Objekttilstandsdiagrammer er objektdiagrammer knyttet sammen med metodekall-transisjoner, slik at en ser hvordan ulike metodkall endrer tilstanden til objektstrukturer og dermed hvordan objektene endres over tid. Merk at denne diagramtypen ikke er standard UML, men en (oppfinnsom) kombinasjon/hybrid av to eksisterende diagramtyper, objektdiagrammer og tilstandsdiagrammer.
Enkelt sagt så rammer en inn objektdiagrammer og knytter disse sammen med piler annotert med metodekall. Objektstrukturen i fra-enden representerer før-tilstanden og objektstrukturen i til-enden er etter-tilstanden en får dersom metodekallet utføres. Metodekallene skrives slik en gjør i programkode, men med objektidentitet istedenfor variabelreferanser. Dersom objektstrukturen kun består av ett objekt, så kan en utelate innrammingen og la transisjonspilen gå direkte fra dette objektet.
Figuren viser en objektstruktur med fire objekter, med ett Playlist-objekt og tre Song-objekter, hvorav to av Song-objektene er knyttet til Playlist-objektet og ett Song-objekt er alene. Denne objektstrukturen er rammet inn av før-tilstanden. Metodekallet #3.addSong(#4), altså addSong-metoden kalt på Playlist-objekt med det ensomme Song-objektet som argument, har som effekt å knytte argumentet til Playlist-objektet, slik objektstrukturen som er rammet inn i etter-tilstanden viser. |
|---|