Bakgrunn og prosjektbeskrivelse

Mellom 2010 og 2040 dobler antallet 67-åringer i Norge seg. Få eldre er så fysisk aktive som helsemyndighetene anbefaler, og samtidig sliter flere eldre enn før med depresjon, søvnproblemer eller andre mentale helseproblemer.

Fra tidligere studier vet vi at inaktivitet og dårlig kondisjon er koblet til økt risiko for depresjon. Vi vet derimot mindre om hvordan endring i kondisjon og depressive symptomer over tid påvirker helserisikoen. I en av studiene i prosjektet har vi undersøkt nettopp det hos middelaldrende kvinner og menn som deltok i to utgaver av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

I Generasjon 100-studien har tre grupper eldre trent med ulik treningsintensitet i flere år. Ved hjelp av data fra studien ønsker vi å se på om endring i kondisjon i løpet av tre år påvirker bruken av medisiner mot mentale lidelser hos eldre kvinner og menn.

Det er ikke sikkert de som deltar i Generasjon 100-studien er represantative for eldre flest. Vi ønsker å være sikre på at resultatene vi får i Generasjon 100 kan overføres til andre eldre også, og i doktorgradsprosjektet sammenlignes derfor deltakerne med jevngamle deltakere fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som representerer den generelle norske befolkningen. Vi sammenligner både medisinbruk og livsstilsfaktorer i de to gruppene eldre.

Å både holde seg sprek og unngå depresjon kan være svært viktig for helsa. Deltakere som hadde god kondisjon over tid samtidig som de oppgav få symptomer på depresjon hadde lavest risiko for å dø i løpet av årene vi fulgte dem. Studien baserer seg på data om mer enn 15 000 middelaldrende kvinner og menn som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) både på 1990-tallet og på 2000-tallet.

Vi brukte Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonen til deltakerne. Det viste seg at de som hadde god kondis og som også rapporterte få symptomer på depresjon i begge helseundersøkelsene bare hadde halvparten så høy risiko for å dø de neste sju årene, sammenlignet med de som hadde dårlig kondis og mange depresjonssymptomer. Også de som hadde god kondis og rapporterte bedring i symptomer på depresjon mellom de to undersøkelsene hadde tilsvarende redusert risiko.

Les hele forskningsartikkelen:
Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert 3. april 2018

Tilbake til toppen

Eldre som har dårlig kondisjon i utgangspunktet, ser ut til å kunne redusere bruken av medisiner mot angst, depresjon og søvnproblemer ved å forbedre kondisen. For de som har et høyt maksimalt oksygenopptak fra før av, virker det derimot mindre hensiktsmessig å øke kondisen ytterligere.

Resultatene baserer seg på data om medikamentbruk og kondisjon hos over 1500 deltakere i Generasjon 100-studien. Vi målte kondisjonen til de 70–77 år gamle deltakerne fire ganger i løpet av fem år, og hentet informasjon om bruk av legemidler fra Reseptregisteret gjennom hele perioden.

Vi fant den høyeste bruken av medikamenter mot psykiske plager blant deltakerne med aller dårligst kondisjon. Deretter ble bruken av slike legemidler redusert gradvis jo bedre kondisjon man hadde, helt opp til et kondisjonstall på 40 ml/kg/min. For det fåtallet av deltakerne som hadde enda bedre kondisjon enn dette, økte medikamentbruken noe igjen.

Vi fikk samme resultat da vi analyserte bruk av antidepressiva spesifikt, mens vi ikke fant noen sikker sammenheng mellom kondisjon og bruk av henholdsvis sovemedisiner eller medisiner mot angst.

Les hele forskningsartikkelen:
The association of change in peak oxygen uptake with use of psychotropics in community-dwelling older adults - The Generation 100 study

Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 13. juli 2022

Tilbake til toppen