innen medisinsk strålebruk, der avvik automatisk blir identifisert for videre analyse og korrigerende tiltak.

---

 

Sesjon 1C - workshop: Presisjonsmedisin, SNOMED CT, helseontologier og kodeverk: Nasjonale strategier og internasjonale erfaringer
del 1: Introduksjon, mål og mening.

Sesjonsleder: Øyvind Aasve

Program:  

1. Direktoratet for e-helses Program for Kodeverk og Terminologi: Bakgrunn, drivere, aktiviteter og mål, v/ Alfhild Stokke, leder, Avdeling for helsefaglige kodeverk. 11:45-12:00
2. SNOMED CT i Norge. Introduksjon til SNOMED CT samt gjennomgang av norske vurderinger av SNOMED CT i forbindelse med innmeldingsprosessen i IHTSDO. Presentasjon av pågående og planlagte aktiviteter i innføringsløpet, v/ Øyvind Aassve 12:00-12:40 
3. Svenske erfaringer med SNOMED CT, v/ Lotti Barlow, Socialstyrelsen. 12:40-13:00

Sammendrag: Medisinsk koding og helsefaglige terminologier er de grunnleggende byggeklossene som er en forutsetning for realisering av neste generasjons EPJs kapabiliteter som semantisk interoperabilitet, kunnskaps- og beslutningsstøtte og etter hvert presisjonsmedisin. Det vil også være basis for nasjonal rapportering for styring, finansiering og statistikk, samt annen sekundærbruk som kvalitetssikring og forskning.

Nasjonalt e-helse vedtok norsk medlemskap i IHTSDO (som eier SNOMED CT) i juni i år. SNOMED CT er uten sammenligning den mest omfattende helsefaglige terminologien i verden i dag. SNOMED CT er ment å skulle benyttes for strukturering av informasjon i elektroniske informasjonssystemer i helsesektoren, og dermed også som grunnlag for å kunne utveksle informasjon på en strukturert måte. I terminologien er det over 300.000 begreper innenfor områdene sykdommer, funn, symptomer, kirurgiske og medisinske prosedyrer, anatomisk lokalisasjon, sykdomsårsaken, substanser, mikroorganismer mm.

SNOMED CT og andre ontologibaserte terminologier representerer et skille i forhold til dagens kodeverk som enten er kontrollerte vokabularer eller hierarkiske klassifikasjoner. Hva innebærer dette skillet for medisinske fagsystemer?

Del 1 av sporet presenterer SNOMED CT og hva som er tenkt så langt i forhold til nasjonal ibrukstakelse, samt at vi får høre den Sosialstyrelsens oppsummering av svenske erfaringer med bruk av SNOMED CT.

Del 2 (sesjon 2C) presenterer annen utvikling innen medisinske ontologier samt mulige anvendelsesområder for disse som analyse og presisjonsmedisin

Sporet avsluttes med en paneldebatt med alle foredragsholdere.

---

 

Sesjon 2A: Registrert helseforløp

Sesjonsleder: Liv Karen Johannesen

Dokumentasjon av helsehjelp har naturlig nok hjelperens perspektiv. Ikke mottakerens. Dermed registreres ikke helseforløp i helsevesenet. Bare pasienten kjenner sitt forløp, men er det mulig å ekstrahere individuelle forløp ved å samstille og tolke alle hjelperperspektivene? Hvilke deler av forløpet er dobbeltregistrert? Hvordan kan man håndtere konflikter og overlapp? Hva mangler, - og har pasienten en rolle i å fylle hullene i forløpet?

Etablering av et dataassistert overvåkingssystem for postoperative sårinfeksjoner i Norge, et 10-års prosjekt

Presenteres av: Hege Line Løwer
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Hege Line Løwer

Sammendrag: Det har nylig det vært en økning i interessen for helsetjeneste-assosierte infeksjoner (HAI) fra politikere, pasienter og helsevesenet, som et resultat av ønske om bedret pasientsikkerhet og offentliggjøring av kvalitetsindikatorer. Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjeneste-assosierte infeksjoner (NOIS) ble forskriftsfestet i 2005 for å fremskaffe bedre og mer pålitelige overvåkingsdata. Postoperative sårinfeksjoner (POSI) var den første modulen i overvåkingssystemet. Metode Ett av målene ved innføring av NOIS-POSI var å utnytte data fra eksisterende kilder så mye som mulig, for å lette arbeidsmengden for helsepersonell og sikre god datakvalitet. Sykehusene utviklet infeksjonskontroll-programvare i samarbeid med IT-leverandører og en nasjonal database ble etablert. Resultater I 2005 leverte 28 sykehus omkring 2.300 inngrep til den nasjonale databasen. I 2015 hadde dette økt til 58 sykehus og 30.00 inngrep. Nå finnes det tre større leverandører av infeksjonskontroll programvare i Norge, samt flere mindre egenutviklede systemer. Systemene benytter data som blir høstet fra flere forskjellige kilder. Noen er integrert i arbeidsflyten, mens andre er selvstendige systemer. Det har blitt gjort forsøk på assistert identifikasjon av infeksjoner på grunnlag av mikrobiologi eller forskrivningsdata, men ingen har ennå blitt implementert. Sykehusdata blir lastet opp til den nasjonale databasen ved hjelp av et web-verktøy. Konklusjon Ved å oppfordre sykehusene til å utvikle dataverktøy for overvåking har man opprettet systemer som effektiviserer datainnsamling og reduserer arbeidsmengden for helsepersonell, samtidig som det øker datakvaliteten og tilrettelegger for en mer omfattende overvåking.

Klinisk datavarehus - Hvorfor og Hvordan?

Presenteres av: Pia Nybo Skaar
Last ned presentasjon

Fotfatter(e): Pia Nybo Skaar

Sammendrag: Klinisk datavarehus samler data fra ulike kildesystem. Løsningen er skalerbar, nye kilder kan legges til og nye datamodeller etableres. Tett samarbeid med systemeiere av kildesystemene for å sikre god datakvalitet samt tett samarbeid med andre helseforetak i utarbeidelse av datamodell.

Det Kliniske datavarehuset vil ha datagrunnlag på et mye mer detaljert klinisk nivå, enn (tradisjonelle) datavarehus og virksomhetsstyring. Klinikere og forskere vil kunne sammenstille data, fra ulike kildesystemer, på tvers av og kombinert, for hele sykehuset:

• Organisasjon (klinikker, avdelinger mm)
• Pasientgrupper (demografi, diagnose, prosedyre, medikamentbruk mm)
• Prøveresultater (referanseverdier, spesifiserte verdier mm)
• Kliniske hendelser og observasjoner/målinger
• Samt data fra andre relevante pasientsystemer

I tillegg til økt kvalitet er der store ressursbesparelser i forbindelse med elektronisk rapportering, datamining og datauttrekk. Tilgangsstyring og sikkerhet ivaretas gjennom standard tekniske løsninger. Det er i tillegg etablert unike roller som styrer hva en enkelte bruker kan se. En «ærlig mellommann-funksjon» er etablert i nært samarbeid med Personvernombud.

Grunnlaget for å kunne lagre data i klinisk datavarehus er tilsvarende som for de enkelte interne kvalitetsregistre, og omfatter følgende:

• PJL § 6. Rett til å behandle helseopplysninger
• HPL § 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer

Klinisk datavarehus skal bidra til enklere evaluering av kvaliteten på helsetjenestene som OUS gir pasientene. I tillegg vil Klinisk datavarehus bidra til å avlaste kildesystemer, som bla EPJ og kurve, med integrasjoner og rapporter og dermed bidra til bedre ytelse.

Det er store forventninger i hele sykehuset knyttet til uthenting av data fra det kliniske datavarehuset. Dette er et prosjekt med høy prioritet i OUS, som bidrar sterkt til målsetningen om OUS som et fremragende universitetssykehus, en lærende og skapende organisasjon.

"FS-systemet" CVDNOR: monitoring healthcare system and care provided to each patient

Presenting: Tomislav Dimoski
Last ned presentasjon

Author: Tomislav Dimoski

Abstract: Objectives Cardiovascular diseases (CVD) are the main causes of death and a major contributor to chronic disease in Norway. Crucial unanswered questions include: how many individuals suffer a heart attack per year, whether survival is better for women than for men, or in large versus small hospitals. The usefulness of hospital data for monitoring trends in CVD has been shown in several studies. “FS-systemet” is a system for retrieving data from the Patient Administrative systems (PAS) and Laboratory systems and has been used in Norway since 1995. Methods: “FS-systemet” was used in 2010 to collect FS-data from all somatic hospitals for the period 1994-2009. Patients are uniquely identified at a national level. “FS-data” was linked with Statistics Norway’s databases, The Cause of Death Register, The Medical Birth Registry, The Norwegian Cancer Registry and COhort of NORway (CONOR). The Norwegian Patient Register (NPR) delivered in 2015 “NPR-data” for the same hospitals for the period 2008-2014. Results: FS-data from 4.7 million hospitalizations with cardiovascular diseases was collected for 1.32 million unique patients. In the course of 2016 FS-data from the period 1994-2009 will be structured to match the model of NPR-data. CVDNOR dataset will then be complete for the period 1994-2014 (21-year-period). Question: Some of National health registries in Norway have a need to supplement their datasets with patient data from the hospitals. A model for data collection comprised of “FS-data” (1994-2009) and NPR-data (2008-now) could effectively fulfill their needs. A complex datasets as CVDNOR and health registries never before has been used to improve the care given to a particular patient. A concept like “FS-systemet” can help to do that. How?

---

 

Sesjon 2B: Ønsket pakke

Sesjonsleder: Eric Monteiro

Hensikten med innføringen av pakkeforløp i helsevesenet er å skape forutsigbarhet og trygghet for pasientene. I tillegg til bedre kontroll over kvalitet og kostnader av helsetjenester. Et pakkeforløp består av spesifikke tiltak og målepunkter som gjør styring og kontroll enklere. Er dagens helseinformasjonssystemer, som brukes til å dokumentere helsehjelp, egnet til en tankegang som stammer fra industriell prosesskontroll? Er pakkeforløp en brekkstang for bedre EPJ-systemer? Er det på tide å akseptere at forløpskonformitet er veien til individuell behandlingskvalitet?

Kvalitet som grunnlag for informerte valg, lokal forbedring og styring

Janne Lind, Hanne Narbuvold og Barbra Frisvold

Sammendrag: Fritt behandlingsvalg skal gi økt valgfrihet og kortere ventetid. Tjenesten Velg behandlingssted på helsenorge.no gir pasienter grunnlag til selv å velge behandlingssted. Her finner man informasjon om tilgjengelige tilbud ut fra geografi, ventetid, antall utførte behandlinger og kvalitet. I Velg behandlingssted er det etablert en ny kobling til de nasjonale kvalitetsindikatorene som viser kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Her finnes oversikt over kvaliteten ved et behandlingssted, hvordan de ligger an i forhold til landsgjennomsnittet og mulighet til å sammenligne med andre. Kvalitetsindikatorene benyttes til kvalitetsstyring, kvalitetsforbedring og grunnlag for informerte valg. Indikatorene inngår også i kvalitetsbasert finansiering, de er styringsparametere og inngår i oppdragsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene samt i oppfølging av Program for pasientsikkerhet. Koblingen mellom Velg behandlingsted og kvalitetsindikatorene bidrar til økt nytteverdi og åpenhet om kvalitet i helsetjenestene for publikum og understøtter reelle valg. Videre gir lokalt kvalitetsarbeid og økt trygghet i tjenesten bedre helsetjenester for pasienter – enten de tar aktive valg eller ikke. For eksempel vil indikatorer som måler pakkeforløp gi åpenhet om hvilke sykehus som følger normeringene og vil kunne gi sykehus og myndigheter bedre mulighet for forbedringsarbeid og kontroll. Andre eksempler kan være brukerundersøkelser, sykehusinfeksjoner eller korridorpasienter, informasjon som både er viktig for styring og kan være avgjørende for valg av behandlingssted.

 

Monitorering og visualisering av pasientforløp på tvers av sykehus og HF

Presenting: Jo-Åsmund Lund
Last ned presentasjon

Jo-Åsmund Lund, Lisbeth Dahlhaug, Henrik Erdal og Torstein Rønningen

Bakgrunn og hensikt: Utvikling av standardiserte pasientforløp står sentralt i forbedringsarbeidet i Helse Midt-Norge RHF. For å støtte implementeringsarbeidet er det utviklet et IKT-verktøy (eSP) for monitorering og visualisering av forløp. Verktøyet er utviklet av Helse Midt-Norge IT som et innovasjonsprosjekt i tett samarbeid med det kliniske miljøet. St. Olavs Hospital HF er initiativtaker.
Innføring av pakkeforløp for kreft styrket behovet for å få oversikt over pasienter i forløp, sikre at tidsfrister etterleves og få støtte til å implementering av god registreringspraksis.

Problemstillinger: Hvordan kan eSP gi nytteverdi i implementering av standardiserte pasientforløp? Monitorering og visualisering av strukturerte data.

Resultater: eSP viser planlagt og faktisk forløp for enkeltpasienter på tvers av sykehus og HF i en tidslinje. Dette gir god innsikt i egen praksis med mulighet for å identifisere forbedringsområder. På gruppenivå viser eSP etterlevelse av tidsfrister og prestasjon i «sann tid». Effekten av forbedringstiltak blir synlige.
Visualisering på tvers av sykehus/HF viser flaskehalser og gir mulighet for å ivareta både det lokale og det regionale perspektivet i forbedringsarbeidet.

Uten god registreringspraksis- og kodekvalitet blir resultatene usikre og man kan da miste tilliten til verktøyet. Det har derfor vært nødvendig å utvikle funksjonalitet som støtter oppfølging av kodekvalitet samt fokus på god registreringspraksis.

Metode: Resultater baseres på erfaringer i prosjektet og tilbakemeldinger fra de involverte. En strukturert evaluering av nytteverdien og analyse av effekter er under planlegging.

Konklusjon: Erfaringer viser at visualisering kan være et kraftig verktøy og til stor nytte i forbedringsarbeid. eSP videreutvikles nå for andre forløp innen både psykiatri og somatikk. For å kunne stole på- og nyttiggjøre seg resultatene er man helt avhengig av god og entydig koding.

Responssentertjenester i helse- og omsorgstjenesten: Behov og fremtidsbilder

Presenteres av: Dag Ausen
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Dag Ausen, Elin Sundby Boysen, Ingrid Storruste Svagård, Rune Werner Fensli og Torunn Kitty Watnøy

Sammendrag: Teknologi som trygghetsalarmer og sensorer gir varsler og alarmer som kan gi økt trygghet, men alarmene må håndteres av ansatte i helsetjenestene eller pårørende. Døgnkontinuerlig mottak av denne typen varsler er ressurskrevende. For at forsvarlig mottak av varsler skal skalere i drift, er et viktig virkemiddel utvikling av responssentre som sentraliserer 24/7-mottakstjenester og avklarer samspill med lokale pleie- og omsorgstjenester.

Det er manglende kunnskap om hvordan trygghetsalarmtjenesten faktisk fungerer i helse- og omsorgstjenestene i dag og hvilke behov som må dekkes ved ny organisering. Omfang og resultater av alarmer dokumenteres i liten grad, og praktisk gjennomføring er i hovedsak "taus kunnskap" kjent bare for hvert enkelt tjenestested. Gjennom prosjektet "M4ALMO -Modeller for alarmmottak" (RFF 2015-17) er det avholdt workshops 2015/16 med fokus på å få bedre innsikt og dokumentere den tause kunnskapen som finnes rundt dagens trygghetsalarmtjeneste. Det er også gjort en studie av utløste trygghetsalarmer. Deltakere har vært kommunepartnere fra Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold og Oslo, leverandører av teknologi og responssentertjenester, og forskningspartnerne Universitetet i Agder og SINTEF.

Noen hovedfunn:

• Trygghetsalarmen slik den anvendes i dag brukes til å dekke en stor bredde av behov hos brukerne. I tillegg er det økende bruk av sensorbaserte systemer som genererer ulike varsler og alarmer. Flest alarmer utløses i periodene hjemmetjenesten har flest planlagte oppdrag. Ofte er årsaken informasjonsbehov eller etterlysning av planlagt besøk.
• SMS-basert varsling fra sensorer skalerer dårlig, og bør erstattes av elektronisk alarmmelding.
• Tilgang til oppdatert brukerinformasjon er en nøkkel til tjenestekvalitet både på mottak og ved utrykning. I dag mangler helhetlige og felles systemer for tilgang og deling av sanntidsinformasjon om brukere og hendelser mellom responssenter og hjemmetjeneste, og prosesstøtte for sanntids digital samhandling.

 

Sesjon 2C - workshop: Presisjonsmedisin, SNOMED CT, helseontologier og kodeverk: Nasjonale strategier og internasjonale erfaringer
del 2: Veien videre (NB: 90 minutter)

Sesjonsleder: Laura Slaughter

Dette er del 2 av workshopsporet som starter i sesjon 1C. Denne delen presenterer en annen utvikling innen medisinske ontologier samt mulige anvendelsesområder for disse som analyse og presisjonsmedisin. Se full introduksjonstekst under sesjon 1C. 

Program: 

1. An Ontology-based Approach in the Ahus Surgical Planning Project, v/ Johan Kluwer and Laura Slaughter, Ahus 20 min
2. Mappings and use in semantic technologies for BIGMED, v/ Ernesto Jimenez-Ruiz, UiO 20 min 
3. Clinical Terminology Shock and Awe, v/ Øystein Nytrø, NTNU 20 min
4. Paneldiskusjon: 30 min

---

 

Sesjon 3A: Presis Samhandling

Sesjonsleder: Arild Faxvaag

Samhandling er en god idé. Det krever kommunikasjon, men enda viktigere: Gjensidig og delt kunnskap om hverandre og pasienten.. Er det på tide å la helseinformasjonssysteme våre kjenne til og forstå innholdet av det vi kommuniserer? Forstå hva ansvar, evne og mål innebærer, og hjelpe til å følge opp kommunikasjonen?

"Ulv! Ulv" ropte gutten, men ingen ville høre - hvordan dele rett informasjon til rett tid mellom virksomheter?

Presenteres av: Jon Tysdahl
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Jon Tysdahl

Sammendrag: Den nye pasientjournalloven åpner opp for at to eller flere virksomheter, med basis i en avtale, kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre. Samtidig sier at loven at opplysninger kan utveksles til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne yte forsvarlig helsehjelp, dersom pasienten ikke motsetter seg.

Foredraget vil drøfte hvordan man kan balansere lovkravet om å bare se det som er nødvendig, i den situasjonen der verken bruker eller system på forhånd vet hva som finnes av informasjon andre steder og om den er relevant/nødvendig i den foreliggende situasjon.

Vil bruke et tenkt eksempel som bakteppe. 5 kommuner ønsker å samarbeide om felles journal. De har 6 legekontor og en legevakt. Hvordan kan et samarbeid gjennomføres i praksis sett fra et brukerorientert perspektiv og med pasientens behov i bakhodet. Med basis i eksempelet vil tre scenarier drøftes, inkludert skisser til skjermbilder/funksjonalitet som illustrerer.

Et scenario er at brukeren får tilgang til all informasjon fra alle virksomheter. dette vil potensielt kunne medføre "information overload" og "analysis paralysis".

Et annet scenario er at brukeren i utgangspunktet ikke får tilgang til noe informasjon utover lokal kontekst, og selv må oppsøke denne informasjonen ved hjelp av mer eller mindre intelligente oppslag/søk.

Et tredje scenario er at brukeren får tilgang til lokal kontekst og en oppsummering av all ekstern informasjon. Så kan brukeren med basis i dette finne frem til det relevante og få tilgang til dette.

Det blir også tatt opp at det antageligvis er noe informasjon som i sin natur alltid må/bør deles. Eksempler på dette er legemidler, CAVE/kritisk informasjon.

Vil også kort drøfte litt rundt hvordan pasientens reservasjonsrett kan håndteres.

Kort oppsummering til slutt.

Som tittelen antyder ser jeg for meg å bruke Æsops fabel om gutten og ulven som en liten ramme for innlegget.

Avstandsoppfølging av kronisk syke: fornøyde brukere og potensielt store gevinster, men hvordan samhandle?

Presenteres av: Juni Bratberg Melting
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Juni Bratberg Melting

Sammendrag: Nasjonalt program for velferdsteknologi forvalter velferdsteknologiske oppdrag gitt av Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse inkludert et oppdrag om "avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer". Sarpsborg, Stavanger, Trondheim og Oslo kommuner har startet arbeidet med å utvikle denne nye tjenesten. Målet er å kunne tilby denne brukergruppen en tjeneste med godt samspill mellom kommune, fastlege og spesialisthelsetjenesten. Resultatene så langt viser at de som har tatt i bruk den nye tjenesten med egenmåling og resultatvisning på nettbrett hjemme, har hatt færre innleggelser på sykehus og færre polikliniske konsultasjoner, samtidig som bydelene i prosjektet har kunnet redusert antall hjemmebesøk og tjenestetid hos denne gruppen tjenestemottakerne. Brukerne selv oppgir at de har fått økt innsikt i egen sykdom og sykdomsbilde, som igjen har gitt trygghet og økt mestringsfølelse. Men resultatene kommer ikke av seg selv: Å tilby denne type tjeneste krever omlegging av kommunens tjenestetilbud og ny og presis samhandling med aktørene rundt tjenestemottaker – spesialisthelsetjenesten, fastleger og leverandører av teknisk utstyr. Dette byr på utfordringer med innføring, opplæring og organisering av tjenesten, kommunikasjon mellom aktører, finansiering av tilbudet og behandling, lagring og deling av data som genereres. I denne sesjonen vil vi presentere det nasjonale oppdraget og foreløpige resultater, drøfte utfordringene vi står ovenfor og hvordan vi jobber for å løse disse.

Teknologistøttet samhandling mellom en KAD avdeling og bydel

Presenteres av: Marit R. Halvorsen
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Marit R. Halvorsen, Dag Ausen og Andreas D. Landmark

Sammendrag: Kommunale Akutt Døgn-enheter (KAD) ble opprettet som en konsekvens av samhandlingsreformen. I Oslo Kommune ble de første sengene ble opprettet på Samhandlingsarena Aker, 17. juni 2013. Fra 32 senger i drift ved utgangen av 2013 er KAD Aker nå i 2016, Norges største KAD enhet med totalt 73 senger, samlokalisert med legevakt Aker. Gjennom veksten fra 22 til 73 senger ble det identifisert behov for å arbeide systematisk med organisasjonsutvikling og teknologi for å nå de ambisiøse målene med effektiv drift av KAD. Man erfarte raskt et behov for å effektivisere samhandlingen med bydel om utskrivningsklare pasienter. Det ble derfor sendt ut invitasjon til alle bydeler i Oslo. Det ble deretter etablert en tverrfaglig prosjektgruppe fra KAD og bydelene Stovner og Østensjø. Delprosjektets oppgave var å etablere felles informasjonstavler om utskrivningsklare pasienter samt utrede mulighet for et felles skåringsverktøy for vurdering av pasientens funksjonsevne. Prosjektgruppen identifiserte nåsituasjon, utfordringer og skisserte forbedringsområdene og valgte å ta utgangspunkt i instrumentet Activities of Daily Living (ADL). Vurderingskriteriene i instrumentet ble gjennomgått og tilpasset språkmessig for å oppnå lik forståelse for innhold og mening. Deretter ble det designet en arbeidsflate i Imatis for registrering av ADL informasjon i den elektroniske tavleløsningen som benyttes ved KAD. Bydelen ble gitt begrenset tilgang til KADs løsning med eget filter for informasjon relevant for deres aktivitet. Fra piloten startet februar og fram til mai er det gjennomført totalt 102 vurderinger. Bydelene er godt fornøyd med samhandlingsløsningen og sier at de vurderingene som utføres i stor grad er i samsvar med bydelens vurdering og beslutningsgrunnlag for tildeling av tjenester. KAD erfarer økt kompetanse på pasientvurderinger gjennom bruk av ADL, verdsetter standardiserte kriterier, men sier samtidig at det er utfordrende å arbeide på en ny måte.

---

 

Sesjon 3B: Sikker gjennomføring

Sesjonsleder: Liv Karen Johannessen

Bevisstheten om sikker helsehjelp er svært stor når det gjelder enkelttiltak eller helsefaglige problemstillinger. For den enkelte pasient blir sikkerheten bestemt av systemene som knytter det hele sammen til et forløp. Systemene kan være i form av administrative prosedyrer, IT-systemer og fysiske omgivelser. Hvordan lager vi systemer som er både er sikre og gir pasientsikkerhet?

Funksjonalitetsmodell: en modell for å kartlegge nåværende og fremtidige løsninger og applikasjonsporteføljer

Presenteres av: Elin Høyvik Kindingstad
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Elin Høyvik Kindingstad

Sammendrag: Spesialisthelsetjenesten planlegger å standardisere på HL7 EHR-S Functional Model v.2 for å beskrive funksjonalitet i EPJ-systemer.

Funksjonalitetsmodellen er en referanseliste over funksjonaliteter i et EPJ-system, beskrevet fra et brukerperspektiv. Den dekker følgende områder: helsetjenester, folkehelse, administrativ støtte, journal-infrastruktur og infrastruktur for informasjonssikkerhet. Ved å plukke ut ønskede funksjonaliteter kan man sette sammen en profil tilpasset en anskaffelse, et eksisterende system eller man kan lage en profil som skal være en standard for en gitt type systemer.

Funksjonalitetsmodellen er utformet slik at den kan forstås av både av klinikere og IT-personell, og gir oss en standardisert måte å snakke om funksjonalitet på på tvers av profesjoner og virksomheter.

I denne presentasjonen vil vi gi deg et innblikk i hva som ligger i modellen, og hva du kan og bør bruke den til.

IKT-utvikling i Helse Nord

Presenteres av: Vegard Jørgensen

Forfatter(e): Vegard Jørgensen

Sammendrag: Muligheter og konsekvenser av regional IKT-satsing i Helse Nord.
Befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark har nå fått innsyn i sin pasientjournal, som ligger tilgjengelig på internett. Snart lanseres tjenester for å få oversikt over timer, henvisningsstatus, tilgangslogg og en tjeneste for sikker dialog mellom pasient og sykehus.

15.000 helsearbeidere på elleve sykehus i Nord-Norge har fått én felles journal. Bedre og enklere tilgang til livsviktige pasientdata gjør det tryggere for pasienten. Myndighetenes visjon "Én innbygger – en journal", ligger til grunn for regionaliseringen som nå skjer på IKT-siden. Helse Nord IKTs visjon "Helse og IKT smelter sammen", er grunnmuren som vi bygger vår utvikling på.

Et paradigmeskifte
Digitalisering foregår i alle bransjer og i en ekstrem hastighet. Det eneste som kan sies sikkert er at vi i dag ikke har oversikt over alle mulighetene digitaliseringen vil gi oss.

IBM har lansert datasystemet Watson, som stiller diagnoser og foreslår riktig behandling med større treffsikkerhet enn legen. Søkemotor-algoritmer testes ut for å identifisere biomarkører for kreft.

Er fremtidens fastlege en robot? Det er ingen tvil om at helsesektoren har potensiale til å utnytte teknologi til beste for pasientene, og at vi er i ferd med å innta dette mulighetsrommet. Og hvilke konsekvenser har dette for IKT-virksomhetene i helseregionene?

Hva har vi gjort?
I Helse Nord er vi i gang med følgende:

• Etablerer to hypermoderne programvaredefinerte datasentre
• Konsoliderer de største kliniske systemene regionalt
• Etablerer regionale arbeidsprosesser på klinisk side innenfor de største områdene
• Redefinerer tankegangen knyttet til arkitektur, med særlig vekt på sikkerhetsarkitektur
• Etablerer kvalitetsledelse, felles klinisk forvaltning og regional teknisk og merkantil forvaltning

 

Kostnad og nytte
Hva gir disse satsingene oss, bortsett fra økte IKT-budsjetter?

• Én innbygger, en journal
• Pasienten i fokus
• Høyere kvalitet, både i behandling og i pasientadministrasjon
• Framtidig fleksibilitet
• Rigger oss for framtiden

 

En viktig byggestein er å få på plass nye datasentre med 24/7 drift og overvåking. Det vil gi Helse Nord en robust og moderne IKT-infrastruktur som håndterer framtidige datamengder.

Clinical software product improvement based on incident reports

Presenting: Tesfay Teame
Download presentation

Authors: Tesfay Teame, Tor Stålhane og Øystein Nytrø

Abstract: The first thing to do when you have had a problem is to analyse it to see if you can prevent it from happening again. This is the leitmotif of our paper.

The starting point for our research is a database of 13,000 incident reports related to the clinical applications used in university hospitals run by the South-Eastern Norway Regional Health Authority. In order to reduce the work to a surmountable volume, we choose to focus on problems associated with DIPS EHR – 1618 reports in all. The main reason for this choice is DIPS’ dominance and widespread use in Norwegian specialist health care.

The 1618 incident reports were categorized by problem areas and served as a basis for the selection of an analysis method. We assessed five relevant methods, namely Bow-Tie, Fault Tree Analysis, Failure Mode and Effect Analysis, Five Whys and Why-Because Analysis. When choosing a method, we had two main concerns (1) since we recommend it for general use, it must be easy to use and (2) it must be suitable for the data at hand. These two concerns resulted in the choice of the Five Whys method with Why-Because Analysis in a strong second place.

Our recommended approach to product improvement is rather general and consists of the following steps (1) Collect incident data, (2) use the chosen method to analyse the data to understand why the incident occurred and (3) improve the software product to prevent the incident from reoccurring. In this paper, we will focus on the first two steps – data collection and analysis.

The proposed paper will have the following content:

• A general introduction to product improvement based on incident reports
• A discussion of the data – source and contents
• A short summary of important data analysis methods with special focus on "Five Whys" and "Why-Because Analysis"
• The most important results and implications
• How can system developers and hospitals cooperate to improve the systems?
• Further work

 

 

---

 

Sesjon 3C - Workshop: Digitale varsel fra helsevesenet – er det mulig å gjøre dette riktig?

Sesjonsleder: Eva Skipenes

Legen venter på kontoret og operasjonsrommet står klart, men hvor er pasienten? Helsevesenet har store problemer med pasienter som ikke møter til sine avtaler. Samfunnet betaler for dette i form av lange ventelister og budsjettsprekker. I kampen mot glemsomheten sender helsevesenet stadig flere elektroniske påminnelser. Innholdet i varslene skal ikke røpe helseopplysninger, men hva når pasientene mottar meldinger som er så generelle at de verken forstår hvor eller hva de skal møte opp til?

Dette er ikke en ny problemstilling, men den aktualiseres når innkalling og varsling gjøres tilgjengelig på helsenorge.no og i fremtiden kanskje erstatter papirinnkalling. Prosjektet "Digitale pasienttjenester i nord" inviterer til workshop der vi presenterer problemstillinger vi selv har møtt på og gir relevante eksempler på varslingstjenester i sektoren. Vi har invitert med oss representanter fra Datatilsynet og Normen-sekretariatet i denne workshopen for en klargjøring av regelverket, og representant fra Innbyggertjenester i direktoratet for e-helse. Det er satt av rikelig med tid til å diskutere problemstillinger som presenteres og eksempler fra salen, og både bidragsytere og publikum inviteres til å delta i debatten.

Bidrag fra: Ragnhild Varmedal, Jan Gunnar Brock, Jarle Strømmen og Eirik Saltkjel

---

 

Sesjon 4A: Individualiserbar kunnskap

Sesjonsleder: Laura Slaughter

Helseframtiden er retningslinjerik! EPJ-systemer er lett å integrere! Det er mye å lære av helsedata! Alt er mulig med IT! Eller kanskje vi trenger både forskning, fagutvikling og tung profesjonalitet for å realisere våre Helseinformatiske håp?

Fra lappeteppe til skreddersøm- fremtidens EPJ på plass i Oslo Universitetssykehus

Presenteres av: Morten Aas
Last ned presentasjon

Marit Steen-Mevold og Morten Aas

Sammendrag: I desember 2014 startet Oslo Universitetssykehus (OUS) arbeidet med å dokumentere, registrere og rapportere pakkeforløp for kreft.

Arbeidet ble påbegynt etter pålegg fra myndighetene:

"Formålet med pakkeforløpene er at pasientene skal oppleve et godt organisert forløp uten unødvendig ikke-medisinske begrunnede forsinkelse i utreding, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene gir forutsigbarhet og trygghet for pasienter ved å sikre informasjon og brukermedvirkning" (Helsedirektoratet)

Per 4.desember 2014 var fire pakkeforløp på plass i OUS, og per 1.september 2015 hadde OUS utvidet sitt arbeid til å omfatte 28 forløp.

OUS har som kjent både regional og nasjonal behandlerfunksjon, og det viste seg raskt at pakkeforløpene representerte både et stort volum i forhold til antall forløp og en kompleksitet i forhold til forløp som gikk over flere HF.

Hverken OUS eller andre HF hadde per 1.1.2015 tilgang til gode registreringsverktøy. I OUS var DIPS ASA etablert som leverandør av elektronisk pasientjournal, og journalsystemet DIPS Classic ble brukt til å flette sammen en funksjon som skulle følge pasienter gjennom pakkeforløp. Funksjonen ble raskt beskrevet som tungvint da den inneholdt kombinasjonen mange skjermbilder, mange tastetrykk og i tillegg viste seg å være dårlig egnet til å sikre en god oppfølgning av pasientene.

Mot slutten av 2015 leverte systemleverandør DIPS ASA en ny løsning for elektronisk registrering av pakkeforløp. Helse Vest var første HF til å ta den nye løsningen i bruk.

En kopi av løsningen Bergen hadde tatt i bruk ble overført til Delprosjekt Arena og Integrasjon i Helse Sør Øst (HSØ), hvor man i januar 2016 etablerte et prosjekt for videre utvikling og mulig innføring av pakkeforløp kreft i DIPS Arena. Ambisjonen var å etablere et tett samarbeid med pakkeforløpskoordinatorer, prosjektdeltagere, Regionalt nettverk for pakkeforløp og DIPS ASA ved Bjørn Næss.

Målet var enkelt: Å forbedre alt.

Tidspunkt for overgang: 27.mai

Høydimensjonale datastrømmer i helsesektoren: Ikke Gucci-statistikk, ikke Macho-matematikk, ikke Blind informatikk, men heller Rhythm & Blues fra data

Presenteres av: Harald Martens
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Harald Martens, Jan Otto Reberg, Joao Fortuna og Nils Kristian Skjærvold

Sammendrag: Mengden medisinske måledata vokser nå så raskt at man ofte mister oversikten. Det gir suboptimale diagnoser, upresise alarmer og merarbeid for legen / forskeren. Dette kan forbedres, ved å kombinere forkunnskaper og høydimensjonale data på en enkel, forståelig måte ved bruk av matematikk, statistikk og grafiske verktøy.

Kroppen og enkeltorganene har systematiske variasjonsmønstre. Noen mønstre reflekterer fysiologiske mekanismer man allerede forstår. Andre viser viktige ukjente og/eller uventede variasjonsfenomener – i en gruppe pasienter, i en enkelt pasient eller fra måleinstrumentet selv.

Kjemometri, dynametri og Big Data Cybernetics:
Dette foredraget viser hvordan "eieren" av måledata kan oppdage, komprimere, tolke og teste informasjonen i store biomedisinske datastrømmer. Metodikken kombinerer teknikker og konsepter fra ulike datamodelleringskulturer.

Gucci-statistikk:
Ofte tolkes medisinske måledata i lys av faglige hypoteser. Det kan være fornuftig, for å gardere mot ønsketenking og tilfeldigheter. Man vil gjerne ha p < 0.05.
Men signifikanstesting bare for p'enes skyld (p="Permission to Publish) er en fordummende praksis som kan gi overforenklede diktomier (ja/nei, syk/frisk osv)- virkeligheten er ikke så enkel.

Macho-matematikk:
Måledata kan oppsummeres i form av mekanistiske matematiske modeller. Dette kan gi en kompakt, oversiktlig og tolkbar kvantitativ representasjon av slik kunnskap.
Men en feilaktig overforenklet mekanistisk modell vil ofte gi feil tolkning av data. Modellene kan fungere som fengsel for tanken.

Blind informatikk:
Maskinlæring, f.eks. med kunstige nevralnett, kan automatisk oppdage både kjente og ukjente variasjonsmønstre, og foreslå klassifikasjoner og prediksjoner.
Men den automatisk utviklede formelløsningen fra en slik Black-box datamodellering er ofte vanskelig å fremstille grafisk for tolkning i lys av pasientens fysiologi og behandlingshistorikk. Man får teknologiens svar på postmodernismen.

Reality versus User Perception in Finding Answer to Clinical Questions in Published Clinical Guidelines on Web

Presenting: Soudabeh Khodambashi
Download presentation

Authors: Soudabeh Khodambashi and Øystein Nytrø

Abstract: Publishers of clinical guidelines use content management systems in order to develop, maintain, and disseminate guideline contents. Research has shown that primary care physicians spent on average two minutes seeking information for their questions and time was a major concern. Therefore, it is crucial that websites give quick access to the right information with little navigation effort. Although publishing guidelines on the Web has made them more accessible, usability evaluation of published clinical guidelines on the Web has been neglected. This paper presents part of our previous study results about investigating users’ interaction with different clinical guidelines published on the web. We evaluated five websites that the clinical guidelines are published in: Legehandboka.no, Helsebiblioteket.no, Helsedirektoratet.no, Oncolex.org, and UpToDate.com. We evaluated users’ success rate in finding answers for their clinical questions, task completion time, users’ objective and perception of task success rate for each website. We used Tobii EyeTracker system in order to record time during users’ interactions with websites while they were searching in guideline contents. A total number of fourteen medical students (5th and 6th grade) in Trondheim participated in the case study. Participants were also interviewed after the task completion. We calculated the mean objective success versus users’ perception of success rate in finding an answer and the geometric mean of task completion time for each website. Interview with participants showed that they are more interested in using Oncolex and Legehandboka. They stated that they are less likely to use Helsedirektoratet, and they prefer to use UpToDate for educational purposes as reading too much text in each page is time consuming. The results of this paper can be useful for clinical guideline publishers in understanding users’ perspective on publishing guidelines on Web and their usability.

---

 

Sesjon 4B: Organisert Helsehjelp

Sesjonsleder: Pieter Jelle Toussaint

Trygghet, sikkerhet og presisjon handler ikke bare om plan og system. Det handler vel så mye om folk og forståelse. Hvordan tar vi i bruk det beste verktøyet helsevesenet rår over? Hvordan organiserer vi systemer rundt årvåkne og skarpe hjelpere og pasienter?

Fra lokalt selvstyre til regionalt demokrati - et innblikk i Regionalt senter for kliniske IKT-løsninger

Presenteres av: Mette Garvoll Værøy
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Mette Garvoll Værøy og Kaia Spilhaug Torkildsen

Sammendrag: Gode felles kliniske IKT verktøy og kompetente brukere gir god pasientbehandling og ivaretar høy pasientsikkerhet. Dette er Regionalt senter sin visjon. Senteret skal være en samarbeidsarena og et samlingssted for faglig og teknisk kompetanse for alle helseforetakene i regionen. Ut over senterets grunnbemanning, skal alle helseforetakene bidra med ressurser. Å samle kompetansen bidrar til at kunnskapen som finnes i regionen ivaretas og gjenbrukes, og at beste praksis er i bruk over alt.

Regionens mange helseforetak har til dels ulike arbeidsprosesser og prosedyrer, også der de samme systemene er i bruk. Målet er at alle skal ha den samme versjonen av løsningene, og felles standarder og arbeidsprosesser som er basert på beste praksis. Etter hvert som flere regionale løsninger blir etablert og tatt i bruk, er det vesentlig at alle helseforetakene er involvert i både forvaltning og videreutvikling. Av den grunn er det nå etablert en rekke fagnettverk. Hensikten er å sikre at nødvendig faglig kompetanse er med i utviklingen og anskaffelsen av regionale løsninger og at de samme nøkkelpersonene er med videre når systemet er i bruk for å ivareta kontinuerlig forbedring. Disse nøkkelressursene skal sikre forankring av standardene i eget foretak.

Felles løsninger og standardisering har klare fordeler men også noen utfordringer. Hvert enkelt helseforetak vil i større grad måtte koordinere sine lokale beslutninger med de løsningene som er felles. Felles løsninger passer sjelden alle like godt som en spesialtilpasset versjon. Til gjengjeld vil alle helseforetakene nyte godt av andre foretaks kompetanse, og hele regionen vil snakke med en stemme overfor de ulike leverandørene. Beslutninger og prioriteringer vil være utformet i fellesskap i regionen, og alle blir hørt i prosessen. Ikke minst vil pasienten oppleve gode og likeverdige helsetjenester, uansett hvor de bor og behandles.

Telemedisinsk videokonsultasjon: Trygg og effektiv samhandling helt hjem til pasienten

Presenteres av: Hilde Sørli
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Hilde Sørli og Ingebjørg Irgens

Sammendrag: Bruk av telemedisinske videokonsultasjoner hjemme hos pasient har vært prøvd ut i flere år ved Sunnaas sykehus. Tilbudet gir økt trygghet hos pasientene, et minst like godt faglig tilbud, og en kost-nytteanalyser viser et stort potensiale for samfunnsøkonomiske besparelser. Sunnaas har lykkes med å utvikle stadig flere telemedisinske tjenester til sine pasientgrupper. Likevel er slike tjenester svært sjeldent satt i rutinedrift ellers i landet. Hva skal til for å lykkes? Hva er hindringene på veien? Og hva skal til for å lykkes med innovative tjenester til beste for pasientene?

På Sunnaas gjennomføres blant annet telemedisinske videokonsultasjon på pc hjemme hos pasient:

1. Trykksår hos pasienter med ryggmargsskade: Felles konsultasjon med pasient, hjemmesykepleie, assistenter og sårpoliklinikk.
2. Pasienter med den sjeldne tilstanden Locked-in-syndrom: Pasienter som kommuniserer via øyebevegelser, tavle og assistent. Veiledning og oppfølging hjemme fra Nasjonal kompetansetjeneste.
3. Telemedisinsk språktrening via pc-basert videokonferanse.

 

 

Erfaringene våre viser at pasientene opplever dette som et godt og trygt tilbud. En kost-nytteanalyse gjennomført på trykksårpasientene viser en potensielt stor samfunnsmessig besparelse. For denne gruppen utgjør en videokonsultasjon kun 15 % av kostnadene ved oppmøtekonsultasjon, og kun 3 % av kostnadene ved en innleggelse.

Hvorfor får ikke slike tjenester større utbredelse? Andreassen et al (2015) beskriver "pilotsyken", der veldig mange prosjekter aldri kommer over i ordinær drift. Det stilles spørsmål ved å drive slike prosjekter som IKT-prosjekter, og om det heller bør ses som organisatorisk ledelsesarbeid.

Forskning viser at det er komplekst å innføre nye IT-systemer i organisasjoner. Helsesektoren anses som komplekse organisasjoner, og det er mange studier av implementering av teknologi. Obstfelder et al (2007) viser til 6 suksessfaktorer ved implementering av telemedisin:

1. Tydelig uttrykt klinisk behov
2. Telemedisin ansett som en god løsning
3. Telemedisin løser et vesentlig helseproblem og /eller helsepolitiske utfordringer.
4. Samarbeid mellom teknikere, helsepersonell, ledere og pasienter
5. Tekniske og organisatoriske hensyn ivaretatt
6. Planlagt framtidig bruk

 

Margunn Aanestad med flere sin forskning viser at man må ta mye større hensyn til den den sosiotekniske komponenten ved innføring av ny teknologi. Organisatoriske tilpasninger og endrede arbeidsprosesser blir ofte annet enn forventet og endrer seg over tid. Man bør derfor se teknologiinnføring som kontinuerlige prosesser over lengre tid enn selve prosjektfasen og tida rett etter prosjektet. Arbeid med teknologi i en organisasjon over lengre tid krever fasilitering, tilpasning, improvisasjon, involvering og tett dialog mellom kliniske og tekniske miljø. Forskningen foreslår at man bør vurdere å rigge organisasjoner for en slik steg-for-steg utvikling. Aanestad lanserer begrepet "kontinuerlig deltagende design" for prosessen med å skape tjenester etter at teknologien har blitt tatt i bruk. Komplekse organisasjoner som lykkes har ofte det forskerne kaller "collective mindfulness", det vil si at de har et felles oppmerksomt nærvær, ved at de blant annet tar høyde for nye elementer, har oppmerksomhet på potensielle feil, kompleksitet og sammenhenger innad organisasjonen, de improviserer og tilpasse seg nye situasjoner og har respekt for ekspertise og erfaring i organisasjonen.

Forskerne ser at telemedisin på tvers av nivåer er ekstra komplekst. Samhandling mellom pasient, sykehus og kommune betyr at (minst) to komplekse organisasjoner som skal forsøke å tilpasse sine virksomheter til en ny pasientsentrert teknologi.

Sunnaas sykehus har lykkes med nettopp dette, og har derfor blitt studert av forskere fra Universitetet i Oslo (Aanestad et al) over tid, samt vurdert av SINTEF som et av fem suksesscase.

Noen vellykkede grep på Sunnaas:

• Eget telemedisinteam som jobber tett opp mot kliniske og tekniske miljø
• Koordinatorer på hver enhet som er i tett dialog med telemedisinteamet om ideer og behov
• Teamets rolle i tjenesteinnovasjon, team med både klinisk og teknisk bakgrunn
• Gradvis utvikling, rom både for improvisasjon og langsiktighet i arbeidet

 

Er telemedisin de siste årene blitt stemoderlig behandlet og blitt Askepott som aldri får komme på ball? Hva skal til for større utbredelse? Noen forslag fra Sunnaas:

• Behov for begrepsavklaringer: E-helse, velferdsteknologi, telemedisin, mhelse osv?
• Nye arbeids- og organisasjonsformer i sykehus og kommuner – flere integrerte team teknologi – organisasjon? Hvordan få mer fleksible IKT-selskaper?
• Samarbeid forskningsmiljø, kliniske miljø, fagorganisasjoner, brukerorganisasjoner innen telemedisin?
• Politisk arbeid med finansieringsordninger – det trengs insentiver for å overkomme kompleksitetsutfordringen. Hva med en el-bil ordning for telemedisin?
• Politisk trøkk: Flere telemedisinske poliklinikker, felleskonsultasjoner. Trenger vi en samhandlingsreform 2.0?

 

 

Sårbare systemer: Sykepleiernes strategier når PLO-meldinger kommer til kort

Presenteres av: Berit Brattheim
Last ned presentasjon

Forfatter(e): Berit Brattheim, Ragnhild Hellesø, Pieter Toussaint og Line Melby

Sammendrag: IKT-baserte meldingssystemer, som pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) har fått stadig større innpass i sykepleiernes arbeidshverdag. PLO-meldinger er et sett standardiserte meldinger som skal understøtte samhandling om pasientoverføring mellom sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Bruk av PLO-meldinger skal bidra til å løse velkjente samhandlingsutfordringer som ineffektive kommunikasjonslinjer, mangelfullt innhold i informasjonen som utveksles og dårlig planlegging av pasientoverføring.

Hensikt Å synliggjøre hvordan PLO-meldinger kan åpne opp for nye måter å jobbe på i sykepleiernes arbeidshverdag ved pasientoverganger mellom sykehus og kommune.

Metode Vi benyttet en kvalitativ tilnærming med bruk av semi-strukturerte individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med 41 informanter fra et sykehus og tre kommunale hjemmetjenester. Studien er en del av prosjektet "Samhandling med IKT" (SIKT) og inngår i Forskningsrådets følgeevaluering av samhandlingsreformen.

Resultat og diskusjon PLO-meldinger gir god støtte til samhandlingssituasjoner. Likevel erfarte særlig sykepleierne i kommunen sårbarheter knyttet til systemet. Dette skyldtes uforutsigbarhet grunnet mange meldinger med endringer av pasientens utreisedato fra sykehus, manglende varsling ved uplanlagt nedetid i systemet og feilsendte meldinger. Slike faktorer kompliserte oversikten over pasienter, planlegging av helsehjelp og ressurser og overføring av pasienter innen betalingspliktig tidsfrist. Sykepleierne fant egne kreative løsninger for å håndtere pasientstrømmer og logistikk: de brukte PLO-meldingene til å utarbeide egne manuelle lister for pasientflyt og til å understøtte lokale IKT-løsninger for planlegging av tjenestetilbud etter utskrivelse. Videre utvikling av PLO-meldinger bør derfor vurdere tettere integrasjon med andre tjenester i kommunen knyttet til pasientlogistikk og ressurs/kapasitetsplanlegging.

---

 

Sesjon 4C - Workshop: Digitale pasienttjenester – vil du samtykke eller reservere deg?

Sesjonsleder: Eva Skipenes

Når jeg logger inn på mine digitale pasienttjenester, klikker "OK" på informasjonsboksen uten å lese gjennom, og uansett ikke synes det er så farlig hva andre ser – har jeg egentlig samtykket til å benytte tjenesten da? For å kunne tilby digitale pasienttjenester på en forsvarlig måte legges det på knapper, avhakingsbokser og lange informasjonstekster om hva dette innebærer. Samtidig vet vi at innbyggere i liten grad leser det som står og kanskje ikke forstår dersom de leser. Tjenestene som tilbys er et gode for mange pasienter og en besparelse for helsevesenet, men hvordan får man det til uten å tråkke i samtykkesalaten?

Eller hva om jeg ikke ønsker at mine helseopplysninger skal være tilgjengelig på helsenorge.no? Kan jeg hindre dette ved å reservere meg mot tjenestene? Hva innebærer det i så fall å reservere seg? Mister jeg f.eks. muligheten til digital kommunikasjon med helsetjenesten samtidig? Og hva hvis jeg ombestemmer meg? Kan jeg da få tilgang til tjenestene igjen?

Prosjektet "Digitale pasienttjenester i nord" inviterer til workshop der vi presenterer problemstillinger vi selv har møtt på og gir relevante eksempler på ulik bruk av samtykke og reservasjon i sektoren. Vi har invitert med oss representanter fra Datatilsynet og Normen-sekretariatet i denne workshopen for en klargjøring av regelverket, og representant for Innbyggertjenester i direktoratet for e-helse. Det er satt av rikelig med tid til å diskutere problemstillinger som presenteres og eksempler fra salen, og både bidragsytere og publikum inviteres til å delta i debatten.

Bidrag fra: Ragnhild Varmedal, Camilla Nervik, Eva Skipnes (+ representant fra direktorat for e-helse)