Blodårefunksjon og hjerte-karrisiko – CERG
Blodårefunksjon og hjerte-karrisiko: Spiller kjønn en rolle?
Endotelet er det innerste cellelaget i blodåreveggen, og har dermed direkte kontakt med blodet. Disse cellene er med på å sørge for at blodårene slapper av og kan utvide seg for å øke blodstrømmen når man gjør fysisk krevende arbeid. Friske endotelceller hindrer også at skadelige stoffer fester seg til karveggen, og kan dermed forebygge åreforkalkning og blodpropp.
Flow-mediert vasodilatasjon (FMD) er et ultralydmål på evnen blodårene har til å utvide seg. I Fitness-delen av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3 Fitness) målte vi FMD hos nesten 5000 friske kvinner og menn.
Eli-Anne Skaug er overlege ved Søbstad helsehus, og er nå ferdig med doktorgradsprosjektet sitt for CERG. Der har hun vurdert blodårefunksjonen til deltakerne i HUNT3 Fitness, og sett på hvordan den henger sammen med opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos kvinner og menn. Hun har også undersøkt om snusbruk kan kobles til svekkelser i endotelfunksjonen, og om kondisjon og treningsstatus har betydning.
Doktorgradsprosjekt: Endothelial function in a healthy Norwegian population: Risk factors, age and gender in the HUNT3 survey
Kandidat: Eli-Anne Skaug
Disputas: 19. oktober 2018
Én av seks friske har svekket blodårefunksjon
16 % av friske kvinner og 17 % av friske menn har svekket blodårefunksjon, ifølge målingene vi gjorde av 4739 deltakere i HUNT3 Fitness-studien. For menn begynner blodårene å svekkes jevnt allerede fra 30-årsalderen, mens nedgangen skyter fart først rundt 45 års alder for kvinner.
Flow-mediert dilatasjon (FMD) målt med ultralyd er et godt mål på endotelfunksjonen, altså blodårenes evne til å utvide seg ved anstrengelse. Svekket blodårefunksjon indikerer tidlig åreforkalkning og er koblet til økt risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Tidligere har det ikke fantes noen referanse for hvilke FMD-verdier man kan forvente å finne hos friske kvinner og menn i ulike aldre, og det store datamaterialet i denne studien bidrar med nyttig info i så måte.
Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
På trykk i august 2013 (publisert på nett 28. mars 2012)
Sammenhengen mellom risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og blodårefunksjon er sterkere for kvinner enn for menn. Vi viste en klar sammenheng mellom opphopning av risikofaktorer – såkalt metabolsk syndrom – og svekket endotelfunksjon hos kvinner, mens sammenhengen ikke var statistisk signifikant hos menn. I tillegg hadde flere av kvinnene med høyt blodsukker svekket endotelfunksjon sammenlignet med kvinner med normalt blodsukker, mens det ikke var noen slik sammenheng blant menn.
Basert på oksygenopptaksmålinger av de 4739 deltakerne kunne vi også slå fast en tettere sammenheng mellom dårlig kondis og dårlig blodårefunksjon blant kvinner enn menn. Det samme gjaldt for høyt blodtrykk. Studien er ikke egnet til å slå fast årsakssammenhenger, med tyder like fullt på at metabolsk syndrom, høyt blodsukker, høyt blodtrykk og dårlig kondisjon kan svekke endotelfunksjonen mer hos kvinner enn hos menn.
Tidsskrift: PLOS One
Publisert 3. juli 2014
Snusbrukere tenderer til å ha mindre elastiske blodårer enn de som verken røyker eller bruker snus. Og snusere som trener mindre enn anbefalingene fra helsemyndighetene er mest utsatt. Det fant vi ut ved å undersøke blodårefunksjonen til 1592 friske menn som deltok i HUNT3 Fitness-studien, hvorav omtrent 16 % brukte snus daglig. Studien forteller oss imidlertid ikke om snusbruk i seg selv forårsaker svekket blodårefunksjon.
Det å bruke snus var ikke forbundet med dårligere blodårefunksjon etter at vi tok hensyn til andre faktorer som skilte snusere fra tobakksfri deltakere. Men snusbrukerne som rapporterte å være fysisk inaktive hadde fortsatt signifikant dårligere endotelfunksjon enn fysisk aktive personer som verken røykte eller snuste. Vi så også en tendens til at de snuserne som målte dårligere kondisjon enn normalen for sin aldersgruppe hadde redusert blodårefunksjon, men disse resultatene var ikke statistisk signifikante.
Tidsskrift: PLOS One
Publisert 4. august 2016
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Veiledere
-
Øyvind Ellingsen
+4795112111 +4772828029 oyvind.ellingsen@ntnu.no -
Line Merethe Oldervoll Professor
+4797529731 line.oldervoll@ntnu.no Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
NTNU-forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet
-
Øyvind Ellingsen
+4795112111 +4772828029 oyvind.ellingsen@ntnu.no -
Erik Madssen Lege og 1.amanuensis
erik.madssen@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Bjarne Martens Nes Forsker ved CERG
+4772828139 bjarne.nes@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Line Merethe Oldervoll Professor
+4797529731 line.oldervoll@ntnu.no Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) -
Lars Johan Vatten Oppdrag gjesteforeleser
73598787 +4748142109 lars.vatten@ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk