Hullkatodelampe er lyskilden i et atomabsorpsjonsspektrofotometer (AAS). Den blir brukt til å produsere en bølgelengde av lys spesifikt for materialet som skal analyseres.
En hullkatodelampe består av en wolfram-anode og en sylinderformet katode. Katoden er enten laget av metallet som skal måles, eller dekket av dette metallet. Et glassrør fylt med edelgass (ofte Argon eller Neon) ved et trykk på 1-5 torr omslutter katoden.
En lampe fylt med Argon-gass vil produsere et blå-lilla lys, mens en lampe fylt med Neon-gass vil produsere rød-orange lys på insiden av hulkatodelampen.
Når en kraftig spenning (ca 300 V) blir satt på mellom anoden og katoden frigis energi fra katoden. Energien fra katoden ioniserer edelgassen til kationer. Kationene og de frie elektronene trekkes mot de to elektrodene. Ved høy energi vil katoden bli truffet av kationene og de frie elektronene hardt nok til at metaller blir frigjort fra katoden. Disse metallene danner en atomsky, og en god del av metallene er i en eksitert tilstand. I det de emitterer, sender de ut emisjons-lys i form av fotoner med bølgelengder karakteristisk for det metallet. Lyset som frigis lyser i alle retninger, og for å få samlet det til en kraftig stråle er det et vindu på lampen laget av enten kvarts eller Pyrex.
Eksempel
Kalsium har et skarp, intenst emisjons-lys.
Ved Kalsium-analyser vil det sendes ut emisjons- lys/fotoner som er karekteristisk for dette metallet, ved 422,7nm.
I et inteferensfritt system vil kun Kalsiumatomer absorbere Kalsiumlys fra hulkatodelampen når det passerer gjennom flammen i AAS.
Hullkatodelamper er kommersielt tilgjengelig for ca 70 grunnstoffer. 
Figur 1: Skjematisk tegning av en hulkatodelampe, og de viktigste komponentene.
Referanser
- Skoog, D.A., West, D.M., Holler, F.J. og Crouch, S.R. (2004), Fundamentals of Analytical Chemistry: Eighth edition, Belmont: Brooks/Cole, Cengage Learning, s. 860
- Burtis, Ashwood, Tietz, Fundementals of Analytical Chemistry; Fifth ed., Saunders, s.72