Spesifisitet sier noe om i hvilken grad en metode reagerer unikt til nødvendig analytt.[3]


Analytisk spesifisitet er en metodes evne til kun å bestemme målestoffet og ikke reagere med andre lignende stoffer i prøven, det vil si en analysemetode’s evne til å måle kun den analytten den har til hensikt å måle. [1,2 ]

Spesifisitet for en prøve sammen med sensitivitet sier noe om nøyaktigheten for prøven, dens evne til å gi ut rett svar på det som har blitt testet.[5]
Jo større spesifisitet en prøve har, jo mindre sannsynlighet for falsk postive prøveresultat [4]


Grafisk illustrasjon av høy/lav spesifisitet og sensitivitet: [7,8 ]
external image HighSensitivity_LowSpecificity_1401x1050.pngexternal image LowSensitivity_HighSpecificity_1400x1050.png


Validering av en metodes spesifisitet kan også knytte seg til hvilke molekylære former av analytten som metoden er tiltenkt å bestemme, evt. hvordan antatt. Det finnes flere måter å å validere spesifisitet på. Materialer med kjent innhold av forskjellige molekylære former av komponenten, evt. beslektede stoffer kan testes. denne måten å validere på kalles kryssreaksjonsforsøk. En annen aktuell valideringsmetode kan være å teste potensielle interferenter ved hjelp av tilsettingsforsøk.[6]

Interferens beskriver effekten som en annen komponent enn analytten har på riktigheten ved måling av en analytt. Interfererende forbindelser påvirker spesifisiteten til analyseresultatet. Slike undersøkelser innhentes gjerne fra vitenskapelig litteratur eller fra dokumentasjon fra produsenten. [1,2]

Laboratoriet kan teste analytisk spesifisitet ved hjelp av gjenfinningsforsøk/recovery.
Det kan dreie seg om gjenfinning av den analytten man ønsker å måle og prøven kan inneholde en kjent mengde av denne analytten fra før. Man kan også
Teste interferens av substanser/isoformer man ikke ønsker skal påvirke resultatet. [1,2 ]


Referanser:

1. Laboratoriekurshefte Medisinsk laboratorieteknologi 2, Kvantitative teknikker, Laboratoriekurs L3, s.17
2. Rustad P. Validering av analysekvalitet. Del I i Klinisk kjemi i Norden 2000; 4: s. 21-25 Del II i Klinisk kjemi i Norden 2001; 2: s. 12-15
3. Tietz. Fundamentals of Clinical Chemistry (sixth edition) . Edited by Carl A. Burtis, Edward R. Ashwood, David E.Bruns; s.202
4. http://sml.snl.no/spesifisitet
5. http://no.wikipedia.org/wiki/Sensitivitet
6. http://www.akkreditert.no/upload/806/page.html

Bilder:

7: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e2/HighSensitivity_LowSpecificity_1401x1050.png
8: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a6/LowSensitivity_HighSpecificity_1400x1050.png

  • No labels