Bakgrunn for prosjektet

Både inaktive personer og personer som er svært fysisk aktive over mange år, har økt risiko for å utvikle atrieflimmer. Atrieflimmer reduserer livskvaliteten og øker risikoen for å få andre hjerte- og karsykdommer, deriblant hjerneslag, i befolkningen generelt. Vi vet imidlertid ikke om dette også gjelder for personer som har fått atrieflimmer etter mange år med trening.

NEXAF Prevention benytter data fra de to mest omfattende befolkningsundersøkelsene i Norge, henholdsvis Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Tromsø-undersøkelsen, og kobler disse sammen med data fra Birkebeinerstudiene, som inkluderte over 500 eldre deltakere i Birkebeinerrennet på ski i 2009 og 2010. Ett av målene er å se på sammenhenger mellom fysisk aktivitet, kondisjon og utvikling av atrieflimmer. Et annet er å undersøke om fysisk aktivitet og god kondisjon kan beskytte mot hjerneslag, andre hjerte- og karsykdommer, demens og tidlig død hos personer som allerede har flimmer. Og en tredje målsetning er å undersøke om fysisk aktivitetsnivå kan ha betydning for tilbakefall av atrieflimmer etter behandling med elektrokonvertering.

NEXAF Prevention ledes fra UiT Norges arktiske universitet som en del av det landsomfattende NEXAF-initiativet. Våre forskere Bjarne Martens Nes og Vegard Malmo deltar i prosjektgruppa.

Selv om faren for hjerteflimmer er høyere for mangeårige utholdenhetsutøvere enn for folk flest, er risikoen for hjerneslag lavere. Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, men de første resultatene fra det landsomfattende NEXAF-prosjektet viser nå at eldre menn som har deltatt i Birkebeinerrennet på ski, har om lag 40 % lavere risiko for slag enn menn fra den generelle befolkningen.

Resultatene viser imidlertid også at utøvere med atrieflimmer er over dobbelt så utsatt for hjerneslag som utøvere uten flimmer. Denne økningen i risiko er likevel lav sammenlignet med hos menn flest, hvor atrieflimmer er koblet til firedoblet risiko for slag.

Funnene baserer seg på data fra mer enn 500 utøvere fra hele landet og nærmere 2000 like gamle menn fra Tromsø. Alle utøverne var over 65 år gamle da de deltok i Birkebeinerrennet i 2009–2010. I snitt hadde de deltatt i 14 utgaver av skirennet. Alle svarte på et spørreskjema om treningsvaner, øvrig livsstil og hvilke sykdommer de hadde, og 88 % svarte på tilsvarende skjemaer igjen i 2014 og/eller 2020. De 1867 deltakerne fra Tromsø var også over 65 år gamle da de deltok i den sjette utgaven av Tromsøundersøkelsen i 2007–2008, og drøyt halvparten av dem deltok på nytt i Tromsø 7 åtte år senere.

Nesten 30 % av birkebeinerne oppgav at de hadde hjerteflimmer, sammenlignet med i underkant av 20 % av mennene fra Tromsø. Etter å ha tatt hensyn til at utøverne i snitt hadde langt færre risikofaktorer for livsstilssykdommer, lavere BMI, høyere utdanningsnivå og sunnere røyke- og drikkevaner, var risikoen for atrieflimmer økt med nesten 90 % sammenlignet med hos Tromsø-mennene. Sannsynligvis er denne forskjellen noe mindre i virkeligheten, ettersom det var en høyere andel av birkebeinere enn Tromsø-menn som svarte på oppfølgingsspørreskjemaene de fikk tilsendt.

Når det gjaldt hjerneslag, var forekomsten 5 % blant utøvere og 10 % blant mennene fra Tromsø. Også utøvere med atrieflimmer hadde lavere risiko for slag enn andre menn uten flimmer. Samlet sett tyder resultatene på at treningsrelatert atrieflimmer innebærer lavere risiko for hjerneslag enn atrieflimmer som følge av vanlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
Risk of atrial fibrillation and stroke among older men exposed to prolonged endurance sport practice: a 10-year follow-up. The Birkebeiner Ageing Study and the Tromsø Stud

Tidsskrift: Open Heart
Publisert 17. november 2022

Tilbake til toppen

Eldre menn som driver utholdenhetsidrett, har betydelig økt sjanse for å overleve de neste ti årene – selv når de sammenlignes med fysisk aktive som ikke deltar i idrettskonkurranser. Funnene kan være en indikasjon på at mange år med aktiv trening og konkurranse gir ytterligere helsegevinst sammenlignet med å trene i tråd med myndighetenes minimumsanbefalinger.

Totalt inkluderer studien data fra 2370 menn eldre enn 65 år. 503 av dem deltok i Birkebeinerrennet på ski i 2009 og 2010 og ble definert som utøvere, mens de øvrige 2757 deltok i Tromsø 6-undersøkelsen mellom 2007 og 2008. Etter ti års oppfølging hadde 7 % av utøverne dødd, sammenlignet med 32 % av mennene fra Tromsø. Etter å ha tatt høyde for at utøverne i snitt både hadde høyere utdanning, røykte mindre og drakk mindre alkohol, var risikoen for tidlig død fortsatt 66 % lavere enn hos Tromsø-mennene. Selv ikke lavere BMI, medisinbruk eller forekomst av diabetes og hjerteinfarkt kunne forklare den reduserte dødeligheten blant utøverne.

I videre analyser så vi at risikoen for tidlig død var aller høyest blant Tromsø-mennene som oppgav å være fysisk inaktive. Men vi så at Birkebeinerne hadde omtrent halvert risiko også sammenlignet med deltakere fra Tromsø som rapporterte det samme aktivitetsnivået. For selv om Tromsø-deltakerne som oppgav høyest aktivitetsnivå, hadde hele 57 % lavere risiko for tidlig død enn de som var inaktive, kunne det ikke måle seg med risikoreduksjonen på 79 % hos Birkebeinerne som trente mest.

Studien er en del av NEXAF-initiativet, hvor våre forskere samarbeider med forskere fra Bærum sykehus og Universitet i Tromsø.

Les hele forskningsartikkelen: 
Ten-year mortality among older male recreational endurance athletes in the Birkebeiner Aging Study in comparison with older men from the Tromsø Study

Tidsskrift: Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports
Publisert 10 mai 2023

Tilbake til toppen