I den siste delen av rpncalc-eksemplet deler i koden i to moduler, én som håndterer stack-logikken og operasjonene og én del som håndterer kommunikasjonen med brukeren.
Moduler
I rpncalc2 gjorde vi koden ryddigere ved å definere funksjoner, men etterhvert som programmer blir større, er det en fordel å kunne dele opp koden i flere filer, som ofte kalles moduler. En av filene inneholder hovedprogrammet (f.eks. med main-funksjonen) som startes av brukeren, og denne vil bruke funksjoner (og variabler) definert i de andre modulene. Med en fornuftig oppdeling, kan selv store program bli oversiktlige og greie å håndtere. Moduler har på en måte samme rolle som funksjoner, men i større skala.