Type ΙΙΙ-vann regnes som vann av lavest renhetsgrad og brukes til vask av glass og utstyr i labben (merk. noe av laboratorieutstyret må vaskes med vann av en grad som er egnet for glassets spesifikke bruk). Vannet kan også brukes til ulike kvalitative prosedyrer som for eksempel i generelle urinanalyser og er utgangspunkt for å lage type-I vann.
Det forventes at vann som blir brukt i laboratoriet er testet for pH, mikrobiologisk innhold, motstand og løseligheten av silica. Dette bør sjekkes hver uke.[1]Vannet kan også testes ved væskekromatografi (HPLC) med UV-detektor.
Turbidimetri måler renheten ved bruk av et spektrofotometer eller fotometer som måler forholdet mellom intensiteten av transmittert lys og spredningen av intensiteten for det transmitterte lyset.[2]
Vannets motstand kan også måles. Rent vann leder strøm dårlig mot type ΙΙΙ-vann som leder vann bedre dette er p.g.a de løste ionene som finnes i type-III vann.
Kilder:
- Tietz fundamentals of clinical chemistry – Carl A. Burtis, Edward R. Ashwood, David E. Bruns. Sixth edition. Saynders (W.B) Co Ltd 2007. ISBN 978-0-7216-3865-2 S. 23-24, 64
- Forelesning ”Vann for laboratoriebruk” med Randi Utne Holt. Høst 2011'
[1] Tietz s. 24(Testing for water purity)
[2] Tietz s. 64