Innhold i LOR ved NTNU

Prosjektforslag (godkjent)

Mandat (draft 1)

Kort presentasjon av LOR-konseptet

Dokumentredigeringsområde

Bloggen "LOR ved NTNU"

Sammendrag av prosjektet

NTNU skal spesifisere, anskaffe og sette i drift et learning object repository (LOR) som lar brukerne opprette, søke i og gjenbruke læringsobjekter i og fra alle studierelaterte datasystemer, slik som eLS (aka LMS), eAS (eksamenssystem), Innsida, forelesningsopptak osv. Så langt det er mulig skal dette gjøres i samarbeide med sentrale aktører i UH-sektoren, først og fremst BIBSYS, BOTT-samarbeidet og UNINETT-samarbeidet.

Målsetting

Hovedmål:

1. Sikre at læringsobjekter som lages ved NTNU får en trygg og varig lagring som er egnet for bruk i eLS og andre læringsstøttesystem
2. Legge til rette for deling, tilgjengeliggjøring, gjenfinning og gjenbruk av læringsobjekter.
3. Velge og etablere en grunnleggende LOR løsning.
4. Løsningen skal være fremtidsrettet og kunne videreutvikles i tråd med NTNUs fremtidige behov for lagring, gjenfinning og deling av læringsressurser.
5. Løsningen skal være på plass til pilot fase 2 av eLS prosjektet(vårsemester 2017)
6. Prosjektet skal lage et forslag til en videre utviklingsplan for løsningen.

Aktiviteter:

• Kort kartlegge om det er viktige alternative LOR til expLor (eLS-prosjektet) og DLR (Bibsys) som har samme åpenhet og gjenbrukbarhet i de forskjellige sammenhengene (eLS, e-eksamen, TIA osv.) bør undersøkes, og vurdere om disse eventuelt vil unne gi vesentlige fordeler.
• Kartlegge sikkerhetsmessige implikasjoner, og gi råd om hvordan ROS-analyser osv. sammen med en verdivurdering enkelt og raskt kan brukes til å gi råd til hvordan de digitale læringsressursene kan sikres på en god måte.
• Bistå, gi råd til og høste erfaringer fra testing av expLor (Blackboard) DLR (Bibsys) og eventuelle andre «ready-to-test» åpne og tilpasningsdyktie LOR i forbindelse med eLS-prosjektet. Dette minsker kostnadene og tidsforbruket i å velge og tilpasse LOR for NTNU.
• Studere spesifikasjonen til LOR som er brukt i eLS-anskaffelsen, og utdype og evt. modifisere denne etter behov.
• Avklare i samarbeide med Blackboard og Bibsys om de er i stand til å levere et LOR som spesifisert.
• Foreslå en felles LOR-løsning for UH-sektoren basert på NTNUs valg.
• Gi innspill til det organisatoriske arbeidet med gjenbruk av læringsressurser, og lytte til råd fra dette arbeidet for å best mulig legge til rette for omfattende, effektiv og kvalitativ god produksjon av digitale læringsressurser.
• Foreslå opplæring og brukerstøtte for LOR, deriblant ulike enheters funksjon i forhold til dette. Deriblant bør det avklares strategiske muligheter i et samarbeide med blant annet biblioteket ved å bidra med å katalogisere og karakterisere læringsressursene ut over de beskrivelsene forfatteren selv bidrar med.

Strategiske mål som understøttes

I forhold til NTNUs strategi 2011–2020, «NTNU - internasjonalt fremragende»[1] kan prosjektet knyttes direkte opp mot visjonen om kunnskap for en bedre verden. Gjennom et LOR som adopteres av eller utvikles i samarbeide med utdannings- og forskningssektoren i Norge (og kanskje i utlandet også), vil store deler av materialet ved NTNU enklere kunne deles og gjenbrukes. Dette vil føre NTNU framover som autoritet innen kunnskapsproduksjon, og også kunne fungere som et kvalitetsskjerpende og sikrende ledd ved at de som gjenbruker kunnskapen kan komme med spørsmål, forslag og andre tilbakemeldinger til forfatter av materialet. Gjennom delingen i et LOR, vil NTNU kunne utnytte den faglige bredden og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Gjennom et LOR som er tilstrekkelig tilgjengelig for andre brukere enn NTNU selv, vil NTNU framstå som en ettertraktet samarbeidspartner for ledende kunnskapsmiljøer og bedrifter nasjonalt og internasjonalt. Et LOR vil være et vesentlig steg i retning av å modernisere forskningsinfrastruktur og lærings- og arbeidsmiljøet, blant annet gjennom gjenbruk (også internt i NTNU) av videoer, tekster, lysark osv. fra alle læringsrelaterte tjenester slik som eLS, videoopptak av forelesninger og e-eksamen for å nevne noen. Samtidig støtter LOR-initiativet flere av verdiene i strategisk plan, gjennom å være kreativ og konstruktiv gjennom å innføre en god løsning på en utfordring som har fulgt NTNU i et lite tiår rundt gjenbruk og deling av læringsressurser, på tross av og på tvers av de læringsstøttesystem som til enhver tid er i bruk.

I forbindelse med produksjon av videooptak av undervisning er det stort potensiale for relativt automatisert produksjon, ved at opptakene gjøres og merkes (tagges) automatisk, med manuell kontroll og kvalitetssikring. I en viss grad gjelder dette også produksjon av vanlige læringsressurser fra fagpersoner, hvor det skal legges inn forslag til merking ut fra fagpersonenes fagområder, forslag til forfatter og så videre som minsker mengden manuell merking som vil være nødvendig.

Til slutt må det enda en gang understrekes at det ligger store økonomiske gevinster i å kunne gjenbruke og dele innhold, i stedet for å lagre på nytt. Dette bidrar både til økt bruk, og tilå dele materaiale på riktig måte, deriblant slik at lovkrav til opphavsrett med videre oppfylles.

Hvem berøres og involveres

Alle fagansatte berøres av prosjektets sluttprodukt. Fagansatte vil starte pilotering av løsningen når pilotfasen av eLS starter 1. januar 2017. Enkelte grupper av administrative ansatte vil kunne få sine arbeidsoppgaver påvirket av endringene. Studenter som deltar i undervisningen, slik som vitenskaplige assistenter, studentassistenter mv.

Hva skal leveres

Det vil være flere leveranser fra prosjektet:

• Spesifikasjon av LOR, med to faser: Enkelt LOR i fase 1, bedre integrert LOR i fase 1.
• Valg av LOR som også støtter fase 1 til 1.1.2017, og fase 2 en tid etter dette.
• Råd og strategier for bruken av LORet i forbindelse med eLS og andre tilknyttede systemer.

Forventet gevinst

Det vil være en rekke til dels store gevinster gjennom leveransen av LOR:

• Læringsobjekter som opprettes vil være søkbare og gjenbrukbare fra en rekke studiestøttende systemer
  • Eksempler: eLS, eAS, Innsida, forelesningsopptak (video), Office 365 osv.
• LORet vil kunne støtte søk også i eksterne kilder, slik som alle BIBSYS' sine databaser,NRK, Nasjonalbiblioteket og andre nasjonale og internasjonale kunnskapskilder, både ikke-kommersielle og kommersielle.

Milepæler og framdrift

Fase 1- pilotering og prosjektering

Prosjekt- og driftskostander for fase 1 er estimert til 0.5 mill. Kostnader for prosjektene og for drift utredes for 2017.

Fase 2- fullføring av alle integrasjoner og innføring

Kostnader for prosjektene og for drift til og av fase 2 utredes tidsnok til evt. tildeling av midler for fase 2.

[ Målsetting ] [ Hvem berøres og involveres ] [ Hva skal leveres ] [ Forventet gevinst ] [ Milepæler og framdrift ]

Rapporter fra prosjektgjennomføringen

.