Hovedprogramklasser

Sett utenifra kan en se på hovedprogramklasser som tjenesteorienterte, siden de ofte inneholder spesifikke metoder som kalles på bestemte tidspunkt, f.eks. ved oppstart og avslutning av applikasjonen og ved andre vesentlige hendelser. Akkurat hvilke metoder dette er, er avhengig av typen applikasjon og systemet som applikasjonen er bygget for. Eksempler kan være:

• Enkle java-programmer: Metoden som kalles er ikke en vanlig instansmetode som trenger et objekt, men en metode med signaturen public static void main(String[] args). Denne instansierer det egentlige hovedprogramobjektet og kaller metoder som init() og run() (se eksempel nedenfor).
• Applets (Java-app'er integrert i nettsider): Klassen er en Applet og metodene som kalles er init() (én gang ved lasting av siden), start() (ved oppstart) og stop() (ved avslutning).
• Nettapplikasjoner: Klassen er av typen (arver fra) Servlet og metodene som kalles er init() (én gang ved initialisering), service(...) (kalles for hvert anrop, f.eks. get eller post) og destroy() (én gang ved avslutning). Standard-implementasjonen av service(...) kaller metoder som doGet(...) og doPost(...).
• Eclipse-panel: Klassen er av typen IViewPart og metodene som kalles er init(...) (ved opprettelse), createPartControl(...) (lager panel-innholdet), setFocus() (når panelet er vist frem) og dispose() (når panelet lukkes).
• Android-app'er:

Poenget er ikke at en Java-programmerer må lære seg alle varianter, det vesentlige er å forstå at en hovedprogramklass som regel inngår i et større system som oppretter en instans av klassen og kaller forhåndsdefinerte metoder på bestemte tidspunkt i applikasjonens livssyklus, typisk oppstart, aktivering og avslutning.

Dersom en lager enkle Java-applikasjoner av den første typen, så har ingen så klare regler som følger dette mønsteret, men det er en god idé fordi det gjør applikasjonen ryddigere og lettere å gjøre om til andre typer senere. Anta f.eks. at en skal lage en enkel kalkulator som skal styres med enkel tekstinput. Kalkulator-logikken håndteres av et tjenesteorientert objekt som brukes av hovedprogrammet på ulike måter avhengig av hva brukeren gjør. I tabellen under er klassene vist som et klassediagram, objektstrukturen med disse to objektene vist som et objektdiagram, samspillet vist som et sekvensdiagram og tilstanden til kalkulatorobjektet som et objekttilstandsdiagram .