Background
Traditional clinical decision support systems (CDSS) in Electronic Medical Records (EMR) provide algorithms with inclusion/exclusion criteria to clinicians. Improved systems for developing trustworthy guidelines (e.g. GRADE) typically include a majority of weak recommendations unsuited for clear-cut inclusion/exclusion criteria as the clinical decision should be tailored to individual patient preferences and context. We have developed a framework implemented in a guideline authoring/publication platform (www.magicapp.org) that allows direct use of trustworthy and continuously updated guidelines as decision support in EMRs. The framework allows contextualization of recommendations that interact with patient-specific data through APIs, and use well known ontologies like ICD-10, ATC and SNOMED-CT, as well as newly made Archetypes.

Objectives
To implement and test the performance of our new approach through providing clinicians with contextualized and continuously updated, structured guidelines directly as decision support, in a complementary, less resource demanding, "EMR-agnostic" approach to traditional CDSS.

Methods
Qualitative study with usability testing of hospital physicians from 3 different hospitals in the Oslo Region, exposed to guideline recommendations through our new approach in a simulated clinical setting (DIPS research hospital). We used recommendations from publicly available guidelines for antithrombotic therapy published through the MAGICapp (www.magicapp.org) and connected these to the EMR through an API. We also tested technical performance, including security and stability

Results
We will show technical setup, results from user testing and live products at the conference.

Personer med demens tilhører en stor diagnosegruppe, og nesten 70 000 nordmenn er rammet av sykdommen. I prosjektet Trygge spor prøvde vi ut lokaliseringsteknologi, og erfarte at denne teknologien kan gi gruppen økt trygghet, fysisk aktivitet og bedre livskvalitet. Eksisterende løsninger gir dem imidlertid begrenset mulighet til å kommunisere med teknologien, og de blir bærere heller enn brukere av produktet. Systemet er også for komplisert for omsorgspersoner.

Hovedmålet med prosjektet Aktive spor var å utvikle smarttelefonapplikasjoner som la til rette for at a) personer i tidligfase demens kunne få assistanse i forbindelse med tur, og b) at deres omsorgspersoner fikk et brukervennlig verktøy for å støtte opp under denne aktiviteten. Spørsmål vi ønsket svar på, var: Hvilke behov og ønsker har de knyttet til turgåing? Hvordan kan en smarttelefon app lages for å møte disse behovene? Hvordan fungerer en slik app i hverdagen deres?

Prosjektet er finansiert av RFF Hovedstaden og er et samarbeid mellom kommunene Bærum, Drammen og Trondheim, bedriften Tellu AS og SINTEF. Det startet i 2013 og ble avsluttet sommeren 2015. Prosjektet har fulgt en iterativ, brukersentrert prosess, der personer med demens, pårørende og helsepersonell har vært involvert i alle faser. De har utforsket behov og idéer i individuelle workshops, og testet fungerende prototyper i lengre perioder. Prosessen har vært sentral for å identifisere hvilket innhold telefonene bør ha og hvordan informasjon bør presenteres til brukergruppen.

Et viktig funn var at personer med demens gjerne vil bevare følelsen av frihet og mestring på tur. De ønsket først og fremst å klare seg selv. Pårørende var mer opptatt av trygghet. Personer med demens har derfor fått Aktiv, en app tilpasset deres behov og evner, og som skal kunne gi dem støtte når de er ute på tur. Pårørende har fått en egen app, Aktiv Service, der de får lett tilgang til informasjon om hvor Aktiv er.

BAKGRUNN
Det er planlagt et helseregister for kommunale helse- og omsorgstjenester (KHOR). Som ledd i utredningsarbeidet har FHI ansvar for å dokumentere nytte av og kvalitet på eksisterende data. Vi presenterer resultater fra analyser av forekomst og behandling av ADHD.

MATERIALE OG METODE
Vi har brukt data fra spesialisthelsetjeneste (Norsk pasientregister [NPR]) og allmennpraksis (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner [KUHR]) 2009-2013 (barn 6-17 år). Fra NPR hentet vi informasjon om opphold i somatiske sykehus, barne- og ungdomspsykiatri og hos private avtalespesialister innen psykisk helse med ICD-10-kode F90 («hyperkinetiske forstyrrelser»). Fra KUHR hentet vi informasjon om konsultasjoner i allmennpraksis med tilsvarende ICPC-2-kode (P81). Data fra NPR og KUHR hadde samme løpenummer for hvert individ. Vi beregnet andel i befolkningen med ADHD basert på NPR, KUHR og begge registrene samlet. Vi hentet statistikk om utleverte sentralstimulerende legemidler ved ADHD fra Reseptregisteret.

RESULTATER
Data fra Reseptregisteret viste at ca. 3 % av gutter og 1 % av jenter fikk utlevert ADHD-medikament minst en gang i løpet av 2013. Separate analyser for NPR og KUHR viste lavere forekomst. Forekomst landet sett under ett var svært lik i de to registrene, men vi fant fylkesvise forskjeller. Mange barn var kun registrert i ett register, slik at total forekomst begge registrene sett under ett var høyere. En stor andel av barn med diagnose ADHD i allmennpraksis i løpet av 2009-2013 var ikke registrert med tilsvarende diagnose i spesialisthelsetjenesten i perioden (fylkesvise forskjeller).

FORTOLKNING
Bedre kunnskap om forekomst og behandling av ADHD er viktig for at helsetjenesten skal kunne gi et godt og likeverdig behandlingstilbud til alle pasienter. Et godt bilde av forekomst og behandling krever data fra både spesialisthelsetjeneste og allmennpraksis. En del barn med diagnosen ADHD i allmennpraksis ser ut til aldri å ha fått diagnosen hos spesialist.

Etterlevelse av legemiddelbehandling er utfordrende for legemiddelbrukere, og studier viser at 50% av personer med kronisk sykdom ikke tar legemidlene sine som foreskrevet.

I dette prosjektet har vi implementert og evaluert en farmasøytisk veiledningstjeneste hvor MediTake mobilapplikasjon ble benyttet. Hensikten med applikasjonen er å støtte brukeren til å bli mer delaktig og engasjert i egen legemiddelbehandling.

Formålet med denne studien var å evaluere mobilapplikasjonen og den farmasøytiske veiledningstjenesten. Tjenesten innebar at farmasøyter veiledet personer med kronisk sykdom om MediTake-appen før de fikk bruke den i 2-3 uker.

Veiledningstjenesten ble innført ved de seks sykehusapotekene i Midt-Norge. Totalt 77 pasienter fikk veiledningstjenesten og 84% av de inkluderte besvarte spørreundersøkelsen. I tillegg gjennomførte vi semi-strukturerte dybdeintervju med 7 pasienter, og 4 fokusgruppeintervju med totalt 13 farmasøyter.

Resultatene indikerte at pasienter opplevde nytteverdi med å bruke en mobilapplikasjon for håndtering av egne legemidler. De rapporterte at MediTake-applikasjonen tilfredsstiller flere av deres behov (påminnelse om å ta legemidler, oversikt over faktisk bruk, og informasjon om legemidlene), men at applikasjonen har forbedringspotensial når det gjelder funksjonalitet og brukervennlighet. Det ble identifisert ønsker om individuelt tilpassede løsninger bl.a vedrørende alarmlyd-og styrke, samt større fleksibilitet knyttet til påminnelser og registrering av faktisk legemiddelbruk. Pasientene var fornøyde med veiledningstjenesten, mens farmasøytene rapporterte at tjenesten bød på utfordringer når det gjaldt gjennomføring, tid og integrering med deres nåværende arbeidshverdag. De opplyste at flere brukergrupper i tillegg til personer med kronisk sykdom vil kunne ha nytte av applikasjonen, og antydet at appen i noen tilfeller kan være en erstatning for eller et supplement til dagens dosett.

Arbeidet med de nasjonale kvalitetsregistre er høyt prioritert av regjeringen, og Bent Høye uttalte på årets Helse- og kvalitetsregisterkonferansen at "Helseregistre er helt nødvendige kilder for å få informasjon og kunnskap om hvordan det står til med helsa i den norske befolkningen. Nøkkelen ligger i dataene som fôres inn i de medisinske kvalitetsregistrene som skal brukes til å finne ut hva slags behandling som gir best resultat, og hvordan resultater fra sykehus som gjør det best, kan brukes til å bedre kvaliteten andre steder." Medisinsk registreringssystem (MRS) er en av tre foretrukne tekniske løsninger for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene i Norge. MRS er utviklet av Helse Midt-Norge IT (Hemit) i tett samarbeid med registermiljøet ved St. Olavs Hospital. MRS framstår i dag som et komplett rammeverk som favner hele prosessen fra ide om et kvalitetsregister oppstår, til det foreligger som en IKT-løsning hos Norsk Helsenett tilgjengelig for helseforetakene. Hemit forvalter 18 nasjonale kvalitetsregistre og flere registre er under planlegging. St. Olavs Hospital har ansvaret for flere nasjonale registre blant annet Norsk Hjerneslagregister og Norsk Hjerteinfarktregister. Så godt som alle sykehus registrerer i ett eller flere Nasjonale register basert på MRS. I innlegget vil vi til å fortelle om arbeidet med Norsk hjerneslagsregister blant annet hvilke kvalitetsindikatorer benyttes, hvordan registeret kan bidra til kvalitetsforbedring i behandling av hjerneslag, og skissere muligheter for registerforskning. Ved å ta i bruk MRS gis registermiljøene mulighet for å samle inn kliniske data i strukturert form. Systemet innehar en brukervennlig rapportmodul som er en forutsetning for god implementering av registrene, og videre for kvalitetsforbedringsarbeid og forskning. Vi kommer til å vise fram eksempler på rapportering av ulike kvalitetsindikatorer og hvordan de benyttes i kvalitetsforbedringsarbeid.

Pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) som samhandlingsverktøy mellom sykehus og kommune har fått stor utbredelse. I SIKT-prosjektet (Samhandling med IKT) som er en del av evalueringen av samhandlingsreformen, har vi studert helsepersonells erfaringer med PLO-meldinger, inkludert deres vurderinger av innhold og informasjonskvalitet på meldingene som utveksles. Her tar vi for oss synspunkter på innholdet og utfordringer med å utforme meldinger som kommuniserer et presist budskap, samt foreslår tiltak for ytterligere å forbedre innhold og derigjennom skape god kommunikasjon.

Datamaterialet i prosjektet består av 41 intervjuer med helsepersonell i ett sykehus og tre kommuner som samhandler med sykehuset. Intervjuene ble gjort i 2014 etter at helsepersonell hadde opparbeidet seg 1-2 års erfaring med meldingsutveksling.

For at PLO-meldingene skal støtte samhandlingskommunikasjon må de oppfylle en del krav; informasjonen må ha en viss kvalitet. Med utgangspunkt i en informasjonskvalitetsmodell drøfter vi kvaliteten på innholdet i PLO-meldingene. Funnene viser at helsepersonell opplever at det er et potensial for å skrive bedre meldinger, f.eks. ved å gjøre informasjonen mer relevant for mottakeren. Strukturen på meldingene erfares som forvirrende for mange, noe som fører til at bare deler av meldingene blir fylt ut, som igjen fører til at innholdet framstår som mangelfullt for mottakeren. Det er enighet om at det er en læringsprosess å bli i stand til å skrive meldinger som mottakeren har nytte av i planlegging og gjennomføring av helsehjelp til pasientene. Tiltak for å øke informasjonskvaliteten på meldingene må rettes både mot helsepersonell (eks. øke ferdighetene i dokumentasjon), IKT-systemenes utforming (eks. bedre struktur) og ved å øke kunnskapen om samhandlingspartnerens behov.

En eksperimentell informasjons-infrastruktur har et operativt perspektiv på minst 20 år, og inneholder data som frivillige deltakere stiller til disposisjon. Hensikten er å utvikle selve infrastrukturen, hvordan skal data organiseres og manipuleres for å utnytte IKT til mer effektive, sikre, pålitelige tjenester som er nyttige for alle aspekter av helse: fra behandling i sykehus til trening, forebygging, monitorering og behandling i felt. Det har kommet og vi vet at det kommer mange nye sensorer som måler et stort antall fysiologiske parametere. Disse genererer store mengder data, nytteverdien øker dess mer vi kan kombinere data fra alle relevante kilder, helse og pleiedata, også personers genetiske data og også data til omgivelsene. Det er ingen dristig spådom at vi – menneskene – blir mer eller mindre instrumentert, selv om vi ikke er syke, men fordi det kan bidra til å holde oss i bedre psykisk og fysisk form og gi større trygghet i hverdagen. Et tilleggspoeng er at det også skal gi trygghet til dem som har et pårørendeansvar.

While the IT systems for clinical purposes have developed into mature solutions, the support for process support and logistics is much poorer. Too often, clinical systems mean more paperwork, but little practical support (Hertzum and Simonsen, 2013). Research has documented that this situation has negative consequences for patient safety, medical quality and effectiveness (Christensen 2009). One promising approach to mitigate these problems is electronic whiteboards (or interactive displays) that visually and technically support the co-ordination of tasks, and processes. They have been shown to be effective particularly in emergency departments (Rasmussen, 2012; Bardram and Simonsen, 2013), but also in other clinical settings.

In this study we report from a project conducted in Helse Sør-Øst, with the aim of understanding different uses and potentials of electronic whiteboards. Our empirical work is conducted in five hospitals in Norway and two in Denmark and includes commercially available and in house produced solutions. We offer a simple classification of uses, which may also serve as a five-step maturity stage model, loosely based on SEI’s maturity frameworks. This model entails a description of potential benefits and pitfalls related to the specific stages, and is comprised by the following stages:

0. analogue support of clinical logistics
1. digitalized whiteboards
2. digitalized whiteboards with additional services
3. digital support for clinical logistics
4. integrated support for clinical logistics

Stages 1-3 constitute the scope of the study and will be discussed in detail. In the studied settings the solutions are more or less integrated with the clinical and administrative systems. This raises many issues (Bygstad, 2015), which require architectural decisions.

Helse Nord og Helse Vest har gjennomført konsolidering av sine EPJ-systemer til ett felles regionalt EPJ-system innenfor hver helseregion. Målet er å gi pasientene et bedre helsetilbud gjennom enklere tilgang til journalinformasjon og bedre prosesstøtte i regionen. I dette foredraget ser vi nærmere på hva en regional konsolidering innebærer, og hvilke krav som må stilles til et regionalt EPJ-system. Vi tar utgangspunkt i det som har skjedd i Helse Nord og Helse Vest og de erfaringer som er gjort i konsolideringsprosjektene i disse regionene.

Videre ser vi på hva som er viktig å ta hensyn til når den største helseregionen i Norge, Helse Sør-Øst, skal gjennomføre sin konsolidering. Til slutt løfter vi blikket og ser på hva de regionale EPJ-systemene kan bety for den nasjonale helsetjenesten og for realiseringen av én innbygger – en journal. Vi ser også på hvordan et regionalt konsolidert EPJ støtter innbyggernes tilgang til egen journal via Helsenorge.no.

Foredraget holdes av Seksjonsleder Bjørn Hugo Rise og Sjefsarkitekt Sigurd From i DIPS ASA

Prosjektet dreier seg om å innføre elektronisk informasjonsutveksling med pasienter før planlagt kirurgi. Viktige mål med planleggingen er:

• Godt medisinsk resultat for pasienten.
• God opplevelse og tilpasning til pasientens situasjon.
• Riktig og effektiv ressursbruk – både med hensyn på pasientens tidsbruk og utgifter, og på bruk av sykehusets utstyr, lokaler og helsepersonellets tid.

Nåværende rutiner og behov for informasjon ble kartlagt. Det fantes mange varianter av skjemaer til pasientene. Det ble utviklet to nye skjemaer til bruk i løsningen MinJournal; "Egenerklæring" og "Forberedelse til operasjon". Informasjon går begge veier:
Fra pasienten: helseopplysninger, tilstand, medikamenter med mer.
Til pasienten: Informasjon om forberedelser, transport, fremmøte og utskrivning.

Vi fikk sentrale representanter fra de ulike fagmiljøene til å ta skjemautkast med til sine faggrupper for innspill. Deretter tok anerkjente fagpersoner beslutninger vedrørende informasjon i skjemaene, som det var faglige uenigheter om mellom de ulike kliniske miljøene. Slik tror vi man unngår omkamper i ettertid hva angår innhold i skjemaene. Vi innhentet innspill fra pasienter, ved å vise frem skjemaene og intervjue de som skulle til dagkirurgisk behandling. Slik fikk vi mange nyttige tilbakemeldinger til skjemautviklingen.

Vi har lært at det er stort behov for informasjon til alle som blir berørt i forhold til en endring slik som denne. Det betyr at man bør ha stort fokus på å spre informasjon gjennom hele prosjektperioden til alle berørte grupper. Prosjektet har fortsatt tekniske utfordringer spesielt i forhold til pasientjournalsystemet. Der er også utfordrende å få pasientene til ta løsningen i bruk.

Det er god respons fra fagmiljøene på løsningen. Innholdet i skjemaene er svært allmenngyldig, og kan brukes på ethvert sykehus i landet.

Helsetilsynet gjennomførte tilsyn ved 27 norske akuttmottak i 2007. Dette resulterte i at de fleste akuttmottak fikk avvik med hensyn på prioritering, tilsyn, oppfølging og behandling av pasienter under oppholdet i akuttmottak. Helsetilsynet konkluderte blant annet med at det å ikke bruke sorteringsverktøy kan sette pasienters liv i fare (1). Internasjonalt brukes ordet triage for pasientprioritering, en praksis som også er utbredt blant norsk helsepersonell.

Triage benyttes i sammenhenger der man må prioritere mellom flere pasienter og hvor raskt pasienten trenger legevurdering eller behandling (2,4), eksempelvis i det militære, ved katastrofer og i akuttmottak og legevakter. I internasjonal sammenheng er det utarbeidet flere ulike triagesystemer. Disse fungerer som felles nomenklatur og som beslutningsverktøy for sykepleieren som triagerer (2,4). I Norge er det i dag flere triagesystemer i bruk ved akuttmottak og på legevakter (3). Flere av de større triagesystemene er validert i internasjonal sammenheng (2,5), men det eksisterer ingen valideringsstudier av ulike sorterings- og prioriteringsverktøy i Norge, per nå (7).

I denne studien evaluerer vi Interaktiv Manchester Triage Scale, et arbeidsverktøy (elektronisk applikasjon) som skal understøtte sykepleierne når de gjennomfører en triage. Det benyttes i dag så vidt vi vet ingen lignende interaktiv triage-applikasjon i Norge, og dermed ingen dokumentert forskning på effekter i norsk helsevesen. Internasjonal forskning på bruk av andre elektroniske triagesystemer har vist at bruk av interaktiv triage-applikasjon øker kvaliteten på pasientbehandlingen og interrater reliability, nøyaktighet ved hastegrad og redusert grad av overtriage (8,9).

Vi vil presentere midlertidige resultater av en sammenlikning av triagenotater fra manuelt utførte triagevurderinger (retrospektive triage-notater) opp mot elektronisk gjennomførte samt funn fra observasjon (manuell og elektronisk) og fokusgruppeintervju med utførende.

Barn med ADHD og/eller autismespekterforstyrrelser (ASD) har utfordringer knyttet til kognitive prosesser for målorientert atferd, dvs. eksekutive funksjoner. Dette kan forårsake problemer med organisering, tidsstyring og planlegging. Hjelpemiddelsentralen tilbyr støtte til flere IT-systemer som kan hjelpe barn med ADHD/ASD, og MemoPlanner er et av disse. Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan slike systemer fungerer, og hvordan de bør designes.

Her presenteres resultatene fra en evaluering av MemoPlanner som kognitivt hjelpemiddel for barn med ADHD og/eller ADS. MemoPlanner har funksjonalitet for tidshåndtering og påminnelse av aktiviteter, via bilder, alarmer og tekstbaserte signaler. Hovedformålet med undersøkelsen var å identifisere hva som er viktig for barna og deres foresatte for at velferdsteknologiske løsninger som f.eks MemoPlanner kan være til støtte i dagliglivet.

Ti barn med foresatte ble intervjuet i eget hjem, hvorav åtte var nåværende brukere og to var tidligere. I tillegg ble fire fagpersoner innen ADHD og ASD intervjuet. Barna og foreldrene viste frem hvordan de brukte MemoPlanner under intervjuet.

Resultatene viser mange positive effekter for barna: bedre oversikt og struktur på hverdagen, økt selvstendighet og bedre mestringsevne, redusert stress- og konfliktnivå i familien og økt livskvalitet. Andre aspekter ved løsningen gjorde at den ikke fungerer optimalt: lite mobil, ikke integrert med annen teknologi som barn/foreldrene benytter, tungvint å legge inn informasjon, uoversiktlig grensesnitt når mange aktiviteter er lagt inn og oppleves av barna som litt umoderne.

Det er viktig å ta hensyn til slike faktorer ved utvikling av løsninger for barn og unge. Videre bør det inneholde motiverende faktorer fra f.eks spill for å få barnet til å ta det i bruk og for å opprettholde interessen. Det fremkom at foresatte, og i særlig grad mor, var en primær bruker av kalenderen, og at dette bør også være i fokus ved design av slike systemer.

Den kliniske henvisning av en pasient til en legespesialist er kanskje den mest sentrale og allikevel den mest statiske kommunikasjonsprosessen i helsetjenesten. Den kliniske henvisningen er fortsatt en monolog, uten kultur eller verktøy for dialog.

Jeg gjorde i 2014, med bakgrunn i en litteraturgjennomgang, en kvalitativ studie av fastlegers og sykehuslegers ønsker og forventninger til nye samarbeidsformer med hjelp av elektroniske verktøy. Jeg fant at leger både i og utenfor sykehus har positive forventninger til nye elektroniske dialogverktøy, og ønsker å ta slike i bruk når de blir tilgjengelige. Legenes vurderinger er nyanserte og moderat teknologi-optimistiske, og de vektlegger bl.a. kultur, makt og økonomiske drivere som viktige for å forstå hvorvidt nye elektroniske verktøy kan bidra til bedre måloppnåelse i helsetjenesten. Legene begrunner hvorfor de er skeptiske til en for omfattende elektronisk involvering av pasientene.

En økt oppgaveoverføring til fastlegene beskrives som en påregnelig effekt av å innføre elektroniske dialogmeldinger i henvisningsforløp. I dette ligger derved et konfliktelement, men også et potensial for effektivisering av helsetjenesten.

Studien gir et innblikk i hvilke komplekse vurderinger erfarne leger gjør i møtet med nye muligheter for elektronisk samhandling og illustrerer hvorledes ny teknologi kan utløse både begeistring, motstand og effekter som best kan forutsies av de som står i front mot pasientene.

Reformer og IKT-utvikling i helsetjenesten er i økende grad styrt av overordnede politiske beslutninger fattet på et variabelt kunnskapsgrunnlag. Min studie tydeliggjør at helsearbeidere, informatikere og forskere må arbeide tett sammen for at politiske retningsreformer skal bli faktiske og praktiske suksesser.

Objectives
Diabetes mellitus is a common chronic disease that affects 150 000-200 000 people in Norway.

The purpose of DIABNOR is to study the prevalence (incidence) of severe complications and mortality of diabetes mellitus in Norway 2004-2010 and the use of various drug therapies (simple or complex) - and how these vary with gender, age, ethnicity, education and residence.

"FS-systemet" is a system for retrieving data from the patient administrative systems (PAS). "FS-systemet" has been successfully used in Norway since 1995. "FS-systemet" has been reviewed (legally and technically) on several occasions by independent review groups and The Data Protection Agency in Norway.

Methods
Data was collected from all somatic hospitals comprising admissions; day surgery and outpatient care for the 7-year-period 2004-2010 on patients with diabetes mellitus (ICD10 E10*-E14*) as primary or secondary diagnosis – or a specific diagnosis indicating a diabetes complication as eye surgery for diabetes retinopathy.

The dataset from the hospitals was assembled with Statistics Norway’s databases and was linked to the Cause of Death Register and the National Prescription Register.

Results
Linked data was collected for 173 951 patients with diabetes mellitus. More than 3.8 million admissions, day surgery and outpatient consultations for those patients were collected:

• 462 100 admissions with diabetes mellitus diagnose and 497 299 admissions without
• 831 963 outpatient consultations with diabetes mellitus diagnose and 2 019 191 outpatient consultations without

The FS-data for patients with diabetes mellitus from DIABNOR study was compared with the data collected by the Norwegian Patient Register for the year 2010. The general conclusion for year 2010 is that FS-systemet collected as much or more identifiable patients, admissions, day surgery and outpatient consultation as the Norwegian Patient Register.

Abstract:
Genetic variants are important for a variety of diseases and treatments, and characterisation and interpretation of these has been a central part of the vision of individualised medicine. High-throughput sequencing technology has increased the potential for genetic testing dramatically, but tools and procedures for handling and analysing the results are lagging behind. As part of the project Norwegian clinical genetic Analysis Platform (genAP), we have developed a complete system for storing, processing, annotating and interpreting clinical DNA sequencing data. The system includes an automated pipeline for processing raw data, enriching the results with information from a variety of internal and external data sources, a database that scales to large amounts of data and an advanced analysis tool that guides and partially automates the analysis process. To satisfy Norwegian security and privacy policies, the system is placed in a locked-down high-performance computing environment at the University of Oslo, with strict access control. Here we present the overall organization of the system, and provide some examples from the analysis tool. In addition, we are in the process of testing the system at the Department of Medical Genetics at Oslo University Hospital and will present some of the experiences from test users.

Keywords:
- generic testing
- high-throughput sequencing
- decision support

Background
Although decision aids help communicate evidence to patients, their production is time consuming and often not based on current best evidence. Linking decision aids to credible, current recommendations, such as those using the GRADE framework (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) developed in a digital structured format, could both overcome these limitations and enhance dissemination of the evidence at the point of care.

Aims
To test the feasibility of automatically translating evidence summaries from systematic reviews into generic and interactive decision aids accessible on tablet computers in the clinical encounter.

Methods
We developed a framework consistent with the International Patient Decision Aid Standards for translating evidence summaries from systematic reviews using the GRADE framework into decision aids, in collaboration with the DECIDE project (http://www.decide-collaboration.eu/). Using recently published evidence profiles, we are implementing this framework in the MAGIC (MAking Grade the Irresistible Choice) application – an electronic guideline authoring tool and publication platform. We refined the presentation formats for the decision aids using an iterative process of brainstorming, stakeholder feedback, and user-testing in real clinician-patient encounters.

Results
Our prototype can automatically translate a large number of GRADE recommendations and their supporting evidence summaries into electronic and interactive decision aids. User-testing in real patient-clinician interactions suggest that these tools can be used at the point of care to facilitate communication of treatment effects, confidence in these effects, and practical consequence, resulting in decisions consistent with patients’ values and preferences.

Implications
These tools offer an innovative and cost effective method for enhancing shared decision-making using evidence from systematic reviews.

Background
Current clinical practice guidelines often suffer from lacking trustworthiness, a cumbersome development process, suboptimal presentation formats, inefficient dissemination, being outdated, and sub-optimal facilitation of shared decision making with patients.

Objectives
To create a digital evidence ecosystem as a joint solution with technological platforms and people, interacting with the aim of achieving more efficient authoring, dissemination and dynamic updating of guidelines.

Methods
Nordic health authorities established a regional working group of the Guideline International Network (G-I-N Nordic) in August 2014. Together with researchers in knowledge translation and clinical epidemiology, innovators and software developers, G-I-N Nordic will test and develop web-based platforms that will provide integrated solutions: MAGICapp is a guideline authoring and publication platform, EBMeDS integrates guidelines into the EMR, and two complementary platforms (Epistemonikos and Covidence) facilitate key steps in systematic review and guideline development. On the people side we aim to standardize processes for logistic and methodological support and build competence.

Results
Through two Nordic guidelines as pilots - hand fractures and intensive care - we will demonstrate how the Ecosystem has resulted in: 1) Increased efficiency of development and adaptation, 2) Evidence summaries consistent with best current research evidence, and 3) Guidelines published in user-friendly multilayered formats online and offline on all devices available at the point of care.

Discussion and implications for guideline developers:
This project can be considered a pilot within GIN International, with the aim to verify the Ecosystem as a global solution.

Et foredrag om IKT-prosjekter i sykehus der kliniske systemer i stor skala integreres med både sykehussystemer og nasjonale IKT-løsninger.

De siste årene er det brukt betydelige summer på å realisere IKT-løsninger som skal gi pasient og innbygger helhetlig, effektiv og moderne oppfølging. Integrerte kliniske sykehussystemer og nasjonale ehelsetjenester leveres. Systemkravene fra bestiller realiseres, og smidigheten i systemene, samt mulighet for endring, blir lavere samtidig som kompleksiteten av forvaltningen øker. Det er komplekst og kostbart å levere og forvalte store integrasjonsporteføljer.

Men er det egentlig integrasjonene alene som er årsaken, eller har det betydning at både foretak og applikasjoner konsolideres i stor skala? I dette foredraget gis tre eksempler på elementer som har stor betydning for hvor smidige leveranser av integrasjoner blir, men også hvordan dette påvirker forvaltningen av komplekse integrasjonsporteføljer.

1. Masterdatastyring
   – Et stort system med mye masterdata i, eller flere mindre komponenter?
2. Konfigurasjonsstyring
   – Hvordan sikrer vi at endringer ikke får fatale konsekvenser for drift?
3. Samtidighetsproblematikk
   – Kan man jobbe i hver sin silo når informasjonsflyten øker?

Enhver akutt og halvakutt sykdom- og skadesituasjon er preget av uklarhet og usikkerhet. Vårt viktigste redskap til å avklare situasjonen er en kompetent og ofte kompleks undersøkelse. En rask og effektiv undersøkelse kan utføres ved å bruke lokalt helsepersonell, styrket med tilgang til pasient data og veiledning. Datatilgang og veiledning kan skaleres opp etter situasjonens uklarhet, størrelse, og alvorlighetsgrad.

Videobasert Akuttmedisinsk konferanse i Helse Nord (VAKe HN) vil muliggjøre datadeling og veiledning. VAKe HN vil tilgjengelig gjøre kliniske data og dele disse i et virtuelt team. Data lagret i EPJ, undersøkelsesdata tilgjengelig gjort i situasjonen, supplert med muligheten til å diskutere utvalgte problemstillinger med kvalifiserte kolleger er en optimal måte å framskaffe et godt beslutningsgrunnlag for pasienter i en uklar situasjon.

Styret i Helse Nord RHF ønsker at VAKe skal gjøres til en gjennomgående kommunikasjonsløsning i Helse Nord RHF. Innovasjonen vil bestå i å lage en løsning som benytter EPJ, genererte data i situasjonen. Kommunikasjonen skjer i et sammenhengende nettverk, både fysisk og organisatorisk. Helse-Nord vil dele kompetanse mellom alle sykehus, og bruke spesialister over hele Helse Nord i dette nettverket. Det jobbes med felles journalløsninger og det anskaffes system som kan dele vitaldata mellom alle ambulanser og sykehus i tilnærmet samtid. Kommunikasjons løsninger vil muliggjøre tilgang til eksperter over hele landsdelen (og landet?).

VAKe implementeres nå i Helse Nord. Videokonferansedelen utvikles til en generisk kommersiell løsning. Parallelt går utviklingsprosjekter på vitaldata sida og EPJ. Prosjektet fokuserer på gevinsten av å kombinere eksisterende initiativ pluss kommunikasjonsteknologi til å skape et klinisk nettverk og en bedre klinisk hverdag ved å forenes.

Målet med presentasjonen er å diskutere hvordan man skal sikre reell pasientinvolvering i beslutningsprosesser under pakkeforløp. Sentral er ideen om å kartlegge informasjonsflyt og helsekommunikasjon gjennom hele forløpet for å identifisere kommunikative flaskehalser.

Helsedirektoratet har utviklet 28 pakkeforløp og diagnoseguider. I tillegg til at pakkeforløpene skal være et administrativt verktøy, skal de realisere visjonen om pasientsentrering og medbestemmelse. Viktige mål er å gjøre helsetjenesten effektiv og forståelig for pasientene, samt å redusere ventelister, bedre samarbeid og redusere risiko. Et ”ideelt” standardisert forløp; fra konsultasjonen hos fastlegen til utskriving fra sykehuset, gir imidlertid en generell oversikt over kommunikasjonen som angår pasienten gjennom forløpet. Kompleksiteten av deltakere og kommunikative praksiser gjør at pasienten ikke får tilgang til all informasjon som utveksles, og det kan følgelig bli vanskelig for pasientens å gjøre informerte beslutninger. For å sikre reell pasientinvolvering, må man imidlertid vite når beslutningene tas, og på hvilke grunnlag. I helsevesenet foregår informasjonsflyt gjennom muntlige samtaler, skriftlige dokumenter og en rekke ulike IKT-systemer. I pakkeforløpet blir kommunikasjonen spesielt utfordrende, da både primær- og spesialisthelsetjenesten er involvert, og mange små og store beslutninger tas underveis gjennom forløpet.

Gjennom den diskursanalytiske tilnærmingen aktivitetsanalyse, vil jeg diskutere kommunikative aktivitetstyper gjennom pakkeforløp. En slik kartlegging er nødvendig for å avdekke kommunikasjonen som angår pasienten, hvilke deltakere som er involvert, hvilke oppgaver man skal kommunisere om å løse, hvilken kunnskap som kommuniseres, ved bruk av hvilke verktøy og hvilke beslutninger som tas. Denne kunnskapen er avgjørende for en reell pasientinvolvering i beslutningsprosesser.

Internettbaserte støttesystemer til selvhjelp viser positive effekter på pasientresultater, men det er lite forskning på systemer integrert i klinisk praksis og på hvilke komponenter som er effektive. Derfor sammenlignet vi effektene av (1) praksisintegrert e-mail kommunikasjon (EM), (2) WebChoice, et multikomponent internettbasert selvhjelps støttesystem (inkludert EM), og (3) en kontrollgruppe på symptombelastning, angst, depresjon, mestringstro og helserelatert livskvalitet (HRQoL), hos pasienter med brystkreft, fulgt i 12 måneder.

188 pasienter ble rekruttert fra tre sykehus og randomisert til: 1) EM (n=53); 2) WebChoice (n=71) eller 3) kontrollgruppe (n=64). EM gruppen kunne stille spørsmål til sykepleiere ved behandlende sykehus, som kunne videresende spørsmål til leger om nødvendig. WebChoice besto i tillegg til EM av moduler for kartlegging av symptomer, tiltak for symptomer, informasjonsressurser, forum, blogg og dagbok. Pasienter og helsepersonell logget seg på systemene via sikker løsning (BankID). Generelle lineære modeller for repeterte målinger ble tilpasset for å sammenligne endring over tid.

I WebChoice gruppen logget 63 % (45/71) seg på mer enn en gang i løpet av 12 måneder. I EM gruppen sendte 42 % (22/53) e-mail. WebChoice gruppen rapporterte signifikant bedre pasientresultat sammenlignet med kontrollgruppen; symptombelastning (p<.001), angst (p<.001), depresjon (p<.001), mestringstro (p<.001) and HRQoL (p=.001).

EM gruppen rapporterte signifikant lavere symptombelastning (p=.009) og depresjon (p<.001), og signifikant bedre HRQoL (p=.015) sammenlignet med kontrollgruppen. Tross moderat bruk og praksisvariasjon viser studien at internettbasert støtte til selvhjelp kan være verdifulle bidrag til å hjelpe pasienter med håndtering av sykdom. Spesielt lovende er at EM alene, primært besvart av sykepleiere, også kan bedre pasientresultat. EM er derfor en viktig komponent å inkludere i slike systemer, og kan benyttes som alenestående intervensjon.

Bakgrunn
Samvalg er det norske begrepet for Shared Decision Making (SDM), og innebærer en prosess der pasient og helsepersonell tar helsebeslutninger sammen, basert på delt kunnskap og pasientens verdier og preferanser. Nettstedet Minebehandlingsvalg ble lansert høsten 2013 som en tjeneste for å øke pasientens evne til å delta i beslutningene om behandling av kronisk nyresvikt. Formålet med dette prosjektet er å bruke våre erfaringer fra Minebehandlingsvalg til å utvikle en metodisk tilnærming til ressursøkonomisk produksjon av flere beslutningsstøtteverktøy. Utviklingen foregår i tråd med internasjonale kriterier og må tilpasses den enkelte pasientgruppes spesifikke behov.

Metoder
Tilnærmingen er testet med 5 nye verktøy. Sammen med fagmiljøene er evidensbasert faginformasjon bearbeidet slik at informasjonen oppfyller kriteriene for evidensbasert pasientinformasjon. Det didaktiske konseptet er utviklet med bakgrunn i teori om planlagt adferd (Ajzen, 1991). Spesifikke behov for de enkelte pasientgruppene er undersøkt gjennom tilstedværende observasjon i kliniske samtaler mellom behandler og pasient, og i fokusgrupper med helsepersonell. Design er utviklet på grunnlag av forløp i samvalgsprosesser. Utviklingen følger en evalueringsplan.

Resultater
Behovsanalysen avdekket 7 generiske barrierer for å delta i samvalg, for eksempel "manglende bevissthet om beslutningen" og "for sterk orientering til hva andre mener". Ulike medisinske tilstander viste ulike barriereprofiler, som er besvart i pasientnarrativer. Dette er sentralt i didaktikken for hvert enkelt verktøy. Verktøyene er nettbasert, laget i et gjenkjennbart og generisk format med tekst, film og evidensbaserte modeller for å formidle nytteverdi og risiko, samt en egen interaktiv del for egne refleksjoner.

Konklusjon
Vi har utviklet en økonomisk og adaptiv generisk mal. Det er behov for videre utvikling av metoder for implementering av samvalgsprosessen i pasientforløpene.

De siste årene har eHelse og økende digitalisering blitt en stadig viktigere brikke i moderniseringen og utviklingen av helse-Norge. Dessverre er satsningen på eHelse fortsatt minimal innenfor psykisk helsevern, selv om potensialet for mer effektive tjenester er betydelig.

Psykiske lidelser koster Norge over 70 milliarder kroner årlig. Ventelister for behandling av våre vanligste lidelser, mild til moderat angst og depresjon, kan være opp mot ett år. Det er på høy tid å få bedre lavterskeltilbud og oppfølging av psykisk syke – over internett.

Nettbaserte behandlinger koster en brøkdel å administrere. Gjennom veiledet selvhjelp jobber pasienten på egen hånd og kan få tilgang nærmest på dagen. Dette reduserer ventelister. Pasienten kan behandle seg selv når de vil og hvor de vil, i en travel hverdag. Dette øker livskvaliteten og reduserer tapte arbeidstimer og skatteinntekter. Samtidig fristiller slik behandling kapasitet hos terapeuter som dermed kan bruke sin tid på å behandle de som virkelig trenger hjelp ansikt-til-ansikt. Men er det forsvarlig? Forskning viser at veiledet selvhjelp for milde til moderate angstlidelser er like effektivt som ansikt-til-ansiktsterapi. Vi har også teknologien for å sikre personvern (selv om selvhjelpsløsninger tross alt ikke trenger inneholde personsensitiv informasjon for å være effektive).

Psykolog Aksel Inge Sinding er involvert i arbeid med å utvikle løsninger for veiledet selvhjelp over internett. Ved hjelp av sikre løsninger, engasjerende innhold og oppfølging av sykepleiere over telefon, legges grunnlag for at pasienter kan behandle seg selv innen angst, depresjon, søvnproblemer, stress og livskriser. Foredraget vil med utgangspunkt i empiri og erfaringer fra praksis vise hvilke muligheter som finnes og hvor mye samfunnet kan spare gjennom et bredere behandlingstilbud og effektive lavterskeltilbud samt hva det betyr ift økt produktivitet og bedret folkehelse.

En stor mengde app’er og løsninger for pasientinvolvering i behandling og mestring av egen helse er tilgjengelig, men de er til liten grad knyttet til eksisterende datakilder og behandlingsløp i helsetjenesten. Presentasjonen vil adressere mulighetene og utfordringene med å tilby nasjonale samlingspunkter for pasientrettede digitale tjenester. Gjennom en presentasjon av Danmarks nasjonale portal for pasientrettede tjenester, sundhed.dk, viser jeg hvordan en bred involvering av aktører i sektoren har vært viktig for etableringen av digitale tjenester for pasienter, men at det har ført med seg en rekke uforutsette konsekvenser som gjør fremtidig utvikling av tjenester krevende. Presentasjonen bygger på deler av mitt doktorgradsarbeide ved institutt for informatikk ved UiO.

Norsk helsearkiv er en arkivdepotinstitusjon innen det statlige Arkivverket, under Riksarkivarens ledelse. Hovedoppgaven for Norsk helsearkiv vil være å motta, sikre og tilgjengeliggjøre pasientjournalinformasjon fra spesialisthelsetjenesten slik at denne kan danne grunnlag for forskning og andre særlige dokumentasjonsformål.

Kravet til avlevering av pasientjournaler for morspasienter, fra spesialisthelsetjenesten til Norsk helsearkiv, er fastsatt i lovverket og i egen helsearkivforskrift.

Arkivskapere (helseforetak) blir pålagt innen 10 år etter pasientens død å avlevere både fysiske og elektroniske pasientjournaler til Norsk helsearkiv. Elektroniske pasientjournaler skal avleveres i form av digitale uttrekk etter format og struktur som fastsettes av Riksarkivaren i samråd med Helsedirektoratet.

Avdeling for standardisering i Helsedirektoratet og Norsk helsearkiv har samarbeidet om å frembringe og fastsette standarder for uttrekk og avlevering av EPJ fra journalsystemer, basert på tidligere standardiseringsarbeider i KITH.

Langtidsbevaringen av avleverte pasientjournaler i Norsk helsearkiv vil for fysiske pasientjournaler skje i dertil egnede magasiner. Det elektroniske avleverte materialet vil forvaltes innenfor rammeverket i OAIS som er en ISO-standard for elektronisk arkiv. Den spesifiserer hvordan arkivobjekter skal bevares i autonome og selvdokumenterende avleveringspakker. Den definerer også funksjoner og prosesser for å opprettholde arkivobjektenes lesbarhet og autentisitet i et arkivdepot over lang tid.

Norsk helsearkiv har hjemmel for å skape et virksomhetsovergripende og varig helsearkivregister basert på metadata fra arkiverte pasientjournaler, både fysiske og elektroniske. Det skal samhandles med det sentrale folkeregister, NPR og Dødsårsaksregisteret for å sikre optimal kvalitet i registeret og gjøre det velegnet for fremtidige forskningsformål.

Som en følge av Samhandlingsreformen kom en lovendring i Helse- og omsorgsloven om kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp. Kommunene skal "sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp”. For å oppfylle forpliktelsene ovenfor sine borgere, har Oslo Kommune opprettet en Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD). KAD skal avlaste sykehusene med øyeblikkelig hjelp pasienter. Pasienten som legges inn på KAD skal få et like godt eller bedre tilbud enn de ville fått ved innleggelse i sykehus. De første sengene ble opprettet på Samhandlingsarena Aker, 17. juni 2013. Fra 32 senger i drift ved utgangen av 2013 er det planlagt videre opptrapping til totalt 73 senger innen 2016, alle driftet av Oslo Kommune, helseetaten.

Tilbudet som er etablert skal legge til rette for god kommunikasjon og informasjonsutveksling med legevakt, fastleger, bydelenes bestiller kontorer og hjemmetjenester, sykehjem og multidoseapotek. Dette skal sikre mer sømløs og smidig overføring mellom behandlingsnivåene. Behandling og omsorg til lavere kostnadsnivå. I parallell ble det opprettet et etablerings- og utviklingsprogram kalt SmartKAD. Programmet skal være et utstillingsvindu og modell for innovasjon og utvikling av tjenestetilbudet på KAD.

I denne delstudien er hensikten å etablere kunnskap om hvordan bruk av elektronisk whiteboard og nettbrett påvirker effektivitet og kvalitet i pasientbehandlingen på KAD. Effekten av teknologistøtte på helsearbeid er til dels godt beskrevet i litteraturen. Kommunal Akutt Døgnenhet er på mange måter et "særnorsk" fenomen, selv om man finner lignende avdelinger (i form av pasientopptak og liggetid) i andre land. For å svare ut dette målet har man valgt å rette fokus på tre områder: gjennomføring av visitt, gjennomføring av vaktskiftet og forsøke å beskrive generell pasientopplevelse.

I denne presentasjonen ønsker vi å belyse midlertidige resultater fra et pågående prosjekt.

Personalisert digital læringsarena for pårørende til personer med demens.

Styrking av opplæring og veiledning til pårørende er helt sentralt i myndighetenes pårørendepolitikk. Det vil være et økende behov for å gi pårørende kunnskap og virkemidler som kan gjøre hverdagen lettere både for personen med demens og de pårørende selv. For mange pårørende er det vanskelig å finne tid og anledning til tidkrevende kurs utenfor hjemmet eller til å lese lange skriftlige veiledninger. Mange pårørende ønsker mer fleksible og fokuserte løsninger, der de kan få skreddersydd hjelp, informasjon og repitisjon ”der og da”, når de trenger det, på en enkel og forståelig måte.

FoU- prosjektet Digital læringsarena for pårørende til personer med demens (DILP) utvikler en adaptiv løsning som kan tilby skreddersydd informasjon og opplæring tilpasset den enkelte brukers interesser, kunnskapsnivå, tidsbruk, sted og preferanser når det gjelder f.eks. medietypen (tekst, lyd, video etc.). I tillegg til informasjon og opplæring, vil DILP også være en arena for kommunikasjon og erfaringsutveksling der sosia le meder vil bli brukt aktivt. DILP vil være tilgjengelig på ulike plattformer, men med nettbrett og mobil som hovedplattformer. Det legges spesielt til rette for at lokale brukere (frivillige foreninger, kommuner m.m) selv lett kan produsere og legge til innhold som brukes lokalt.

En sentral FoU-utfordring vil være å utvikle effektive metoder for personalisering, adaptivitet og formidlingsmetoder som tar høyde for at pårørendegruppen er svært variert når det gjelder alder, kunnskapsnivå og digital kompetanse. DILP skal støtte læring og informasjonsformidling som er tettest mulig på brukerens behov i hverdagen og er tilpasset brukerens preferanser. En annen utfordring gjelder organisering av innhold og utvikling av semantisk rammeverk for produksjon og organisering av innhold som sikrer raske og tilgjengelige oppslag og gjenfinning.

Background
Norway has 17 national health registries and 52 national medical quality registries,. Many variables recur in several registries, and registry data are not being extracted directly from electronic medical record systems (EMRs). This imposes a significant burden of data entry for clinicians. To date, there has been no systematic mapping of variables between registries, nor any mapping of variables to national and international ontologies or terminologies used in EMRs.

Objectives
First, to systematically map similar variables between the registries to get a overview of existing variables, and their overlap. Second, to map variables to terms in national and international ontologies or terminologies.

Methods
The quality registry forms have been uniformly structured by “Center for Clinical Documentation and Evaluation” in the national Archetype site www.arketyper.no. For the national health or quality registries not included in the Archetype site we used Excel spreads or similar, provided by the registries. Variables were first mapped for similarities, then mapped to ontologies or terminologies.

Results
We have developed a comprehensive list of all variables from the Norwegian national health and quality registries, counted the number of times a variable appears and mapped variables to ontologies or terminologies where possible. We have also found several areas where there is substantial variation over the same variable, either according to the form (e.g. free-text or structured), or to the various response options given to the registrar. Representative examples will be given.

Discussion
A list of mapped variables may provide the basis of prioritization for consolidation of registries and integration of variables into EMRs and be useful when establishing new registries or using data from registries for health care quality improvement or clinical/epidemiological research.

Bakgrunn
Datakvaliteten i Dødsårsaksregisteret er avgjørende for pålitelig dødsårsaksstatistikk. Kreftregisteret bruker data fra Norsk pasientregister til å etterspørre informasjon fra sykehusene om pasienter registrert med kreftsykdom i Norsk pasientregister men ikke i Kreftregisteret. Vi ønsket å undersøke om data fra Norsk pasientregister også kan nyttiggjøres i Dødsårsaksregisteret.

Materiale og metode
Data fra Dødsårsaksregisteret om dødsfall 2009-2011 (N=124098) ble sammenstilt med data om kontakt med somatiske sykehus og psykiatriske institusjoner siste leveår fra Norsk pasientregister. Dødsårsaker ble gruppert som i standard dødsårsaksstatistikk.

Resultater
Totalt 34,9% av alle dødsfall skjedde på somatisk sykehus, og 80,9% av alle som døde i perioden 2009-2011 hadde somatisk innleggelse og/eller poliklinisk konsultasjon siste leveår. Andel med sykehuskontakt var høyest når kreftsykdom var dødsårsak. Også ved ukjent/uspesifisert dødsårsak hadde over halvparten sykehuskontakt, men de fleste av disse var kun registrert med polikliniske konsultasjoner. Totalt 5,4% av alle avdøde hadde vært i kontakt med psykiatrisk institusjon siste leveår. Ved selvmord som dødsårsak var andelen 41,8%.

Fortolkning
Ved mangelfulle opplysninger om dødsårsak kan data fra Norsk pasientregister bidra med informasjon om hvor pasientene har vært behandlet, slik at Dødsårsaksregisteret kan kontakte de aktuelle sykehusene. Nytten begrenses imidlertid av at avdøde med ukjente/uspesifiserte dødsårsaker i mindre grad hadde vært på sykehus siste leveår.

For å kunne hjelpe flest mulig pasienter, ønsker leger at de systemene de bruker til daglig skal være så raske og effektive som mulig. Av denne grunn blir muntlig forordning av medikament brukt også i dag. En stor ulempe med slike tradisjonelle former for forordning, er at de tilbyr ingen sikkerhetstiltak i forordningsprosessen. Med dagens medisinske systemer er det store mengder med erfaringsdata rundt forordning av medikamenter, som ikke blir benyttet. Dette ledet oss inn på problemstillingen: Hvordan kan erfaringsdata redusere tidsbruk og feil ved forordning av medikamenter?

Problemstillingen resulterte i en bacheloroppgave, og det ble funnet relevant empirisk data og teori som belyste problemstillingens bakgrunn. Disse funnene ga tilstrekkelig grunnlag for å utvikle en løsning som benytter seg av erfaringsdata, og undersøke resultatene av et slikt system.

Systemet skal ta i bruk ubenyttede ressurser, i form av lagrede data fra eksisterende medisinske systemer. Data som skaleres i størrelse hver dag. Gjennom prosessen av å utvikle et slikt system, har vi fått et innblikk i hvordan en slik teknologi kan benyttes i legenes hverdag, og hvilke goder dette kan gi.

Utviklingen resulterte i en kryssplattformvennlig applikasjon for forordning av medikamenter, som gir fullføringsforslag og varsler basert på erfaringsdata. Fullføringsforslagene forbedres ved å øke datagrunnlaget gjennom forskrivninger, og systemet oppnår på dette viset en lærende effekt. Systemet benytter moderne utviklingsmønster og informasjonsstandarder, for å kunne utvikles videre, kommunisere med eksisterende systemer og benyttes i andre sammenhenger. En håndfull leger fikk teste systemet etter utvikling, og var positive til løsningen.

Støttefunksjonalitetene som er blitt implementert virker lovende for å oppnå en tidseffektiv digital forordning av medikament, med sikkerhetstiltak og egenskaper som kan bedre pasientbehandlingen.

The epidemic of chronic and life style related illness and the limited success of current interventions call for radically rethinking ways to support patients in health management. A growing body of literature from the fields of positive psychology and bio-behavioral sciences points to the potential of bringing patient-identified personal strengths into illness management to achieve better patient-centered outcomes. However, so far little is known about how best to support patients to use their personal strengths; that is, what tools and techniques are most helpful to engage patients in this process. In our current project we develop an IT tool that will support collaboration between patients and clinicians in identifying, discussing and mobilizing the patients’ personal strengths to positively impact persons’ wellbeing and health.

In the development of the strengths-focused IT tool we use a user-centered and participatory design approach. People with different chronic conditions (morbid obesity, pulmonary disease and chronic pain) are active participants through the whole development process. In interviews, focus group and workshops we use various participatory methods to facilitate joint understanding, promote creativity, inspiration and group work (e.g. card sorting, design scenarios, prototyping). The work is organized in three main development phases: (1) identifying patients’ personal strengths relevant to chronic illness management, (2) exploring possible contexts, facilitators and barriers for integrating personal strengths in patient-clinician communication, and (3) developing low- and high-level prototypes of the strengths-focused patient assessment IT tool. In this presentation we will outline and describe participatory design methods we used in this process and demonstrate initial results and system prototypes.

Samarbeid mellom Helse Førde, Høgskulen i Sogn og Fjordane, KS og alle 26 kommunane i fylket.

Overordna mål
Auka tryggleik og betre kvalitet i tenestene for pasientane, raskare og meir målretta avgjerder, effektiv tidsbruk for pasientar og helsepersonell, reduserte kostnader.

Forprosjekt i 2011/2012. Hovudprosjektet starta i 2013. I fase 3, som pågår nå, skal telemedisin breiddast ut i heile fylket:

• Konsultasjonar mellom legar og helsepersonell/fagpersonar i kommunar rundt barn med hyppige problemstillingar og i vurderingar av om barn skal leggast inn på sjukehus
• Under opphald og ved utskriving av pasientar og i samhandling mellom kreftpoliklinikken og infusjonspoliklinikkane
• Smittevernet skal bruke video i undervisning i kommunane og utviklar ein metode som også kan overførast til andre område
• Dialyseavdelingane skal bruke telemedisin i sin kommunikasjon
• Høgskulen bruker video i undervisning/oppfølging av studentar i grunn- og vidareutdanningar. Studentane er viktige i implementeringa av telemedisin i kommunane og i HF
• Lærings- og meistringssenteret skal delta, og er i tidlig prosess med planlegging
• Skadepoliklinikk og ortopedisk avdeling bruker telemedisin i si samhandling
• Nytilsett hudspesialist bur ein annan stad i landet og bruker telemedisin/video i pasientkonsultasjonar og kontakt med avdelinga ved HF
• Forsøksprosjekt med «Obduksjonsvirksomhet på distanse» i avdeling for patologi
• BUP bruker video ut mot kommunane til samarbeidsmøter og ansvarsgrupper

Det er permanent drift innan:

• Hud- og sårbehandling
• Teleslag
• Undervisning for helsepersonell i kommunar og HF

Erfaringar
Å ha tilstrekkeleg bandbreidde i fylket og utstyr både i kommunane og i HF slik at rettleiing og pasientbehandling kan skje, er avgjerande. Dette er ikkje heilt på plass. Dernest er det fleire utfordringar knytt til sjølve bruken av utstyr og logistikk. Vi erfarer at god opplæring, lett tilgjengeleg utstyr og god oversikt over kva utstyr som finns, er viktig. Like viktig er det at utstyr kjem fort på plass når arbeidsgruppene har avslutta førebuingane (analyser, prosedyre m.m.) og skal teste bruken av telemedisin på dei områda/pasientgruppa dei har prioritert. Det er svært demotiverande om dei må vente lenge på å starte opp.

På dei områda der telemedisin har vore brukt lengst erfarer vi at det er godt eigna både til rettleiing, pasientbehandling og undervisning. Vi ser også at når ein har brukt telemedisin ei stund, ser ein fort nye bruksområde. Pasientane seier at dei er svært nøgd med å bli behandla eller vurdert av spesialist utan at dei treng å reise.

Hudavdelinga ved Medisinsk klinikk gjennomfører pasientkonsultasjonar i høve hud- og sårbehandling som del av prosjektet "Telemedisin Sogn og Fjordane". Dette har vist seg å fungere godt, og er nå delvis sett i drift.

Området eignar seg godt for telemedisin fordi det ved bruk av video er mogleg å vurdere hudlidingar og sår utan å vere fysisk på same stad som pasienten.

Det vart starta med pasientkonsultasjonar mellom Sunnfjord medisinske senter (SMS) i Florø og Førde sentralsjukehus (FSS) den 01.01.14. Seinare har dette blitt utvida til legesentra i kommunane Gloppen og Hyllestad. Det vert også gjennomført pasientkonsultasjonar der legen sit på FSS og pasienten er ved ein av poliklinikkane ved lokalsjukehusa i Nordfjordeid og Lærdal, eller poliklinikkane i Sogn og Florø. I tillegg er det gjennomført rettleiing frå sjukepleiar ved FSS til helsepersonell i kommunane.

Det er gjennomført fleire hundre konsultasjonar ved bruk av telemedisin innan hud- og sårområdet. Ein utarbeidd video viser korleis verktøyet kan bli brukt.

Avdelinga har også vidareutvikla bruk av video til nye område. M.a. er det nyleg tilsett ein hudspesialist som bur i eit anna fylke og skal jobbe derifrå. Ho vil gjennomføre sine pasientkonsultasjonar, og kontakt med avdelinga, hovudsakeleg ved bruk av telemedisin og videoløysing.

Erfaringar

• Telemedisin fungerer svært godt
• Sparer reisetid for spesialisten og for pasienten
• Sparte kostnader for Helse Førde og for pasientreiser
• Helse Førde kan behandle fleire pasientar
• Kommunelegane har lettare tilgang til spesialist/kompetanse

Prosjektet "Telemedisin Sogn og Fjordane" har teke opp i seg lokal oppfølging av det regionale teleslag-prosjektet og bruk av VAKe (videobasert akuttmedisinsk konferanse). Nordfjord sjukehus og Lærdal sjukehus har avansert utstyr på sine akuttrom der dei tek i mot m.a. pasientar med mistanke om hjerneslag. Helsepersonell her tek kontakt via video til vakthavande nevrolog ved Førde sentralsjukehus. Nevrolog ved FSS har tilgang til same CT bilete som ein har lokalt, og kan saman med andre symptom vurdere diagnose og straks sette i verk rett behandling.

Helse Førde starta med bruk av telemedisin ved mistanke om akutt hjerneslag i november 2013. Det er så langt gjennomført kring 100 teleslagkonsultasjonar, 53 konsultasjonar siste året. Helsedirektoratet har laga ein informasjonsvideo om teleslagkonsultasjonane i Helse Førde som nyleg er lansert, http://www.helse-forde.no/no/nyheter/Sider/Sj%C3%A5-filmen-om-hjerneslagbehandling-i-Helse-F%C3%B8rde.aspx

For å sikre at utstyret fungerer og at helsepersonell trenar på situasjonar, vert det, i tillegg til konsultasjonane, kvar fredag gjennomført testar mellom Førde sentralsjukehus og lokalsjukehusa.

Erfaringar
Bruk av telemedisinsk utstyr i samband med hjerneslag har vore svært positive både sett frå legane ved nevrologisk avdeling og helsepersonell ved lokalsjukehusa. Som døme på rask behandling kan ein pasient som kom til Lærdal sjukehus med mistanke om hjerneslag nemnast. CT vart teke og nevrologisk vurdering var at det var behov for trombolyse. Behandling kunne settast i verk 16 minutt etter at pasienten kom til sjukehuset.

Background
Advances in standards, systems and technological solutions for evidence production and dissemination may reduce waste and increase value in research, filter information overload and result in better decisions at the point of care.

Objectives
To create a digital evidence ecosystem connecting people - performing primary research, systematic reviews, guidelines, computerized decision support (CDS) and quality improvement - with innovative technological platforms, facilitating the creation, dissemination and implementation of trustworthy evidence in clinical practice.

Methods
We report the development of the conceptual framework for the Ecosystem and initial exploration of its feasibility. The framework is based on a PICO-centered model for shared health data in adherence with current internationally accepted standards (GRADE) for trustworthiness. The data-model is implemented in a web-based authoring and publication platform (MAGICapp) used to create, disseminate and dynamically update evidence summaries, decision aids and recommendations in guidelines. This platform will be integrated with innovative platforms, including Covidence for systematic reviews production, and EBMeDS for CDS. Our test case to demonstrate relevance and feasibility of the Ecosystem is overtreatment with surgery for meniscal tears.

Results
The figure illustrates the conceptual framework of the Ecosystem. We demonstrate how the Ecosystem may facilitate the translation of high quality evidence from primary research into a much-needed reduction of overtreatment for meniscal tears. The end result of improved patient care is achieved through production of systematic reviews, guidelines and CDS, followed by quality performance measures and observational studies to document change in practice.

Implications
The Ecosystem could potentially vastly improve patient care.

Trygg legemiddelutdeling er skanning av pasient armbånd og legemidler (medisiner, cytostatika, antibiotika, infusjonsvæsker osv.) for å kontrollere riktig pasient ved legemiddelutdeling i sykehuset. Rapport for Nasjonal Journalundersøkelse med Global Trigger 2013 viste frem ca. 1000 legemiddelrelaterte dødsfall og ca. 11 000 legemiddelskader under sykehusopphold i 2013. I Helse vest, femten prosent av alle § 3-3 meldingene som ble registrert til meldesentralen i 2011 gjald feil ved bruk av legemiddel (Helsetilsynet 2011). Legemiddel relatert feil i sykehus er et problem som fører til pasient skader. I dette prosjektet, øker vi pasient trygghet ved å identifisere riktig pasient ved legemiddelutdeling. Skanningsenhet med utviklet programvare skal kontrollere skanningskode på pasientarmbånd og skanningskode på legemiddel (etikett generert fra EPJ). Bildene på skanningsenhet skal være intuitive og helsepersonell skal ikke være i tvil om hva som skal skannes eller gjøres. Metode: Programmet på skanningsenhet skal: 1) Identifisere helsepersonell, skanne pasientarmbånd og skanne kodeetikett på legemiddel. Vise "Match" eller "No match" på skjermen med lyd, vibrasjon og farge signal. 2) Lagre registrerte data på server, bekrefte mottak av data. Oversending via LAN fra dokking eller via seriell port via PC. Lagret data skal analyseres. Videreutvikling kan kvalitetssikre at riktig medisin gis til riktig pasient ved å laste inn terminal med hvilken medisin hver enkelt pasient skal ha. Ingen i Norge bruker denne teknologien og programvaren i medisinutdelingsprosess i sykehus per i dag. Dette prosjektet skal gi en unik erfaring som blir en viktig brikke og en del av prosess for å nå "Closed Loop medication" målet, som er ikke realisert ennå. Dette har stor overføringsverdi til det regionale KULE prosjektet. Dette prosjektet medbringer økonomiske verdier ved å øke kvalitet, produktivitet, sikkerhet og trygghet både for pasienter og for helsepersonell.(Prosjektskisse vedlagt)

Background
Decision Aids (DA) can facilitate SDM, but their production is time-consuming, they are often not based on current best evidence and are unavailable at the point of care. The SHARE IT project in the MAGIC research and innovation program (http://www.magicproject.org) has - in collaboration with the DECIDE project - developed DA linked to recommendations in guidelines, to create discussions about treatment choices in clinical consultations.

Objectives

1. To understand why trustworthy guidelines set the scene for SDM and collaborative deliberation between patients and clinicians
2. To understand the ingredients of GRADE evidence summaries and weak/ conditional recommendations and how they can translate into SDM
3. To learn about the semi-automated production of DA to be used at the point of care using authoring and publication platforms like MAGICapp (www.magicapp.org).
4. To use and explore real DA produced from MAGICapp
5. To find ways of further develop products and innovation around DA

Target audience
The workshop is open to anyone interested in exploring tools for SDM, with an emphasis on point-of-care use.

Description of the workshop and methods used to facilitate interaction:

• Interactive discussion of the need for SDM in the context of trustworthy guidelines.
• Presentation of our framework and methods for semi-automated, generic production of multi-layered DA from the evidence appraised in trustworthy guidelines.
• Small group role-playing sessions where participants explore interactive DA, as providers and patients in clinical encounters. Participants should ideally bring their own computer-tablets (eg, iPADS).

Proposed length: 90 minutes

Objectives: 
1. To be introduced to the process of developing a trustworthy evidence summary with the GRADE system and the MAGICapp (www.magicapp.org) 
2. To get hands-on experience with use of the MAGICapp in the creation of a evidence summary. 

Description: 
Systematic reviewers face challenges in the creation, dissemination and updating of trustworthy evidence summaries. Using an innovative guideline authoring and publication platform (MAGICapp) applying the GRADE framework may overcome these challenges. 

The workshop will open with an example of use of the GRADE framework for evidence summary and guideline development, from a structured clinical question in PICO format to the making of an evidence summary, recommendation and finally decision aids and decision support. We will also discuss how this can be integrated with clinical systems like Electronic medical records. 

Participants then split into groups, simulating panels charged with developing an evidence summary for a clinical issue where there is a recently published high quality systematic review. Participants will with the help of the MAGICapp follow steps from clinical question to creation of the evidence summary. They will phrase a PICO question, develop an evidence profile and link references and codes to the evidence summary. The participants will author their evidence summary in a multilayered presentation format and experience the end result published on a variety of devices through the MAGICapp. In a final plenary session the panels will present their draft evidence summaries and and provide feedback on user experience of the MAGICapp. 

This exploration of new possibilies for authoring structured electronic guidelines will be useful for both hospital administrators, clinicians and technology developers.