Skrevet av: Janne S. Almhjell

I oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet (KD) beskrives det at prosjektet skal planlegges videre innenfor en stram kostnadsramme og med utgangspunkt i TEK17 (Forskrift om tekniske krav til byggverk). Dette innebærer en lavere miljøambisjon for prosjektet sammenlignet med de opprinnelige ambisjonene som NTNU, Stortinget og KD hadde ved oppstart og det som ble lagt til grunn for plan- og utviklingsarbeidet fra 2016-2022. De opprinnelige ambisjonene innebar å utvikle campussamlingsprosjektet som et plussenergi- og nullutslippsområde.   

NTNU må tenke langsiktig 
NTNUs langsiktige ambisjoner og mål har ikke endret seg, men på grunn av prosjektets redefinerte rammer har det vært nødvendig å finne løsninger både på kort og lang sikt. Campussamlings-prosjektet vil bidra til, og ikke hindre mulighetene for, at NTNU i fremtiden kan utvikles til en plussenergi- og nullutslippscampus.

Statsbygg og NTNU har samarbeidet tett om datagrunnlaget og forutsetninger. Eksisterende energisystemer, tekniske anlegg og fremtidige energibehov på campus har blitt kartlagt og vurdert. Arkitektene og de rådgivende ingeniørene har utført analyser, beregninger og beslutningsgrunnlag for valg av løsninger og tiltak. Alle delprosjekter har en miljøoppfølgingsplan (MOP) med mål og krav og beskrivelser av tiltak og løsninger som skal konkretiseres ytterligere og følge prosjektet i hele gjennomføringen.  
 

En plussenergibygning og -område produserer mer energi enn det selv har behov for.  

Et nullutslippsbygg og -område har null klimagassutslipp gjennom livsløpet (60 år). Det vil si at de utslippene som skjer i byggefasen, ved produksjon og transport av materialer og energibruk til varme og elektrisitet i byggene, kompenseres med eksport av fornybar energi, lagring av karbon i trematerialer og/eller fangst og lagring av karbon på annen måte i bygning eller på tomt. 
 

Miljømål/- og tiltak i prosjektet 
Noen av miljøtiltakene som ble tatt ut ved redefinering er basert på miljø-, kostnads- og lønnsomhetsanalyser, har blitt prioritert inn igjen i prosjektet. Blant annet tiltak som gir om lag 15 prosent reduksjon i levert energi til bygningene sammenlignet med krav som følger av TEK17. Miljøeffekten av redefinering og miljøtiltakene i prosjektet er beskrevet nedenfor.   

Tiltakene var gjennom tidligere analyser av NTNU og Statsbygg, identifisert som nødvendige for å kunne nå ambisjonene om nullutslipps- og plussenergiområde, og bidra til at også resten av campus kunne utvikle seg i den retning. Noen av tiltakene er prioritert inn igjen i prosjektet som beskrevet nedenfor. 

Samlokalisering på Gløshaugen reduserer utslipp fra transport 

• Godt kollektivt transporttilbud på og til Gløshaugen 
• Det skal bygges bedre og flere sykkelparkeringsplasser  
• Bedre sammenkoblet sykkelveinett 
• Bedre sammenkoblede gangforbindelser 
• Flere ladestasjoner 
• Ingen nye bilparkeringsplasser 

Ny logistikksentral med varelager reduserer utslipp fra vare- og avfallstransport 

• Effektiviserer vare- og avfallstransportene slik at det blir færre kjøretøy på Gløshaugen  
• Raskere innføring av utslippsfrie kjøretøy 
• Frigjør areal i andre bygninger som i dag brukes til lager 

Lønnsomme energitiltak i bygningene gir 15-25 prosent lavere utslipp fra energibruk  

• Passive bygningsmessige tiltak i form av økt isolasjon, tettere bygningskropp og bedre vinduer i nye bygninger vil redusere varmebehovet med ca. 60 prosent sammenlignet med de bygningene som i dag brukes på Dragvoll og Gløshaugen, og med 30 prosent sammenlignet med krav i TEK17. Energibesparelsen sammenlignet med TEK17 tilsvarer årsforbruket til ca. 45-70 eneboliger. En enebolig har et forbruk på   15-25.000 kWh/år. 
• Byggene får lavtemperaturløsninger, utstyres med smarte energistyringssystemer og energieffektivt brukerutstyr. 
• Lokale varmepumper bidrar til å forsyne byggene med varme og kjøling, utnytter overskuddsvarme fra datahall (serverpark) og reduserer behovet for levert fjernvarme med ca. 30 prosent. Tiltakene er lønnsomme og tilbakebetalt på kort tid. Energibesparelsen sammenlignet med bruk av fjernvarme tilsvarer årsforbruket til ca. 35-60 eneboliger.  
• Byggene utnytter eksisterende infrastruktur (varmering og el-nett) på Gløshaugen. 
• Byggene tilrettelegges for installasjon av solcelleanlegg. Beregningene viser at det vil være mulighet for montering av solceller som gir ekstra energiproduksjon som tilsvarer årsforbruk av energi for 50-90 eneboliger.