Analytisk variasjon er usikkerhet som oppstår under analysering av en prøve.
Alle laboratorieresultater er påvirket av usikkerhet. Analytisk variasjon er usikkerhet som oppstår under analysering av en prøve. Denne variasjonen kommer av både systematisk og tilfeldige feil, og måles som henholdsvis % Bias og % CV. Den analytiske variasjonen overvåkes ved hjelp av kvalitetskontroller. Et eksempel på en slik kontroll er bruk av kontrollkort for å spore endringen i en kontroll over tid.
Analytisk variasjon vil sammen med biologisk variasjon utgjøre den totale variasjon av en analysemetode. Pre-analytiske faktorer vil også ha en innvirkning på variasjon i en analyse, så det er viktig at pasienten forberedes likt for hver prøvetaking. Det er derimot vanskelig å måle den pre-analytiske variasjonen, så denne tas ikke med i den totale variasjonen.
Det stilles krav til hvor stor den analytiske variasjonen kan være. Dette vil kunne variere noe fra laboratorium til laboratorium. Cotloves kriterium er et generelt krav som ofte brukes for en analyses krav til presisjon. De tilfeldige feilene skal være så små som mulig for å få god presisjon, spesielt gjelder dette for de komponentene som varierer lite i konsentrasjon i ulike kroppsvæsker. Den analytiske variasjonen skal i følge Cotloves kriterium derfor være mindre enn halvparten av den intra-individuelle variasjonen.
Referanse
- Astrid-Mette Husøy (red,), 1.utgave 2006, Blodprøvetaking i praksis, Akribe AS 2005, Oslo.