Kondisjonstrening og hjernestruktur hos eldre – CERG
Påvirker trening og kondisjon hjernens struktur hos eldre?
Fysisk inaktivitet er en viktig risikofaktor for demens. Tidligere studier har vist at god kondisjon kan redusere risikoen for å utvikle demens, men vi vet ikke hvilke mekanismer i hjernen som påvirkes. Verdens befolkning blir eldre og eldre, og det er viktig å forske på hvordan folk flest kan utsette de negative effektene aldring har på hjernen
I doktorgradsprosjektet sitt har Jasmine Pani fra Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap benyttet MR-bilder av hjernene til over 100 deltakere i Generasjon 100-studien. I tre ulike studier har hun undersøkt om treningen deltakerne gjorde, påvirker tap av hjerneceller, ledningsnettet i hjernen og den strukturelle kompleksiteten til hjernen.
Doktorgradsprosjekt: Exercise and cardiorespiratory fitness in the aging brain: evidence from the Generation 100 brain MRI substudy
Kandidat: Jasmine Pani
Disputas: 26. september 2022
Organisert treningsoppfølging var ikke bedre enn egentrening med tanke på å hindre tap av hjerneceller hos deltakere i Generasjon 100-studien. De som hadde god kondisjon da studien startet, hadde imidlertid tykkere hjernebark gjennom hele femårsperioden enn de som var mindre spreke.
For å sjekke endringer i hjernevolum og tykkelsen på hjernebarken gjennomførte vi MR-undersøkelser av hjernen til 105 av de 70–77 år gamle deltakerne i Generasjon 100-studien både før, underveis og etter den fem år lange treningsperioden. Gruppa som trente på egen hånd uten organisert oppfølging, hadde mindre svinn i hippocampus og den fremste delen av hjernestammen enn det som er forventet for alderen. I gruppene som fikk oppfølging med henholdsvis høyintensitetstrening og trening med moderat intensitet, var hjernesvinnet noe større enn blant de som trente selv, men likevel ikke større enn det som er forventet for personer i 70-årene.
Tidsskrift: Clinical Interventions in Aging
Publisert 12. august 2021
Generasjon 100-studien viste ingen effekt av organisert treningsoppfølging med tanke på å unngå aldersrelaterte endringer i strukturen til ulike deler av hjernen. Derimot hadde deltakerne som startet studien med god kondisjon, bedre bevart strukturell kompleksitet av grå substans i storhjernen – og spesifikt i tinninglappen – sammenlignet med de som var mindre spreke da studien startet.
Å opprettholde god kondisjon gjennom de fem årene studien varte, hang også sammen med bedre bevart struktur i tinninglappen. Dette området av storhjernen er følsomt for fysiologisk aldring og utvikling Alzheimers sykdom.
I Generasjon 100 trente tre grupper eldre kvinner og menn på tre forskjellige måter, hvor to av gruppene hadde tilbud om organisert trening to dager hver uke. Denne understudien inkluderer de 105 Generasjon 100-deltakerne som gjennomgikk MR-scanning av hjernen før og underveis i studien. En ny metode ble tatt i bruk for å vurdere strukturell kompleksitet mer nøyaktig i ulike deler av hjernen.
Etter fem år viste målingene av strukturell kompleksitet like store svekkelser i alle de tre treningsgruppene. Men god kondisjon var altså knyttet til bedre bevart kompleksitet i deler storhjernen. Kondisjonsnivået hadde derimot ikke betydning for tykkelsen på hjernebarken.
Resultatene minner i stor grad om andre funn som nylig er publisert om trening og hjernehelse med basis i Generasjon 100-studien. Den gjennomgående konklusjonen ser ut til å være at god kondisjon kan være en nøkkel til å beholde viktige hjernefunksjoner og unngå svinn av hjernevev for eldre.
Tidsskrift: NeuroImage
På trykk 1. august 2022 (publisert på nett 27. april 2022
Ledningsnettet i hjernen ble ikke bedre bevart i Generasjon 100-gruppene som hadde tilbud om organisert trening, sammenlignet med de deltakerne som ble rådet til å trene på egen hånd. Likevel tyder resultatene på at god kondisjon og trening med høy intensitet er gunstig for å opprettholde bedre struktur i dette ledningsnettet.
God signaltransport i hjernen er avhengig av intakte nervefibre og et tykt lag av myelin som isolerer disse fibrene. Sammen utgjør nervefibre og myelin hjernens hvite substans. I denne studien benyttet vi MR til å undersøke organiseringen av hvit hjernesubstans hos 105 av de 70–77 år gamle deltakerne i Generasjon 100-prosjektet. Målingene ble gjort ved oppstart og etter henholdsvis ett, tre og fem år med treningsoppfølging.
Myelin sørger for at molekyler beveger seg langsmed nervefibrene istedenfor å diffundere bort fra fibrene. Høy grad av myelinisering tyder derfor på god ledningskapasitet av nervesignaler i hjernen. Resultatene våre viser at eldre med god kondisjon – i alle de tre gruppene – både hadde større grad av myeliniserte nervefibre og av molekyler som beveget seg langsmed nervefibrene. Imidlertid var denne sammenhengen sterkest ved oppstart og etter ett år, og avtok etter det.
Studien viser også at høyere treningsintensitet kan være gunstig for å bevare god struktur i den hvite hjernesubstansen. Også her var sammenhengen kun til stede i starten av studieperioden. I disse analysene tok vi utgangspunkt i hvilken intensitet deltakerne selv rapporterte å trene med – og dermed ikke hvilken av de tre gruppene de var en del av.
Resultatene kan være en indikasjon på at høyintensitetstrening og god kondisjon beskytter mot skader på ledningsnettet i hjernen hos eldre. Samtidig kan det virke som om denne effekten avtar etter hvert som man nærmer seg 80 år. Generelt sett stemmer funnene godt med øvrige resultater om trening og hjernehelse fra Generasjon 100-prosjektet (les her, her, her, her og her)
Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert 29. juni 2022
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Doktogradsstipendiat
Veiledere
-
Tor Ivar Hansen Seniorforsker
+4772822632 torivar.hansen@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Asta Kristine Håberg Professor
+4790259147 asta.haberg@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Carl Pintzka
carl.pintzka@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
Forskere som har bidratt til artikler fra doktorgradsprosjektet
-
Stefano Diciotti Universitetet i Bologna, Italia
-
Live Eikenes Professor
73551534 +4799568081 live.eikenes@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Hallvard Røe Evensmoen Gjesteforeleser
73598779 +4773598778 hallvard.r.evensmoen@ntnu.no Institutt for psykologi -
Asta Kristine Håberg Professor
+4790259147 asta.haberg@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Stian Lydersen Professor i medisinsk statistikk
73590155 +4792632393 stian.lydersen@ntnu.no RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern -
Chiara Marzi Universitetet i Bolona, Italia
-
Line Skarsem Reitlo Postdoktor INB, Kommunikasjonsrådgiver ISB
line.reitlo@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Dorthe Stensvold Professor
+4792092856 dorthe.stensvold@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk