Kondisjon og hjerterisiko – CERG
Spiller kondis noen rolle for hjertehelsa til friske?
For helsa er kondisjonen vår er antageligvis enda viktigere enn hvor fysisk aktive vi er. Friske personer med god kondis har færre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn friske med dårligere kondis. Vi vet også at dårlig kondis er koblet til et kortere liv og framtidig dårlig helse hos personer som allerede er syke eller har høy sykdomsrisiko. Jon Magne Letnes' forskning i CERG er derimot blant den første som undersøker hvordan kondisjon henger sammen med framtidig hjerte- og karsykdom hos friske, og hvordan risikoen påvirkes av endringer i kondisjonen over tid.
Kondisjonsmålinger av flere tusen friske deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag danner grunnlag for doktorgradsprosjektet. I Kondisprosjektet i HUNT3 mellom 2006 og 2008 gjennomførte om lag 5000 friske personer en maksimal oksygenopptakstest på tredemølle. 10 år senere sjekket vi hvem av disse som hadde utviklet hjertesykdom, og om kondisjonstallet har betydning for hvem som blir rammet.
I forbindelse med HUNT4 i 2017 og 2018 inviterte vi de samme deltakerne til en ny kondisjontest. Dermed kunne vi undersøke hva endringer i kondisjon har å si for utviklingen av andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Den tredje studien i prosjektet kombinerer kondisjonsmålinger med ultralydundersøker av hjertet til en del av deltakerne. Her ser vi på om kondisjonen henger sammen med volumet til hjertets venstre forkammer. Et forstørret forkammer er normalt sett et tegn på at hjertet fylles dårligere med blod mellom slagene enn det bør, noe som kan være et forvarsel om framtidig hjertesvikt.
Doktorgradsprosjekt: Peak oxygen uptake and cardiovascular risk and disease in a healthy population. Prospective, longitudinal and cross-sectional perspectives from the HUNT Study
Kandidat: Jon Magne Letnes
Disputasdato: 20. april 2021
Selv for nokså spreke kvinner og menn uten symptomer på livsstilssykdom er bedre kondis koblet til lavere risiko for hjerteinfarkt de neste årene. Vi målte det maksimale oksygenopptaket til over 4500 kvinner og menn med lav sykdomsrisiko og fulgte dem i nesten ni år. Jo høyere kondisjonstall, jo lavere var risikoen for å få hjerteinfarkt eller annen sykdom i hjertets egne blodårer. Fjerdedelen av deltakerne med best kondis for alderen hadde faktisk bare halvparten så høy risiko som fjerdedelen med dårligst kondis.
Ingen av deltakerne hadde hjerte-, kar- eller lungesykdom, kreft eller høyt blodtrykk da de fikk målt kondisjonen sin, og bare 147 personer ble rammet av hjerteinfarkt eller stabil angina i oppfølgingsperioden. En av de største styrkene ved studien er at kondisjonen ble målt på den mest presise måten – med en maksimal treningstest av oksygenopptaket. Tidligere studier som har koblet kondis til sykdomsrisiko hos friske har i stor grad basert seg på selvrapportert informasjon om fysisk aktivitet eller mindre nøyaktige beregninger av kondisjon.
Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert på nett 29. november 2018
Hør Jon Magne Letnes fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Hjertets venstre forkammer er større hos friske voksne med god kondisjon enn hos friske voksne med dårligere kondis. Et stort forkammer er et av kriteriene som ofte brukes for å stille diagnosen diastolisk dysfunksjon – hvor hjertet har redusert evne til å fylles med blod mellom hvert slag – men studien vår viser ingen sammenheng mellom forkammerstørrelse og diastolisk hjertefunksjon. Resultatene tyder på at man bør ta hensyn til kondisen når man vurderer om et stort venstre forkammer kan være et tegn på begynnende hjertesykdom: Hos personer med dårlig kondis er sannsynligvis økt forkammervolum et dårlig tegn, mens våre funn tyder på at dette antakelig ikke stemmer like kategorisk for personer med god kondisjon.
Resultatene baserer seg på data fra 242 friske kvinner og menn som både deltok i Kondisprosjektet og fikk undersøkt hjertet med ultralyd som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2008. Sammenhengen mellom kondisjon og forkammerstørrelse var spesielt sterk i de eldste aldersgruppene. Vi undersøkte også om selvrapportert fysisk aktivitet hang sammen med forkammerstørrelsen, men denne sammenhengen var svakere enn det vi fant for kondisjon.
Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 28. januar 2020
Menn og kvinner som opprettholder det maksimale oksygenopptaket sitt godt gjennom en tiårsperiode, har også sunnere utvikling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn de som har større nedgang i kondisjonen. Trening med høy intensitet kobles samtidig til bedre bevart kondisjon. Resultatene signaliserer at høyintensitetstrening er nyttig for å bremse aldersrelatert tap av kondisjon og redusere risikoen for livsstilssykdommer.
Mellom 2006 og 2008 gjennomførte vi gullstandardtester av det maksimale oksygenopptaket til godt over 4000 friske nordtrøndere. Ti år senere testet vi omtrent 1500 av de samme personene på nytt, og sitter dermed på verdens største datamateriale som viser aldersrelatert utvikling i nøyaktig målt kondisjon hos friske. Kondisjonstallet hadde i snitt blitt 10 % lavere for de kvinnelige deltakerne og 12 % lavere for mennene, og nedgangen var større jo eldre man var. For inaktive sank kondisen med 15 % i snitt, mens deltakere som rapporterte å trene med moderat intensitet minst 150 minutter i uka hadde en tilbakegang på 9 %. Blant de som trente minst 75 minutter med høy intensitet hver uke, sank imidlertid oksygenopptaket med bare 5 %. Det viste seg også at de som i størst grad opprettholdt kondisjonen sin hadde mindre ugunstige endringene i kolesterolprofil, blodtrykk, hvilepuls og midjemål – og vesentlig redusert risiko for å ha opphopning av mange av disse risikofaktorene samtidig.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 21. september 2020
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Veiledere
-
Håvard Dalen Professor
+4772828027 havard.dalen@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Bjarne Martens Nes Forsker ved CERG
+4772828139 bjarne.nes@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
NTNU-forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet
-
Håvard Dalen Professor
+4772828027 havard.dalen@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Jon Magne Letnes Postdoktor
jon.m.letnes@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Bjarne Martens Nes Forsker ved CERG
+4772828139 bjarne.nes@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Øyvind Olav Salvesen Førsteamanuensis
+4772574608 oyvind.salvesen@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie -
Elisabeth Kleivhaug Vesterbekkmo Stipendiat/Lege
+4792084041 elisabeth.k.vesterbekkmo@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk