Skrevet av Janne S. Almhjell

Ny kabal for Campussamling
Prosjektet Campussamling har som kjent vært gjennom flere runder og en omfattende redefinering tidligere i år. Etter krav fra Kunnskapsdepartementet måtte areal og kostander reduseres betraktelig og kabalen legges på nytt. 

- Vi begynner nå å få oversikt over hva det vil være mulig å løse innenfor de nye rammene for prosjektet og få klarhet i hvor vi står i forhold til de opprinnelige målene vi hadde satt, sier Hanna Maria Jones, konstituert prosjektdirektør for NTNU Campusutvikling.  

Byggeprogrammet vil gi det første overblikket 
Statsbygg skal levere et byggeprogram i slutten av november 2022, der det vil bli tydeligere hvilke funksjoner vi får løst innenfor de nye prosjektrammene, og i hvilken retning prosjektet går. Byggeprogrammet vil gi en oversikt over mye av det som det frem til nå har blitt jobbet med, og gjør det mulig å vurdere de totale konsekvensene og hvilke effekter vi kan forvente etter at både innhold og kostnader er redusert. Her finner du en kort beskrivelse av innholdet i et byggeprogram.

For NTNU er det også viktig å få klarhet i hvilke fremtidige muligheter som finnes, og hva det fortsatt skal være mulig å få realisert av de opprinnelige planene en gang i fremtiden. I de nye rammene for prosjektet er det ca. 30 000 kvadratmeter som ikke vil bli realisert.

– Dette er allikevel viktige deler av NTNUs campusutviklingsplan, arealer som NTNU har behov for å utvikle, og som vi jobber med å finne løsninger for på sikt, sier Jones. 

Rektor Anne Borg understreket i NTNUs styremøte 3. november at prosjektet campussamling ikke hindrer senere utbygginger NTNU ønsker å gjennomføre.

Miljøambisjonene blir vanskelig å nå
Stortingets opprinnelige miljøambisjon for campussamling var plusscampus, og ekstern kvalitetssikrer konkluderte i 2019 med at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt med en høy miljøambisjon. Denne målsettingen er nå tatt ut i forbindelse med at Kunnskapsdepartementet har gitt oppdrag om at prosjektet skal planlegges videre med utgangspunkt i TEK17 som standard. 

NTNUs overordnede kvalitetsmål for miljø sier at campus bør utvikles til et nullutslippsområde der alle nybygg og ombyggingsprosjekter har et nullvekstmål for energi, effekt og klimagassutslipp. 

– Det får vi ikke til med minstekravet som Kunnskapsdepartementet har bedt om.  Disse rammene medfører at løsningene ikke blir energi- og miljøoptimale nok til at NTNUs kvalitetsmål kan nås, presiserer Jones. 

Dette er de største endringene i campussamlingsprosjektet: 

• Flytting av musikk og kunst fra Midtbyen inngår ikke lenger i prosjektet. 
• Kunst og medievitenskap er planlagt sammen med musikk fra Dragvoll og felles læringsarealer for hele NTNU i nytt bygg nedenfor Gløshaugen (kart: tomt 1B), i stedet for i et eget KAMD-senter (Kunst, musikk, arkitektur og design). 
• Det blir ikke mulig i denne omgang å få plass til et innovasjonssenter integrert med NTNUs fagmiljø innen økonomi og innovasjon, som opprinnelig planlagt.  
• Nye magasiner for Vitenskapsmuseet inngår ikke lenger i finansieringen av Campussamling.
• Arealer som tidligere var planlagt samlet gjennom omforming av sentralbyggene, erstattes med flere konsentrerte, varierte læringsstrøk fordelt på disse tomtene: 1B, C3 og C4, Hovebygningen, 6B. (Se kart under). Felles læringsstrøk skal dekke behov for læringsareal for lavere grads studenter uavhengig av fag og er ikke knyttet mot konkrete fagmiljø. 

Oversikt over prosjektet nå, og det som ikke blir realisert etter redefinert prosjekt.   

Klikk for større bilde

Utvikling av Hovedbygningen sammen med Riksantikvaren  
20. oktober besluttet Kunnskapsdepartementet konsept for videre planlegging av prosjektet.  I det besluttede konseptet er det lagt til grunn en langt større ombygging av Hovedbygningen enn tidligere, som også medfører at arbeidsplasser for ansatte må flyttes ut. Videre retning for NTNU Campussamling  

I tillegg er det foreslått et påbygg på baksiden av Hovedbygningen, for å kunne legge til rette for økt bruk av Hovedbygningen som hovedknutepunkt for campus i Trondheim og god universell utforming. 

I forbindelse med reguleringsplanarbeidet i Trondheim kommune har Riksantikvaren varslet innsigelse på planforslaget som er sendt inn for Hovedbygningen. Riksantikvaren påpeker at forslaget til tilbygg ser ut til å være i konflikt med fredningsbestemmelsene. Det er derfor lagt opp til en tett prosess mellom partene i reguleringsplanarbeidet; Statsbygg som forslagsstiller, Trondheim kommune som planmyndighet, Riksantikvaren som antikvarisk myndighet og NTNU som ansvarlig institusjon for Hovedbygningen.

Partene jobber fram mot reguleringsvedtak i Trondheim kommune med å finne en løsning for Hovedbygningen som både ivaretar NTNUs behov og som lar seg gjennomføre i tråd med fredningsbestemmelsene.