Skrevet av: Merete Kvidal

Rektor har besluttet at NTNU i framtiden skal ha fleksible løsninger for arbeidsplasser, og at man skal ta sikte på å gi ansatte faste plasser der det er nødvendig for å utføre arbeidet. I vedtaket er åpent landskap omtalt som en av flere muligheter, enmannskontor er en annen mulighet. Rektors vedtak sier at de konkrete løsningene skal velges så nært opp til bygging som mulig, slik at mangfoldet i NTNUs fagmiljøer i best mulig grad kan ivaretas.

Les mer: Vedtaket og begrunnelse - arealkonsept

Formålet med campussamlingen er at NTNU skal få arealer som utvikler og støtter den faglige virksomheten best mulig. Samtidig vet vi at mange faktorer påvirker hvilke løsninger vi kan få til. Det gjelder for eksempel størrelsen på en enhet, hvor den plasseres og ikke minst bygningskrav til brannsikring, fysisk arbeidsmiljø, teknisk infrastruktur etc.

Rektors vedtak handler om arealfordeling mellom ulike arealkategorier; arbeidsplass, læringsareal, spesialarealer og knutepunkt. Det angir også noen overordnede prinsipper om utforming som er nødvendig for å kunne “oversette” virksomhetens behov til arkitektene og andre som etter hvert skal forme disse behovene til konkrete arealer.

Beslutningen om arbeidsplassutforming er altså ett punkt i rektors vedtak om arealkonsept ved NTNU, og det gir føringer på et svært overordnet nivå. Jeg forstår likevel godt at ansatte er opptatt av dette temaet og vier det mye oppmerksomhet.

NTNU har jobbet hardt for å få økt arealnormen for arbeidsplasser ved universitetet. Da vi ikke nådde fram med dette, ble det viktig for oss å sikre at NTNU selv får planlegge hvordan vi disponerer de kvadratmeterne normen gir oss. Grunnen til dette er at fagmiljøene har ulike behov og vi trenger et mangfold av løsninger.

Derfor er det i dag ikke mulig å svare konkret på hvilke løsninger for arbeidsplasser og andre funksjoner hvert enkelt institutt vil få når de flytter. Dette bestemmes først en gang i 2020, eller senere. Men både nå og underveis i planleggingen er vi helt avhengig av tett kontakt med fagmiljøene som skal bruke byggene.

Når det gjelder størrelsen på arbeidsplassene har altså staten bestemt en norm som vi må følge. I arealrammen for nybygg skal det settes av inntil 23 kvadratmeter per ansatt. Det betyr at 22.500 kvm av den totale arealrammen på 92.000 kvm i Campusprosjektet kan disponeres til arbeidsplasser for i underkant av 1.000 ansatte.

Kvadratmeterne satt av til arbeidsplass skal ikke bare romme den enkeltes individuelle arbeidsplass, pult og stol. Det må også inkluderes plass til nødvendig infrastruktur som kopi/printerrom, møterom, uformelle møteplasser, hyller/lager, minikjøkken, garderobe og WC mm, samt interne «trafikkareal» (ganger), ventilasjon, vegger, trapper, og tekniske rom. I tillegg skal en andel av fellesarealer til resepsjoner, kantiner, møterom, brukerstøtte etc også løses innenfor normen.

Konsekvensen av at areal skal fordeles innenfor en satt ramme til en mangfoldig virksomhet med mange ulike behov, er at vi må prioritere hardt. Vi kan dessverre ikke tilfredsstille alle ønsker om god plass til utdanning, forskning og innovasjon. Men ved å involvere brukere i alle faser av byggeprosjektet bidrar det til den kunnskapen som trengs for å kunne gjøre de vanskelige prioriteringene vi står foran. NTNUs ansatte har en soleklar rett til å medvirke i planleggingen av deres fremtidige arbeidsplasser, jfr. hovedavtalen. God medvirkning sikrer kvalitet, større transparens og færre endringer sent i prosessen.

Derfor vil NTNU fortsette å bruke mye tid og ressurser på mange ulike medvirkningstiltak, også i det videre arbeidet med planleggingen av NTNUs nye campus.