Referanseområde er resultat av en kvantitativ analyse av en spesiell analytt oppnådd fra en gruppe av individer som er utvalgt etter spesielle kriterier. [2]

Referanseområdet for et prøveresultat av individer er det området der man med 95 % sikkerhet kan si at verdiene av prøvene vil havne. Dette intervallet er en måte å sammenligne prøveresultatet mot referansedataer som tidligere er blitt gjort på samme analyse. Referansedataene er en samling av prøveresultat fra mange forskjellige personer som videre er blitt fordelt i forskjellige kategorier som kjønn og alder. Referansedataene som blir brukt for å lage et referanseområde er dataer fra antatt friske personer. Derfor kan man med 95 % sikkerhet si at hvis et prøveresultat ligger innenfor referanseområdet, er verdiene normale i den forstand at de fleste av befolkningen har de samme nivåene. Definisjonsmessig har altså 2,5 % av alle friske individer verdier under referanseverdiene og 2,5 % har verdier over. [URL 1] og [2]

Videre må prøvesvaret i tillegg vurderes i forhold til øvrige forhold hos den aktuelle pasienten. Dette kan blant annet dreie seg om tidligere sykdomshistorie og funn ved kliniske undersøkelser. Av den grunn varierer referanseområdene med hensyn på alder, kjønn, sykdomshistorie (som f.eks. diabetes), høyde, vekt, etnisitet osv. I tillegg er det egne intervaller for forskjellige preanalytiske og analytiske faktorer som stilling av kropp under prøvetaking, døgnvariasjon, venøs og kapillærprøvetaking. Derfor er det vanskelig å bruke universelle referanseområder fordi også lokale variasjoner kan forekomme. Av den grunn har de fleste sykehusene i Norge sine egne referanseområder, som er tilpasset og regnet ut i fra sine egne laboratorier.

Prosessen av å etablere et referanseområde innebærer: [2]
  • å velge referanseindivider (ideelt minimum 120 tilfeldig utvalgte av alle individer i en populasjon som oppfyller kriteriene med krav til referansepersoner)
  • prøveinnsamling
  • analytisk prosedyre
  • statistisk prosedyre
    • får en oversikt over fordelingen ved å tegne histogram
    • vurdere histogrammet mht. avvikende verdier, ikke homogen fordeling og kurveform
    • bestemme referanseområde ved hjelp av for eksemper interpercentil-intervall og ikke-parametrisk metode

Grenseverdiene til et referanseområde kan lokaliseres ved å rangere individenes verdi og nummerer dem fra 1 til n.
Referanseområdet på 95% finnes ved å regne ut områdene under 2,5 % og over 97,5 % ved å bruke følgende formler:

Screen_shot_2011-10-19_at_3.31.50_PM.pngfor området under 2,5% 

Screen_shot_2011-10-21_at_12.44.49_PM.pngfor området over 97,5 %

Deretter bestemmes referanseområdet ved å ta resultatet fra beregningene og finne verdiene som samsvarer med tallene fra rangeringen.
Disse tallene vil være start- og slutt-punkter for referanseområde.

Eksempel på beregning av referanseområde


Screen_shot_2011-10-21_at_12.47.15_PM.png


For å finne referanseområdet til disse verdiene gjøres det slikt;

Nederst = 0.025*121= 3.025 = 3
Øverst = 0.975*121= 117.95 =118

Tallene rundes opp/ned til nederste 3 og øverste 118. Du ser den grønne avgrensede området som referanseområde.


Referanser
  1. [1] Burtis C.A, Ashwood E.R og Bruns D.E, 2008, Tietz Fundamentals og Clinical Chemistry, Saunders Elsevier
  2. [2] Eli Kjøbli, Høst 2011 og høst 2012, laboratoriekurs L3 oppgaver, medisinsk laboratorieteknologi 2 kvantitative teknikker.
  3. [URL 1] Braut G.S, 21 oktober 2010, referanseområde, Store norske leksikon, Tilgjengelig fra: http://snl.no/.sml_artikkel/referanseområde
  • No labels