Fant motivasjon i oppgavesamarbeid

Da tiden som student begynte å gå mot slutten og Håvard Skjellerud måtte begynne på sin avsluttende masteroppgave, var det lite tvil om at han ønsket å skrive for en bedrift. Motivasjonen med en potensiell jobb ved slutten av samarbeidet var ikke til å motstå. 

– Jeg synes det var langt mer motiverende å jobbe med en bedrift, også faktisk se at det satt noen der som ventet på resultatene mine, sånn at de faktisk kunne forbedre et produkt som skal ut i verden, sier Håvard. 

Valget falt til slutt på Glucoset sin oppgave som lå ute på NTNU Bridge. Glucoset utvikler en sensor for kontinuerlig måling av blodsukker for pasienter på intensivavdeling. Sensorsystemet består av flere komponenter av en betydelig størrelse og prislapp. Utviklingen av sensorsystemet for intensivavdeling er i fokus for Glucoset i dag. I fremtiden ønsker selskapet å se på flere anvendelser av deres unike teknologi. Målet med masteroppgaven var å undersøke hvordan sensorsystemet kan miniatyriseres til en bærbar enhet (en såkalt "wearable") egnet for diabetikere.

– Jeg tenkte at dette hørtes kjempespennende ut. Det var liksom midt i blinken, både i forhold til hva jeg jobbet med på prosjektoppgaven, og fordi det var et sted jeg kunne tenke meg å jobbe, forteller Håvard. 

Også det at Glucoset er et oppstartsselskap så Håvard som en fordel i arbeidet med oppgaven. 

– Siden Glucoset er et oppstartsselskap med rundt 20 ansatte, så er det ikke så mange personer å forholde seg til, og det synes jeg har vært veldig fint, legger han til.

BRÅ OVERGANG

Glucoset har hatt bachelor- og masteroppgavesamarbeid jevnlig siden 2015. Det har gitt dem mye erfaring med hva et oppgavesamarbeid krever av både bedrift og student. Nicolas Elvemo, daglig leder i Glucoset, kan fortelle om noen studenter som har slitt med motivasjonen.

– Det blir en veldig brå overgang fra tidligere studier, hvor studenten nå sitter alene og er ansvarlig for fremdrift og sånne ting. Det er ikke alle som synes at det er en like enkel overgang, så da må vi vise studenten at dette ikke er en oppgave som bare går i en skuff. Det er noen som faktisk bryr seg, det er noen som trenger at du kommer i mål, og hvis oppgaven blir for vanskelig så må vi hjelpe dem. Vi skal få det til sammen, sier han. 

Også Håvard kjente litt på dette under arbeidet med oppgaven. 

– En masteroppgave er noe av det største sammenhengende arbeidet som jeg hadde gjort noen gang, og det var en utfordring bare det å holde tråden og ikke miste oversikten, klare å holde bra nok framgang og sånt, forteller han. 

ET LØNNSOMT SAMARBEID

Glucosets taktikk med å gi nok støtte slik at de kan forvente mer av studenten hadde god effekt i samarbeidet med Håvard, og det viste seg å bli et svært lønnsomt samarbeid.

 – Resultatet av oppgaven til Håvard er at vi nå starter et lite forskningsprosjekt med noen eksterne forskningsinstitutter som skal se videre på det han så på. Så det er veldig spennende, sier Nicolas. 

Nylig fikk de også godkjennelse av Statens legemiddelverk for oppstart av kliniske studier (utprøving på mennesker) på sykehus. Også Håvard fikk det som han ønsket etter det vellykkede samarbeidet ved å bli tilbudt jobb etter endt samarbeid. 

– For meg var det en stor fordel, fordi jeg hadde lyst til å jobbe i bedriften, det var det viktigste for meg. Det gjorde at jeg så på det å skrive oppgave som en lang intervjuprosess. Jeg har ikke vært i noen andre intervjuer, så dette ble måten jeg skaffet meg jobb på.

Ifølge Nicolas er Håvard en av de få heldige som har fått jobbtilbud etter endt samarbeid.

– De fleste som skriver masteroppgave for oss får ikke jobb, de jobber et annet sted etterpå, men den store fordelen for oss har jo vært at vi ble kjent med han. Vi ble mer kjent med han som person, og fikk se hvordan han jobber, og til slutt satt vi igjen med en veldig viktig ansatt.

– Og så langt går det veldig bra. Vi er veldig fornøyde med at han hadde lyst til å ta en sjanse på oss også. 

Til spørsmålet om hva han ser etter i nyutdannede, påpeker imidlertid Nicolas at det vil være viktig å kunne vise til arbeidserfaring som er mer eller mindre relevant. 

– Du lærer faktisk en del om å jobbe i team gjennom linjeforening og sånne ting. Jeg tror folk som har hatt et verv i UKA for eksempel kan ha vært under vel så mye press om å levere, enn noen som har hatt en faglig relevant jobb. Det er litt viktig fordi når du er nyutdannet så kommer du alltid til å være svakest på kunnskap blant alle dem som søker.

TA KONTAKT

Til andre master- eller bachelorstudenter som ønsker å gjøre som Håvard har han ett tips.

– Bare ta kontakt og spør om ting. Om det så bare er en bedrift du kunne tenke deg å jobbe hos så bare ta kontakt -  spør om de er interessert i å ta inn en master- eller bachelorstudent til noe arbeid.

Nicolas er også enig i dette, men legger til at det er godt å være litt forberedt før du tar kontakt.

– Jeg tror tipset må være å sette deg inn i bedriften, ikke still spørsmål som du kunne googlet deg til selv for da fremstår du som en litt hjelpeløs person, og det vil du ikke. 

Han påpeker også at studenten godt kan komme med løsningsforslag, så lenge studenten klarer å vise at han eller hun er ydmyk og ikke vet alt. 

– Det er bedre å starte og si at man er interessert, og så kan man heller si "jeg tenkte på noen mulig løsninger, men jeg vet ikke om de kunne fungert". For vi er interessert i å høre på de, men vi vil helst ikke at det blir for spesifikt for da virker det som om det kun er det du vil jobbe med. 

Sist, men ikke minst påpeker han at det er viktig å ta kontakt i god tid før du skal begynne på oppgaven. 

ÅPEN FOR NYE SAMARBEID

Glucosets lange fartstid med oppgavesamarbeid har ført til at de nå også ser for seg å utvide til litt mindre åpenbare oppgavesamarbeid.

– En ting jeg savner litt er at folk fra andre steder enn Gløshaugen tar kontakt. For jeg er helt sikker på at det er mye innenfor samfunnsvitenskapelige fag som kan være både verdifullt og spennende, forteller Nicolas. 

Nicolas har selv hatt erfaring med å måtte overbevise arbeidsgivere om hvordan hans kunnskap kan brukes på andre arenaer, når han fant ut at han ville gå fra lege til næringslivet. 

– Når jeg først fant ut av at jeg hadde lyst til å jobbe i næringslivet så var jeg selv ansvarlig for å kommunisere til arbeidsgiveren, og si at "jeg kan faktisk tilby dette". Men da må man ville det, og det er vel derfor jeg er helt overbevist om at hvis man vil og tenker "hvordan kan jeg bruke fagfeltet mitt på en måte som skaper verdi og endring på en arbeidsplass?", så kan man finne massevis av retninger på Dragvoll for eksempel, som kan hjelpe oss.