Definisjon
Bæreramfolytter er amfolytter som danner en pH-gradient ved isoelektrisk fokusering.
Amfolytt:
En amfolytt er en kjemisk forbindelse som både kan reagere som en syre og en base.
Elektroforese:
Elektroforese er prosessen der molekyler beveger seg i et elektrisk felt, der molekylene separeres etter ladning.
pI/ Isoelektrisk punkt:
Et isoelektrisk punkt til en polyaminokarboksylsyre er det punktet i en pH verdi der molekylet ikke har ladning.
pH gradient:
pH gradient er laget av bæreramfolytter hvor alle har små variasjoner i pKa verdier og molekylvekt. pH gradienten har mellom 50 og 100 bæreramfolytter som sprer seg i elektroforeseprosessen.
Teori bak elektroforese:
Bæreamfolytter i en buffer som er surere enn amfolyttens isolelektriske punkt vil ta til seg H+ og bli positiv og vandre mot katoden. Er bufferen mer basisk enn det isoelektriske punktet, gir amfolyttene fra seg H+ og blir negativ, og vandrer mot anoden. Proteiner vil oppføre seg på samme måte som amfolyttene fordi de består av ioniserbare amino-(NH2) og karboksylgrupper (COOH). Bæreamfolyttene vil bli en stabil pH-gradient når den tilsettes i mediet. De vil danne smale buffersoner med forskjellige pH verdier. Proteinene vil vandre i pH-gradienten til de finner en pH verdi som er lik sin egen pI verdi. . Bæreramfolyttene blir brukt i høye konsentrasjoner og trenger derfor høy spenning (opptil 2000volt) ved separasjon av proteinene.
Eksempel ved bruk av bæreamfolytt:
Ved seperasjon av protein i elektroforese tilsettes det bæreamfolytter som oppfører seg som en pH-gradient når spenningen settes på. Bæreamfolyttene vil nå sitt isoelektriske punkt og skape en buffersone med ulike pH verdier. Proteinene vil vandre til sitt isoelektriske punkt.
 |
| Figur 1: Forenklet skisse over isoelektrisk fokusering. Før start vil elektrosemediet inneholde en blanding av ulike bæreamfolytter og de proteinene som skal skilles. Etter start vil først bæreamfolyttene vandre og lage en pH-gradient som er smal og stabil. Proteinene vil migrere i lavere hastighet og stabiliseres ved sin pI. |
Referanser
- Burtis, C.A., et al, Tietz – Fundamentals of clinical chemistry, 6th edition, s.107, Saunders Elsvevier, ISBN 978-0-7216-3865-2, 2008.