Ikke-parametrisk metode er en analysemetode som brukes for å finne referanseområdet for en analyse. En slik metode kan brukes dersom variablene ikke er normalfordelte.
Denne metoden er basert på enkle antakelser, som for eksempel at fordelingene er symmetrisk.De metodene som går inn under ikke-parametrisk bryr seg ikke om tallenes størrelse, bare hvordan rekkefølgen på tallene er. Fordelen med denne metoden er at den er mindre følsom for ekstreme observasjoner, noe som kan oppstå ved måle- eller inntastingsfeil (1).
Ved bruk av en slik metode må man først samle inn prøver fra et ukjent antall referanseindivider. Prøvene rangeres og tildeles hvert sitt rangeringsnummer fra laveste til høyeste verdi. Da får man like mange måleverdier og rangeringsnummer som antall referanseindivider. Persentilene som finnes, tilsvarer rangeringsverdien. Det vil derfor være nødvendig å se på hvilken måleverdi denne tilsvarer, for å finne øvre og nedre referanseverdi i referanseområdet for analysen. Usikkerheten til referanseområdet finner man ved bruk av 90 % konfidensintervallet rundt øvre og nedre verdi.
Fremgangsmåte
1. Lag et histogram for å kunne vurdere om det er normalfordeling. Dersom verdiene en har ikke er normalfordelt kan ikke-parametrisk metode benyttes.
2. Sorterer antall referanseverdier (n) i stigende rekkefølge (etter størrelsesorden) og rangerer hver og en av dem. Minimumsverdien har rangeringsnummer 1, den neste verdien rangeringsnummer 2, og så videre inntil den maksimale verdien er nådd.
Tabell 1: Eksempel på kalium-verdier i serum
| Rangeringsnummer | Kalium-verdier [mmol/l] |
| 1 | 3,3 |
| 2 | 3,4 |
| 3 | 3,5 |
| 4 | 3,5 |
| 5 | 3,6 |
| 6 | 3,6 |
| 7 | 3,7 |
| 8 | 3,7 |
| 9 | 3,7 |
| 10 | 3,7 |
| 11 | 3,7 |
| 12 | 3,8 |
| ... | ... |
| 110 | 5 |
| 111 | 5 |
| 112 | 5,1 |
| 113 | 5,1 |
| 114 | 5,2 |
| 115 | 5,2 |
| 116 | 5,2 |
| 117 | 5,3 |
| 118 | 5,4 |
| 119 | 5,4 |
| 120 | 5,5 |
3. De rangerte tallene på 2,5% og 97,5% beregnes som 0.025 (n +1) og 0.975 (n +1), og leses av i rangeringstabellen.
Beregninger:
Nedre referanseområde:
0,025 * (n + 1) = rangeringsnummer
0,025 * 121 = 3 à 3,5 mmol/l
Øvre referanseområde:
0,975 * (n + 1) = rangeringsnummer
0,975 * 121 = 118 à 5,4 mmol/l
Referanseområde: [ 3,5 - 5,4 ] mmol/l
4. Persentilen finnes ved å ta dn opprinnelige referanseverdier som svarer til det beregnede rangerte tallet, forutsatt at rangeringstallene er heltall. Er de ikke det så må det en justering til.
5. For å finne usikkerheten til referanseområdet for nedre og øvre verdier.
Usikkerheten varierer dessuten med antall individer (flere individer, jo smalere blir usikkehetsområdet). Se tabell i Tietz(2).
Nedre verdi:
Rangeringsnummer 1 og 7, usikkerheten ligger i intervallet [ 3,3 - 3,7 ] mmol/l
Øvre verdi:
Rangeringsnummer 114 og 120, usikkerheten ligger i intervallet [ 5,2 - 5,5 ] mmol/l
Referanser
- Løvås, Gunnar. Statistikk for universiteter og høyskoler. 2. Utgave, Oslo, 2004. s. 315-316
- Burtis, Ashwood; “Tietz Fundamentals of Clinical Chemestry”, Sixth Ed, tabell 14-1 side 233.