Trening og hjernehelse – CERG
Trening og hjernehelse: Spiller mental helse en rolle?
Mellom 2015 og 2050 vil trolig antallet med demens tredobles, noe som kommer til å stille store krav til helsevesenet. Samtidig sliter flere eldre enn før med depresjon, og dårlig mental helse er koblet til økt risiko for å få demens. Trening er derimot knyttet til redusert risiko for demens, men få eldre er så fysisk aktive som helsemyndighetene anbefaler.
En del av doktorgradsprosjektet til Ekaterina Zotcheva, som har en mastergrad i nevrovitenskap, går ut på å se på koblingen mellom fysisk aktivitetsnivå og framtidig demens hos middelaldrende og eldre nordmenn med og uten mentale problemer. I denne studien har hun brukt data fra Helse og hukommelse-studien som er koblet til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og også gjennomført lignende analyser basert på data fra flere andre norske befolkningsundersøkelser.
I den tredje HUNT-undersøkelsen fikk en del av deltakerne målt hjernevolumet sitt med MR. Doktorgradsarbeidet har også undersøkt hvordan endringer i angst og depressive symptomer er koblet til størrelsen på ulike deler av hjernen, og om endring i fysisk kapasitet – beregnet med Kondiskalkulatoren – på en eller annen måte påvirker denne sammenhengen.
I siste del av prosjektet har Zotcheva sett på om fem år med trening har betydning for hjernehelsa til eldre. Til denne studien bruker vi data fra Generasjon 100-studien, hvor vi blant annet har målt den kognitive funksjonen til deltakerne etter treningsperioden.
Doktorgradsprosjekt: Fysisk aktivitet, kondisjon og hjernehelse: Spiller mental helse noen rolle? Dokumentasjon fra befolkningsstudier og en femårig treningsintervensjon blant eldre
Kandidat: Ekaterina Zotcheva
Disputas: 9. desember 2021
Fysisk aktivitet ser ut til å kunne beskytte mot demens både for personer med og uten symptomer på angst og depresjon. Vi fulgte 37 000 nordmenn i opptil 20 år, og jo mer intensivt de trente, jo lavere var risikoen for et såkalt demensrelatert dødsfall. Blant de som rapporterte mange symptomer på angst og depresjon, var intensiv trening koblet til halvert risiko.
Studien inkluderer middelaldrende og eldre kvinner og menn fra sju av de største befolkningsundersøkelsene som ble gjennomført i Norge mellom 1994 og 2002. Totalt døde litt over 900 av dem som følge av demens innen 2015.
Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert: 25. mai 2018
Hør Ekaterina Zotcheva fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Kombinasjonen av lite fysisk aktivitet og mange symptomer på angst og depresjon midt i livet, ser ut til å øke risikoen for å få demens. Fysisk aktive middelaldrende som ikke slet psykisk, hadde for eksempel 37 % lavere risiko for å utvikle demens enn de som både hadde psykiske vansker og var inaktive.
Vi fulgte nærmere 29 000 personer mellom 30 og 60 år fra de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag på midten av 1980-tallet. Mellom 1995 og 2011 fikk 359 av dem en demensdiagnose. De som oppgav å trene ukentlig eller mer med moderat intensitet eller høyere på 1980-tallet, hadde betydelig redusert risiko, og det gjaldt både for deltakere som hadde få og mange symptomer på angst og depresjon.
Tidskrift: Journal of Alzheimer's Disease
Publisert: 5. oktober 2018
Bedring i kondisjonen er forbundet med større hjernevolum hos middelaldrende. 751 nordtrøndske 50–67-åringer fikk scannet hjernen som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. De samme personene hadde også deltatt i HUNT2 elleve år tidligere, og det viste seg at de som opprettholdt god kondis hadde større hjerner enn de som hadde dårlig kondis på begge måletidspunktene. Det samme gjaldt de som hadde økt fra dårlig til god kondisjon mellom de to helseundersøkelsene.
Vi benyttet Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonen til deltakerne i studien. Også for personer med symptomer på angst og depresjon, ser god kondis ut til å være gunstig for hjernevolumet. Resultatene tyder på at folkehelsetiltak for å bremse aldersrelaterte kognitive svekkelser, bør fokusere på treningsmetoder som forbedrer kondisen.
Tidsskrift: Frontiers in Behavioral Neuroscience
Publisert 26. mars 2019
Treningoppfølgingen i Generasjon 100-studien kan ha gitt eldre menn, men ikke eldre kvinner, bedre kognitiv funksjon og lavere sannsynlighet for milde kognitive svekkelser. Både menn og kvinner som hadde beholdt eller økt kondisjonen i løpet av studien, hadde bedre hjernehelse enn de som fikk dårligere kondis, uansett om de tilhørte gruppene som hadde fått organisert treningsoppfølging eller ikke. Jo større økning i kondisjon, jo lavere var sannsynligheten for å ha mild kognitiv svikt.
Studien inkluderer 945 av de 70–77 år gamle kvinnene og mennene som deltok i Generasjon 100-studien. De hadde blitt tilfeldig fordelt til fem års treningsoppfølging med henholdsvis intensiv eller moderat intensitet, eller til egentrening. Etter treningsperioden gjennomførte de MoCA-testen, som blant annet tester korttidsminne, gjennomføringsevne og evne til å orientere seg i tid og rom. Mennene som hadde vært en del av treningsgruppene, scoret høyere på testen enn mennene i kontrollgruppa, og det var også 32 % lavere sannsynlighet for at de hadde mild kognitiv svikt. Deltakere som fikk dårligere kondis i løpet av studien, hadde 35 % høyere sannsynlighet for mild kognitiv svikt enn de som beholdt minst like god kondisjon gjennom de fem årene.
Tidsskrift: Sports Medicine
Publisert 8. desember 2021
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Doktorgradsstipendiat
Veiledere
-
Linda Ernstsen Professor i folkehelse
73413036 linda.ernstsen@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie -
Asta Kristine Håberg Professor
+4790259147 asta.haberg@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Øyvind Olav Salvesen Førsteamanuensis
+4772574608 oyvind.salvesen@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
NTNU-forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet
-
Linda Ernstsen Professor i folkehelse
73413036 linda.ernstsen@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie -
Asta Kristine Håberg Professor
+4790259147 asta.haberg@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Steinar Krokstad Professor
+4795219227 steinar.krokstad@ntnu.no HUNT forskningssenter -
Carl Pintzka
carl.pintzka@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie -
Øyvind Olav Salvesen Førsteamanuensis
+4772574608 oyvind.salvesen@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
Eksterne forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet
Demensforskning i HUNT
FYSISK AKTIVITET OG GOD KONDIS MOT DEMENS
Våre doktorgradsstipendiater Ekaterina Zotcheva og Atefe Tari presenterte sine forskningsresultater da HUNT forskningssenter inviterte til samling om demensforskning fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Les mer og se utdrag fra presentasjonene og bilder fra arrangementet
Den 25. konferansen for Norsk forening for epidemiologi
GOD FORM MOT HJERTEFLIMMER OG ENDRINGER I HJERNEN
Våre doktorgradsstipendiater Lars Elnan Garnvik og Ekaterina Zotcheva presenterte rykende ferske forskningsresultater da Norsk forening for epidemiologi arrangerte sin årlige konferanse i Trondheim i november.
Les mer og se utdrag fra presentasjonene og bilder fra arrangementet