Klinisk nytteverdi er analysens evne til å hjelpe legen til riktig behandling.
Det er sjelden at det blir foretatt en validering av en eksisterende analyse, men av og til kan det være aktuelt og vurdere om analysen fortsatt bør ha en plass på laboratoriet.
Hvis det er en innføring av en ny analyse, må laboratoriet vudere analysens kliniske nytteverdi.
For å gjøre det, er det vanlig og innhente dokumentasjon fra vitenskapelige publikasjoner, faglige foredrag og lignende.
Man bør vurdere den diagnostiske nøyaktigheten til den nye metoden, og det er analysens evne til å skille mellom to eller flere helsetilstander.
Man bør også vurdere den kliniske kvaliteten, om analysen er god nok til å avklare diagnose, pris på analysen, behandling av sykdommen, risiko for pasienten og kostnadseffektiviteten. (4)
At en ny metode innebærer en analyse som gir både raskere og mer presis diagnose, vil være en klinisk nytteverdi som vil gi et stort utbytte for både pasienter og laboratoriepersonell.
I forbindelse med klinisk nytteverdi dukker også begrepene analytisk spesifisitet og sensitivitet opp. En analyses spesifisitet er analysens evne til å måle kun den analytten den har til hensikt og måle, og ikke at den ikke reagerer med lignende stoffer i prøven. En analyses sensitivitet er endring i signalet relativt i forhold til endring i konsentrasjonen ved den minste detekterbare forskjell i konsentrasjonen.
Spesifisitet for en prøve sammen med sensitivitet sier noe om nøyaktigheten for prøven, dens evne til å gi ut rett svar på det som har blitt testet.
Jo større spesifisitet en prøve har, jo mindre sannsynlighet for falsk positive prøveresultat.
Resultatet blir funnet enten ut i fra litteratur eller fra klinisk utprøving. Dette blir i tillegg vurdert opp mot den kliniske nytteverdien for å finne ut av om den nye metoden er noen forbedring fra den gamle metoden eller ikke (3).
Referanser
- http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2002/08/29/diagnostisk-og-klinisk-nytt/index.xml
- Labheftet for L1 og L2.
- Burtis, Carl A.; Ashwood, Edward R.; Bruns, David. E. Tietz: Fundementals of Clinical Chemestry(6th edition), s.210-211, W.B. Saunders Company, USA
- http://www.helse-mr.no/ftp/eqspublic/kompetanseportal/docs/doc_13734/index.html