Jern har en veldig sentral rolle i flere biologiske forbindelser som; myoglobin, hemoglobin, cytokromer og katalase.
Jern finnes i flere former i kroppen og et voksent menneske inneholder totalt ca 3-5g. (3) Mellom 3-4 g av jernet blir resirkulert og brukt om igjen. (2) I forhold til de store mengdene som kontinuerlig omsettes, er tilførselen av jern svært liten.
Ved jerntap eller jernopphopning skapes det en ubalanse i jernmetabolismen. En ubalanse i jernmetabolismen på grunn av økt jerninnhold kan føre til alvorlige tilstander på grunn av manglende utskillingsmekanisme for jern. Det er jern som
produserer hemoglobin, som er det proteinet som transporterer oksygen i blodet. Dersom en pasient lider av jernmangel vil det kunne utvikles til lav blodprosent; anemi (URL 3).
For å analysere kroppens jernstatus finnes det fem hovedanalyser som brukes, enten sammen eller til hvert sitt formål:
- Hemoglobin
- Ferritin
- Jern (bundet til transferrin)
- TIBC (total jernbindingskapasitet)
- Transferrin
Jern i serum (s-jern) er jern som er bundet til transferrin, et protein som frakter jern i blodet rundt i kroppen. Kroppen inneholder en liten andel (2-3 mg) (2) av denne formen. Transferrinet mottar og avgir jern jevnlig, noe som fører til et konstant nivå av s-jern. Analyser av s-jern er dermed en god indikator for å påvise forandringer i jernmetabolismen.
Det finnes flere grunner for å analysere på s-jern. Det benyttes blant annet for å kontrollere jernverdier til pasienter som får jernbehandling, mistanke om forgiftning på grunn overdose av jerntabletter og for å kartlegge mulig nedsatt absorpsjon av jern i form av en jernbelastningstest. (2) Ved mistanke om hemosiderose, altså økt jerninnhold i kroppen, analyseres s-jern som en indikator. Økt jerninnhold kan også forårsakes av en sykdom, hemokromatose, som kartlegges ut fra analysering av s-jern (1).
Hemokromatose oppdages sent og flere har få/ingen symptomer relatert til sykdommen. Den deles inn i to typer, primær og sekundær. Primær hemokromatose skyldes en arvelig forstyrrelse i jernmetabolismen (mutasjon i genet HFE), som
forårsaker økt absorbering av jern i tarmen. Dette kan videre føre til opphoping av jern i noen av kroppens viktigste organer (f.eks lever, bukspyttkjertel og hjerte) (1).
Sekundær hemokromatose er mer sjelden og skyldes ikke den arvelige mutasjonen i HFE- genet. Denne formen for hemokromatose kan oppstå ved ulike tilstander, f.eks. ved at pasienten får jevnlig blodoverføring, på grunn av en blodsykdom. Sekundær hemokromatose kan også oppstå ved fedme og diabetes (URL1).
Ved mistanke om jernmangel vil s-ferritin være en bedre indikator enn s-jern.(2) Det er derimot ingen god analytt for å påvise høyt jerninnhold i kroppen. Dette skyldes at verdien på s-ferritin øker sakte ved økende jerninnhold. Derfor brukes heller s-jern som indikator for høye jernverdier. For at den skal ha en klinisk betydning, blir den rekvirert sammen med TIBC. Ut ifra disse to kan transferrinmålingen beregnes, som er verdien det analyseres på.
Analyseprinsipp:
Jern blir løst fra transferrin ved at syre tilsettes for å senke serumets pH. Jern reduseres derfor fra Fe3+ til Fe2+. Fe2+ reagerer med for eksempel med et overskudd av fargereagenset tri-pyridyl-triazine, og danner et farget kompleks. Komplekset har en svært høy absorbans ved den hensiktsmessige bølgelengden og er proporsjonal med jernkonsentrasjonen (1,3 og URL2).
Referanser
Litteratur:
- Burtis, C.A. & Ashwood, E.R. Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry W.B. Saunders Company. (Side: 518-519)
- Urdal,P., Brun,A., Åsberg, A. Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi, Akademisk Forlag AS. (Side: 310 - 312)
- Kjøbli, E & Luritsen, I, Avdeling for teknologi, Høyskolen i Sør-Trøndelag Heftet; Medisinsk laboratorieteknologi 2, Kvantitative teknikker, Høst 2012 (side 11)
Nettsteder:
- URL1: Norsk hemokromatoseforbund (NHF), Sekundær hemokromatose
http://www.hemokromatose.no/omhemokromatose/20020617022316.php - URL2: St.Olavs Hospital/lab.med.kl./avdeling for medisinsk biokjemi,AMB
http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_331/index.html#k - URL3: Norsk Helseinformatikk (NHI), Jernmangelanemi
http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/jernmangelanemi-1072.html