En godt forestille seg et objekt som et aktivt vesen, f.eks. en liten gnom med en liten tavle. På tavla kan gnomen skrive ned alt han må huske på, og dette tilsvarer tilstanden til objektet. Akkurat hva som står på tavla, dvs. hvordan tilstanden er representert, holder gnomen for seg selv, men du kan stille gnomen spørsmål om tilstanden og på den måten få innblikk i det. I tillegg kan du be gnomen om å oppdatere det som står på tavla, f.eks. øke et tall, legge til en tekst osv.
For hver type gnom finnes det regler for hva du kan spørre om når og hvordan gnomen skal håndtere forespørslene, og dette sikrer at tilstanden alltid er gyldig. Alt dette utgjør gnomens (eller objektets) oppførsel og er beskrevet i en instruks som deles av alle gnomer av samme type. Du har sikkert allerede skjønt at instruksen tilsvarer klassen.
Noen gnomer er mest opptatt av å huske og håndtere data, de er data- eller tilstandsorienterte, mens andre husker lite, men har til gjengjeld mange ferdigheter og kan kalles tjenesteorienterte.
Siden hver gnom ikke kan så mye, trenger man grupper av flere typer gnomer som samarbeider for å få en jobb gjort. Noen gnomer vil gjøre grovarbeidet, mens andre fungerer mere som koordinatorer og delegerer konkrete oppgavert til andre.