NTNU Bridge-workshop resulterte i verdifullt samarbeid for Sunniva
Sunniva tok tak i karrieren sin og skaffet seg samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune etter å ha deltatt på en workshop NTNU Bridge arrangerte i 2015. Oppgavesamarbeidet ga Sunniva et unikt innblikk i arbeidslivet, verdifull praktisk erfaring og nettverk. Her kan du lese mer om samarbeidet og veien mot arbeidslivet:
Navn: Sunniva Tusvik Sæter
Utdannelse: Master i Europastudier, NTNU Dragvoll
Samarbeidspartner: Chin-Yu Lee, rådgiver (koordinator klima og miljø)
Tittel på oppgave/praksis: ”Fra cowboyer til astronauter – en analyse av overgangen til en sirkulær økonomi i Sør-Trøndelag og Jämtland”
Beskriv tema for oppgaven/praksisen din:
Utgangspunktet for en sirkulær økonomi er at jorden har begrensende ressurser, og med økt velstand og en stadig voksende befolkning øker behovet for råvarer for å kunne fremstille nye produkter. Tradisjonelt har samfunnet vært orientert mot en ”bruk og kast”-filosofi, også kalt lineær økonomi og cowboy-økonomi, hvor varer kastes ved slutten av sin levetid. For å gjøre Europa mer klimavennlig og bærekraftig er en omstilling fra den lineære økonomien nødvendig, og økonomisk vekst skal ikke være avhengig av et økende forbruk av ressurser. I en sirkulær økonomi skal så få ressurser som mulig gå til spille, og så mye som mulig skal gjenvinnes til nye materialer, varer eller energi. Slik skal Europa også stimulere til flere arbeidsplasser og en sterkere økonomi. Et viktig element for å dempe råvarebehovet er delingsøkonomien, hvor man leier, deler og låner tjenester i stedet for å handle varer. Dette krever sterk innovasjonskraft og tilrettelegging fra europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. Barroso-kommisjonen presenterte i 2014 en pakke for sirkulær økonomi, som senere ble trukket, bearbeidet og presentert på nytt av Juncker-kommisjonen i desember 2015. Den nye pakken, Closing the Loop, setter fokus på mulighetene som ligger i den sirkulære økonomien, og hvorfor en omlegging fra lineær til sirkulær økonomi er viktig. Med Closing the Loop klargjør Kommisjonen hvilke handlinger EU skal gjennomføre for å tilrettelegge for en slik omlegging. På denne måten er det enklere for nasjonalstater, regioner, bedrifter og andre aktører å forholde seg til omleggingen til en sirkulær økonomi.
Denne masteroppgaven sammenligner omleggingen til en sirkulær økonomi i Sør-Trøndelag og Jämtland. Med sirkulær økonomi som case er målet med oppgaven å undersøke hvilke forskjeller som finnes mellom Sør-Trøndelag og Jämtland, og om disse forskjellene kan tilskrives EU-medlemskap.
Hvordan kom du i kontakt med arbeidsgiver/praksissted?
NTNU Bridge arrangerte et miniseminar sammen med Institutt for historiske studier hvor flere representanter fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) stilte med potensielle tema for bachelor- og masteroppgaver. Her hadde Chin-Yu en presentasjon som fanget min interesse, og jeg tok kontakt med henne i etterkant av denne miniseminaret.
Hvordan opplevde du samarbeidet?
For min del var samarbeidet veldig lærerikt og givende. Først og fremst fikk jeg et innblikk i STFKs arbeid på klimafronten, og jeg fikk utrolig mye god hjelp av min veileder Chin-Yu både i prosessen med å finne en god problemstilling, underveis i prosessen og ikke minst på slutten av masterskriveperioden med uvurderlige innspill. Hun har gjennom hele prosessen vært svært imøtekommende, og har fokusert på å ta seg tid til å bistå i oppgaveprosessen. Noe annet som var positivt med dette samarbeidet, var at kontakten med STFK åpnet dører i form av villige intervjuobjekt, og hjelp til å finne et riktig utvalg av informanter. Den kunnskapen Chin-Yu og hennes kolleger satt på (som de villig delte av), gav meg en kick-start inn i den sirkulære økonomiens verden.
Hvilke muligheter har oppgavesamarbeidet gitt deg i ettertid? Evt. Hvordan har du tatt i bruk erfaringene fra oppgavesamarbeidet/praksisen i ettertid?
Ikke lang tid etter at vi hadde inngått avtale om samarbeid, ble jeg spurt om å stille i et ekspertpanel i regi av Naturvernforbundet, som arrangerte en temakveld om sirkulær økonomi. Dette var ikke et direkte resultat av samarbeidet med STFK, men siden jeg skrev om et såpass aktuelt tema ble jeg spurt uavhengig av samarbeidet – men som student. Det morsomme er at her hadde også Chin-Yu blitt spurt om å stille, så begge deltok i dette panelet.
På det mer konkrete plan opplevde jeg det som en umiddelbar fordel da jeg søkte på jobber. Min jobbsøking startet noenlunde samtidig som jeg inngikk samarbeidet med Chin-Yu/STFK, og dette var dermed noe jeg kunne trekke frem i intervjuene. Som student på IHS har man ikke nødvendigvis mye kontakt med arbeidslivet utenfor, og det er derfor en kjempefordel å kunne vise til at det man studerer ikke bare er relevant i den akademiske verden.
Hvilke utfordringer møtte du på i forbindelse med samarbeidet, og på hvilken måte påvirket de prosjektet ditt?
Utfordringen i denne forbindelse var for meg var å tilfredsstille både min veileder på NTNU som i størst grad fokuserte på oppgavens akademiske kvaliteter, mens min veileder ved STFK i større grad fokuserte på hva STFK er interessert i og hva slags verdi oppgaven vil kunne ha i etterkant. Det er dog viktig å nevne at min veileder/samarbeidspartner ved STFK ved flere anledninger påpekte at jeg først og fremst måtte oppfylle de akademiske kravene, og at STFKs ønsker kom i andre rekke. Dette var godt å høre, for jeg var i utgangspunktet litt bekymret for å bli ”dratt i flere retninger”. Jeg opplevde i veldig liten grad å bli dratt i flere retninger, og jeg er veldig glad for at min veileder fra STFK var tydelig på dette og ikke minst forsto min sitasjon som student.
På hvilken måte tok du i bruk kunnskapen og kompetansen din fra NTNU (eller ditt respektive universitet) i praksis/samarbeid?
Først og fremst var det min bakgrunn fra europastudier som gjorde det enkelt for meg å komme inn i EUs planer for sirkulær økonomi, og på den måten introdusere meg til temaet som STFK la frem. Inn i selve samarbeidet var det også en fordel å ha vært praktikant på Trøndelags Europakontor (ordning mellom NTNU Europastudier og Trøndelags Europakontor – det er kun studenter på masterprogrammet som får bli praktikanter), nettopp for å kunne se Trøndelag i et europeisk perspektiv. Det var nettopp dette masteroppgaven skulle gå ut på – Sør-Trøndelag og Jämtland i et europeisk perspektiv.
Hvilke fordeler mener du at et oppgavesamarbeid/praksisopphold ved en bedrift gir studenten?
- Gode kontakter/nettverk
- Erfaring med å samarbeide
- Inngangsdør til tema som samarbeidspartner kan noe om
- Hjelp til å finne intervjuobjekt
- Mulighet til å skrive en oppgave om et tema som noen har BEHOV for!
Har du tips til andre studenter som vil skrive oppgave i samarbeid med en arbeidsgiver?
Vær tydelig på dine behov, bruk veilederen for alt hun/han er verdt, og nyt samarbeidet! For min del var det en kjempeerfaring, og jeg er veldig takknemlig for alt Chin-Yu hjalp meg med. Hun var en kjempegod støtte å ha gjennom hele masterprosessen.
I dag arbeider Sunniva med med mange forskjellige typer forvaltningsrevisjonsprosjekt i nordtrønderske kommuner og i Nord-Trøndelag fylkeskommune i selskapet KomRev Trøndelag IKS.
Du finner masteroppgaven til Sunniva her