Bakgrunn

Det maksimale oksygenopptaket vårt er et svært godt mål på hvor god kondisjon vi har. Hos friske mennesker har man tenkt at maksimalt oksygenopptak først og fremst er begrenset av hvor mye blod hjertet klarer å pumpe ut til kroppen, og at lungene fortsatt har en reservekapasitet selv ved maksimale fysiske anstrengelser. Men stemmer det virkelig at lungene ikke er en begrensende faktor for kondisjonen for folk flest?

Erlend Hassel er lege i spesialisering ved St. Olavs hospital, og har gjennomført doktorgradsprosjektet sitt for CERG. Prosjektet ser på sammenhengen mellom kondisjon og lungefunksjon hos eldre deltakere i Generasjon 100-studien og i befolkningen generelt  basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

For Generasjon 100-deltakere med dårligere lungefunksjon enn et visst nivå, fant vi en klar sammenheng med kondisjonen. Altså, jo dårligere lungefunksjon, jo dårligere kondisjon. For deltakerne som hadde bedre lungefunksjon enn dette terskelnivået, var derimot ikke oksygenopptaket begrenset av lungefunksjonen.

Hos friske er det hjertet, og ikke lungene, som vanligvis er regnet som den begrensende faktoren for kondisjon, ettersom lungene har en reservekapasitet for å transportere oksygen videre til blodet. Terskelnivåene vi fant for at lungefunksjonen skulle ha betydning for kondisjonen var imidlertid godt innenfor det som er ansett som normal lungefunksjon hos eldre mellom 70 og 77 år. Resultatene kan derfor tyde på at alder svekker lungefunksjonen i så stor grad at det påvirker den fysiske kapasiteten til en god del friske eldre.

Les hele forskningsartikkelen:
Association between pulmonary function and peak oxygen uptake in elderly: the Generation 100 study

Tidsskrift: Respiratory Research
Publisert 30. desember 2015

Tilbake til toppen

Kondiskalkulatoren vår blir enda mer presis for eldre hvis man legger til målinger av lungefunksjonen. I Generasjon 100 testet vi blant annet hvor mye luft deltakerne klarte å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt (FEV-1). Vi målte også kapasiteten for å få oksygen over fra lungeblærene til blodet, i tillegg til nivåene av hemoglobin, som transporterer oksygen med blodet. Da vi inkluderte disse tre verdiene i Kondiskalkulatoren, kunne vi beregne den faktiske kondisjonen til deltakerne enda mer nøyaktig, særlig for menn. Det tyder på at lungene kan være en begrensende faktor for fysisk kapasitet hos eldre menn spesielt.

Både FEV-1 og hemoglobin kan måles enkelt hos fastlegen. Den nye modellen kan derfor for eksempel være nyttig for at legene skal oppdage eldre som har dårlig kondis og høy risiko for livsstilssykdommer, og slik kunne starte forebyggende behandling og motivere til livsstilsendringer.

Les hele forskningsartikkelen:
Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 study

Tidsskrift: PLOS ONE
Publisert 20. mars 2017

Tilbake til toppen

Lungefunksjonen kan ha betydning for kondisjonen til friske. Vi har undersøkt sammenhengen hos 741 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og fant ut at jo bedre lungefunksjon man har, jo høyere er også det maksimale oksygenopptaket. Både blant menn, kvinner, yngre, eldre og ikke-røykere så vi en lineær sammenheng mellom lungefunksjon og kondis.

Til å måle lungefunksjon brukte vi en test på hvor mye luft man klarer å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt (FEV-1). Alle som ble inkludert i studien hadde lungefunksjon innenfor det som anses som normalt. Hos friske har man trodd at det først og fremst er andre ting enn lungefunksjonen som begrenser kondisjonsnivået, og de fleste deltakerne i studien vår nådde ikke sin maksimale pustekapasitet i løpet av kondisjonstesten. Likevel fant vi altså en forbindelse mellom lungefunksjon og oksygenopptak i denne studien.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population. The HUNT Study

Tidsskrift: BMC Pulmonary Medicine
Publisert 6. januar 2019

Tilbake til toppen

Hør Øystein Rasch-Halvorsen fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten: