Nivåene av flere bittesmå molekyler i blodbanen kan hjelpe oss med å fange opp organskader som oppstår som følge av svært høyt blodtrykk. Uten behandling kan svært forhøyet blodtrykket raskt føre til hjerneskade og nyresvikt, og på lengre sikt til kronisk hjertesvikt. I dag finnes det ingen blodprøve som gjør at man enkelt kan oppdage disse organskadene og innlede behandling på et tidlig tidspunkt.

I studien ble 80 rotter fordelt til to grupper, som enten fikk lite eller svært mye salt i maten de spiste. Blodtrykket steg kraftig hos rottene som spiste mye salt. En betydelig andel av disse rottene utviklet hjertesvikt og/eller komplikasjoner i hjerne og nyrer. Nivåene av 24–30 ulike typer mikro-RNA-molekyler i blodet var forbundet med hver av disse tilstandene, og mange av mikro-RNA-molekylene var knyttet til flere av komplikasjonene.

Les hele forskningsartikkelen:
Circulating microRNAs May Serve as Biomarkers for Hypertensive Emergency End-Organ Injuries and Address Underlying Pathways in an Animal Model

Tidsskrift: Frontiers in Cardiovascular Medicine
Publisert 12. februar 2021

Tilbake til toppen

Hos personer med hjertesvikt er kondisen dårligst dersom også nyrefunksjonen er svekket. Denne kombinasjonen kalles kardiorenalt syndrom, og pasienter med denne tilstanden kan også se ut til å få dårligere effekt av utholdenhetstrening enn nyrefriske hjertesviktpasienter.

Blant 61 personer med hjertesvikt som deltok i studien, hadde 40 svekket nyrefunksjon. Disse hadde i snitt et maksimalt oksygenopptak som var 3,5 kondisjonstall lavere enn de 21 som hadde normal nyrefunksjon. I tillegg gikk de nesten 100 meter kortere på en 6-minutter lang gangtest. Også etter justering for andre faktorer som skilte gruppene, var forskjellen i kondisjon og gangkapasitet statistisk signifikant.

Alle deltakerne i studien deltok først på et todagerskurs om hvordan man kan leve best mulig med hjertesvikt, hvor de også fikk rådgivning om fysisk aktivitet og trening. Deretter ble halvparten tilfeldig trukket ut til å følges opp med digitale treningsøkter i regi av fysioterapeut to dager hver uke de neste tre månedene. Treningen inkluderte intervaller med høy intensitet, og hver økt varte i én time.

Etter de tre månedene hadde de deltakerne med kardiorenalt syndrom som ikke fikk treningsoppfølging, fått dårligere kondis enn de hadde da studien startet. De som deltok i treningsgruppa, hadde heller ikke fått bedre kondis. Derimot så vi en signifikant bedring i kondisjonen blant de deltakerne i treningsgruppa som ikke hadde svekkelser i nyrefunksjonen.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorenal syndrome and the association with fitness: Data from a telerehabilitation randomized clinical trial

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 26. mai 2022

Tilbake til toppen

80 % av hjertesviktpasientene som fikk tilbud om hjemmebasert telerehabilitering, deltok på mesteparten av treningen. Ingen ble syke eller skadet under øktene, og så godt som alle rapporterte at de følte seg trygge og at de ønsket å fortsette å trene etter at perioden med digital trening var avsluttet. Resultatene viser at det er fullt mulig for eldre pasienter med hjertesvikt å ta del i direkteoverført trening med fysioterapeut via videolenke.

61 pasienter med hjertesvikt deltok i studien. Deltakerne hadde ikke anledning eller lyst til å delta i treningsgruppene på sykehuset, men ønsket å prøve hjemmebasert trening. Alle deltok på et todagerskurs om hvordan man kan leve best mulig med hjertesvikt, men kun halvparten fikk låne et nettbrett og tilbud om å bli med på digitale treningsøkter direkte fra sin egen stue. To dager hver uke kunne de trene intensiv intervalltrening via videooverføring sammen med fysioterapeut, og målet for alle var å oppnå 24 økter.

Treningen var lagt opp etter 4x4-prinsippet, med fokus på øvelser for store muskelgrupper – for eksempel dype knebøy og rask gange eller løping på stedet.

Rundt 40 % av deltakerne nådde 24 økter i løpet av fire måneder, mens ytterligere 40 % brukte en litt lengre tidsperiode på å komme i mål. Vi oppfordret også deltakerne til å være aktive utenom de direktesendte treningsøktene. Blant annet hadde de tilgang til ferdiginnspilte treningsøkter på nettbrettet sitt. De ble bedt om å bruke disse ressursene også etter at perioden med overvåket videotrening var ferdig.

Etter treningsperioden hadde deltakerne i treningsgruppa forbedret seg med gjennomsnittlig 19 meter på en seksminutters gangtest, men kontrollgruppa forbedret seg omtrent like mye. Etter ytterligere tre måneder målte vi det maksimale oksygenopptaket deres. Deltakerne i treningsgruppa hadde samme kondisjon som ved oppstart, mens kontrollgruppa hadde fått signifikant dårligere kondisjon. Men heller ikke her var forskjellen mellom gruppene statistisk sikker.

Dermed kan vi slå fast at hjemmebasert telerehabilitering er gjennomførbart for pasienter med kronisk hjertesvikt. Studien vår gir dessuten ingen indikasjoner på at slik trening ikke er trygt. Resultatene kan derimot inntil videre ikke bekrefte at det også er mer effektivt for å bedre den fysiske formen, sammenlignet med vanlig oppfølging.

Les hele forskningsartikkelen:
Feasibility of telerehabilitation for heart failure patients inaccessible for outpatient rehabilitation

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 23. mai 2023

Tilbake til toppen