NTNUs eksisterende bebyggelse er vist i beige. Mulige størrelser og plassering av nybygg vist med rustrøde markeringer. Illustrasjon fra mulighetsstudier 2018. Eggen arkitekter

Skrevet av: Hanna Maria Jones

NTNU ønsker å bygge nye universitetsbygg langs Høyskolebakken fra Studentersamfundet, noe på Gløshaugplatået, i Hesthagen og i mindre deler av Vestskråningen, samt sørområdene mellom Realfagbygget og Strindveien.

Dette er omtalt i et såkalt planprogram for samlet campus som 25. januar ble sendt over til Trondheim kommune for politisk sluttbehandling.

Planprogram og vedlegg

Her er en kort forklaring av hva et planprogram er:

Prioriteringer

NTNU ser store muligheter for gevinster for universitetet, byen og regionen ved å utvikle de prioriterte områdene i forbindelse med campussamlingen. Imidlertid utfordres gjeldende kommuneplaner i noen områder, blant annet med hensyn til kulturminner og grøntområder. Dette gjelder spesielt Grensen og Fengselstomta, samt Hesthagen og Vestskråningen. 

I området langs Høyskolebakken (Grensen og Fengselstomta) ønsker NTNU å få plass til et tverrfaglig senter for kunst, arkitektur, musikk og design (KAM+D). I NRK sine foreliggende flytteplaner ligger dessuten nærhet til disse fagmiljøene og til Studentersamfundet som høyeste prioritet. Dette kan gi en nyskapende fagklynge som utnytter samarbeidet mellom NTNU, næringsliv og studentfrivilligheten, og samtidig blir den viktigste portalen fra byen og inn til universitetet. 

Hesthagen og Vestskråningen vesentlig å utvikle for å kunne koble Gløshaugplatået til byen. Området utgjør en svært viktig forbindelseslinje mellom NTNUs fagmiljøer innenfor økonomi og ledelse og teknologi. Kommersialisering av teknologi er et felles satsingsområde for regionen, og dersom regionen skal lykkes med å bli bedre fordrer det et godt samarbeid mellom økonomifagene og teknologifagene.

Utviklingen av Hesthagen og Vestskråningen har også betydning for å kunne koble campus på Teknobyen vest for Elgesetergate. Mer faglig virksomhet her vil gjøre et større område attraktivt for næring og arbeidsliv som ønsker å være etablert tett på NTNU.  

For å sikre effekten av samlingen av campus innenfor de neste ti årene vil det være avgjørende med nok bygg for faglig virksomhet til å kunne utvikle reelle, levende knutepunkt med høy aktivitet og tetthet av mennesker. Fredningsvedtak og bestemmelser om grønt i kommuneplanens arealdel utfordres i enkelte områder. NTNU mener likevel at gevinstene for byen og universitetet er større enn de negative konsekvensene.

I slutten av april skal Bystyret avgjøre hvilke områder som kan utredes videre for nye bygg.

Prinsipplan

Sammen med planprogrammet legger NTNU fram ni prinsipielle grep som bør gjøres i det fysiske planarbeidet dersom campus skal fungere etter intensjonen:

• Hovedbygningen styrkes som campus’ sentrum og NTNUs viktigste ansikt utad.
• Byen og campus knyttes sammen via portaler og tydelige forbindelser.
• Kvartalsstruktur etableres og byrom oppgraderes for å gi urbane kvaliteter.
• Grøntområdene skal ha mer aktivitet og binde by og campus sammen.
• Levende campusstrøk binder delområdene sammen.
• Aktivitet konsentreres rundt trafikale knutepunkt.
• Overlapp etableres mellom ulike funksjoner og aktiviteter.
• Grønn mobilitet er premiss for transportløsninger.
• Campus’ kompakthet brukes for å nå energi- og miljømål.

Se hele prinsipplanen

Den overordnede prinsipplanen viser hvordan NTNUs campus i Trondheim skal henge sammen, både internt og med byen, på overordnet og langsiktig nivå. Mørk rosa farge over Hovedbygningen markerer området som både funksjonelt og symbolsk skal være hovedknutepunktet og sentrum for campus. De rosa områdene viser eksisterende og framtidige delområder. De grønne pilene angir de viktigste adkomstene til campus. De røde linjene viser de viktigste forbindelsene/strøkene til og på campus, samt sammenhengen mellom de ulike delområdene.