Bakgrunn

Utviklingen av Alzheimers sykdom pågår i flere tiår før sykdommen manifesterer seg. Det finnes ingen effektiv behandling av sykdommen, men trening og god fysisk kondisjon framstår som de mest lovende medisinene for å forebygge demens. Vi vet derimot ikke hva det er som gjør at kondisjonstrening kan holde hjernen ung.

I sitt doktorgradsprosjekt undersøker Cecilie Skarstad Norevik om stoffer som øker i blodet som følge av trening, kan være en årsak til treningseffektene vi ser på hjernen. Utgangspunktet er resultater fra tidligere studier som tyder på at spesifikke stoffer fra blodet kan forynge hjernen. I disse forsøkene har forskerne blant annet gitt blod fra unge mus til eldre mus, hvorpå de eldre musene løste oppgaver bedre og lærte nye ting lettere.

Våre hypoteser er at både trening i seg selv og injeksjoner med trent blod kan bremse kognitive svekkelser og utviklingen av Alzheimers sykdom hos rotter både før og etter at sykdommen viser seg. Cecilie måler blant annet hjernestruktur, nydannelse av hjerneceller, hukommelse og læring hos rotter før og etter 14 behandlingsdoser med trent plasma – og før og etter fire uker med intensiv intervalltrening. Hun undersøker også effekter på kondisjon og betennelsesmarkører i blodet – og om behandlingen med trent blod kan ha skadelige effekter på hjertet og blodomløpet.

Et tredje mål med doktorgraden er å prøve å finne ut hvilke stoffer i blodet som eventuelt kan forklare hvorfor trening og trent blod gjør hjernen friskere. De proteinene som endrer seg mest med trening i vår studie, vil bli testet nærmere i senere studier. Om vi klarer å identifisere én eller flere slike biomarkører, kan det danne grunnlag for utvikling av nye effektive medikamenter for personer med Alzheimers sykdom.

Blodplasma fra menn som nettopp har trent, motvirker svekkelser i Alzheimer-utsatte hjerneceller fra mus. Hjernecellene fra musene ble tilført et stroff (amyloid-β) for å simulere Alzheimer-lignende stress. Deretter fikk cellekulturene tilført plasma fra godt utholdenhetstrente menn som hadde tatt blodprøver både før, umiddelbart etter og inntil ett døgn etter ei hard løpeøkt. Det viste seg at trent blod både hindret at musehjernecellene minket i størrelse og førte til at andelen friske hjerneceller var høyere. Denne effekten var størst av blodet som ble samlet inn tre timer etter treningsøkta.

Det ble også injisert blod fra rotter som hadde trent intervaller med høy intensitet i seks uker, i rotter som var genmodifisert til å utvikle symptomer på Alzheimers sykdom. Rottene mottok til sammen 14 injeksjoner med trent blod i løpet av seks uker. Rottene som fikk tilført trent plasma, hadde mer enn tredoblet nydannelse av hjerneceller i hippocampus, et område av hjernen som er avgjørende for hukommelse og læring, sammenlignet med rotter som fikk injisert saltvann. Effekten gjaldt både for rotter i en tidlig og senere fase av Alzheimers sykdom.

Redusert betennelse kan muligens være en del av forklaringen på hvorfor trent blod gir bedre hjernehelse. Intervalltreningen førte nemlig til at blodet fikk lavere nivåer av sju betennelsesdannende stoffer. Kunnskapen om at trent blod kan føre til at nye hjerneceller dannes, er potensielt et viktig skritt mot å forstå hvordan man i framtida kan behandle Alzheimers sykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercised blood plasma promotes hippocampal neurogenesis in the Alzheimer's disease rat brain

Tidsskrift: Journal of Sport and Health Science
Publisert på nett 25. juli 2023

Tilbake til toppen