Definisjon: En UV-detektor registrerer ultraviolett lys, som er i bølgelengdeområdet 190-400 nm. I kromatografi benyttes detektoren for å registrere eluerte analytter fra kolonnen. Detektoren er en komponent i et instrument som benyttes i laboratoriesammenheng for å påvise eller kvantitere ett eller flere stoff(1).
UV-lys går gjennom kolonnen med prøven. Energien til strålingen blir absorbert av prøvekomponenter, og lys transmitteres. Lyset registreres på en fotocelle, som gjør det om til et elektrisk signal før det sendes videre til en data som registrerer informasjonen og lager en graf(kromatogram), dette er vist i figur 1(1).Ved å sette inn en monokromator mellom lyskilden og prøvekuvetten vil bare en spesifikk bølgelengde slippe gjennom og detektoren får en bedre selektivitet(2).UV-detektorer benyttes for å registrere bølgelengder i UV-området. De fleste organiske komponenter absorberer UV-lys, og anvendes mye i analytisk arbeide. Detektoren brukes i HPLC og gaskromatografi, men også i fotometri (1). Et eksempel er analyse av koffein i drikkevarer ved bruk av omvendt fase væskekromatografi med UV-deteksjon. Detektoren har en sensitivitet på 1x10-8 g/ml(2).
Referanser:
1) Tietz-Fundamentals of clinical chemistry, edited by Carl A. Burtis, Edward R. Ashwood, David E. Bruns,Saunders elsevier, 6.ed. Kap. 7, s. 118-120
2) URL: UV.detektor [28.10.2011]
Andre relevante lenker:
URL: http://snl.no/fotocelle