Denne seksjonen om operativsystemer inngår som del av seksjonen om datamaskinens oppbygging og virkemåte.

Operativsystemet er det programmet som holder orden på alle komponentene i en datamaskin og får dem til å virke sammen. Det kan sies så enkelt som at det er operativsystemet som er datamaskinen. Operativsystemet sees også ofte som en plattform som alle andre komponenter i en datamaskin er knyttet opp til. Dette gjelder også andre programmer som skal kjøre på en datamaskin. Hvert slikt program må lages slik at det kan knyttes opp til et operativsystem. Dette betyr at app'er (programmer) må lages i flere varianter, en variant for hver operativsystem plattform.

Der er mange ulike operativsystemer. De viktigste er Android,  iOS , Linux, MacOS, UNIX og  Windows. Av disse er  Windows den mest dominerende operativsystem plattformen.

I begynnelsen hadde hver datamaskinprodusent sitt eget operativsystem. Etter hvert ble det utviklet et eget operativsystem "nivå" som fungerte slik at forskjellige produsenter av datamaskin komponenter kunne kople seg opp til et operativsystem. En datamaskinen kunne så settes sammen av komponenter fra ulike produsenter, og fremdeles fungere som et hele. Et slikt operativsystem kalles en "plattform". 

Den første og viktigste plattformene var UNIX som  ble utviklet ved AT&T's Bell Labs, som var verdens viktigste forskningslaboratorium for telesystemer. Fra starten av (1969) delte Bell Labs forskningsresultater med universitetene. Dette førte til at UNIX raskt fikk stor utbredelse. Da AT&T ble tvangsoppsplittet av den amerikanske regjeringen i 1982, tok kommersialiseringen fart. Resultatet ble en mengde ulike dialekter og gjensidig inkompatible varianter. Dette var til stor irritasjon for mange unge, ambisiøse programmerere som ikke hadde økonomi til å kjøpe plattformen. Konsekvensen ble utviklingen av Linux, som er et UNIX liknende system som ble utviklet på "på dugnad" av unge, ivrige programmerere, Slike "dugnads-systemer" fikk i flere tilfeller så stor popularitet at de utviklet seg til egne plattformer i konkurranse med kommersielle plattformer. Eksempler på slike plattformer er Linux. Liknende utvikling av "dugnads-plattformer" finnes på andre programvare nivåer, som for eksempel for tekstbehandling, med Thunderbird systemet.

Alle store produsenter har forsøkt å utvikle sine egne operativsystemer, og få disse til å dominere i markedet. De uten sammenlikning mest dominerende for PC er Microsoft sine Windows system. Microsoft valgte tidlig å konsentrere seg om operativsystemet, og inviterte alle andre maskinprodusenter å knytte seg opp til Windows. En annen stor datamaskin produsent, Apple, valgte å bare la egne maskiner bruke Apples eget operativsystem. Konsekvenser av dette valget var at Apple kunne la operativsystemet MacOS og MAC-maskinene utvikle seg "i takt", mens Microsoft måtte utvikle Windows slik at mange ulike produsenter kunne kople seg opp til Windows plattformen. En videre konsekvens var at næringslivet ikke våget å gjøre seg avhengig av Apple som eneleverandør av datamaskiner, men valgte Microsoft fordi så mange maskinleverandører hadde koplet seg opp til Windows-plattformen.

Utviklingen mot operativsystem plattformer førte til utvikling av flere konkurrerende operativsystemer. 

Operativsystemer om var utviklet for å betjene PC-markedet passet dårlig for nettbrett og smarttelefoner. Dette skyldtes i stor grad at både nettbrett og smarttelefon var baserte på trykkfølsomme skjermer, som var problematiske å håndtere for de PC-orienterte plattformene. Apple var pioneren på dette nye produktområdet med iPad og iPhone. Apple laget sin egen operativsystem-plattform iOS. De fikk umiddelbart en konkurrent, Android plattformen, som først og fremst Google stod bak. Mens iOS var en såkalt "proprietær" plattform som ble reservert bare for Apple produkter, var Android en "åpen" plattform av samme art som Windows. Konsekvensen av dette ble igjen at alle utstyrsprodusentene,  andre enn Apple, tilpasset sine nettbrett og smarttelefoner til Android operativsystem plattformen.

Mer informasjon finnes i

 

Data om kunnskapselementet
Forfatter
Problem
formulering
Dato
Forfatter
Problem
løsning
Dato
Kontrollert
av
Godkjent
dato
Revidert
av
Revisjons
dato
 asb170613