Serum-index

Serum-index er en indikasjon på prøvens egenfarge. Analyse av serum-index kan brukes til å bestemme graden av interferens forårsaket av bilirubin, hemoglobin og turbiditet. Denne analysen sikrer lik behandling av prøver med unormal egenfarge.
Alle pasientprøver blir visuelt vurdert for egenfarge først. Hvis prøvematerialet har unormal egenfarge, blir denne egenfargen målt fotometrisk. Man får da en serum-index (SI) som er en tallverdi for graden av interferens i serum. Noen automasjons instrumenter analyserer serum-index automatisk. Serum-indexen består av tre parametere;
· 
Hemolyttisk index: Graden av hemolyse, altså omfanget av ødelagte røde blodceller.
Icterisk index: Graden av tilstedeværelse av bilirubin (fargestoffet i urin)
Lipemisk index: Graden av turbiditet, uklarhet i en løsning forårsaket av suspenderte partikler, oftest i form av lipider.

Analyseprinsippet:
For å vurdere eventuell interferens kan prøven feks. fortynnes med saltvann (1:25) og avleses ved 6 forskjellige bølgelengder, parvis.
Par 1: 480 nm og 505 nm (bilirubin)
Par 2: 570 nm og 600 nm (hemolyse)
Par 3: 660 nm og 700 nm (ingen interferens)

Ut fra avlesningen lages en serum–index som benyttes til å vurdere om det er interferens.