De primitive talltypene i java har alle en "wrapper"-klasse. Disse klassene pakker inn den primitive talltypen, og gjør det mulig å representere den som et objekt. Dette gjøres ofte av kompilatoren og kalles da "autoboxing".
I java finnes det en Number-klasse som subklasses av de forskjellige wrapper-klassene som brukes. Number-klassen er abstrakt og et number-objekt vil alltid være en instans av en av subklassene.
Bildet er hentet fra oracle sinde sider.
Grunner til å bruke en wrapper-klasse framfor en primitiv type:
- Dersom vi ønsker å sende en klasse som et argument
- Bruke konstanter klassen holder, som f.eks. MIN_VALUE/MAX_VALUE for den primitive typen
- Bruke klassemetoder for å konvertere mellom de forskjellige primitive typene
Under følger en nærmere beskrivelse av de forskjellige tallklassene, verdiområdet deres og nøyaktighet ved beregninger med de.
Byte
Klassen pakker inn et byte.
- 8-bit heltall
- Verdiområde: -128 til og med 127
Datatypen byte kan brukes til å erstatte int for å spare minne i veldig store arrays, dersom minnesparsommelighet er viktig. Kan også brukes til å tydeliggjøre koden ved at verdiområdet er begrenset.
Byte-klassen har konstanter for MIN/MAX-verdier og ellers et sett med number-metoder for konvertering og sammenligning.
Når man utfører divisjon med et byte vil det utføres heltallsdivisjon.
Dersom man ikke ønsker heltallsdivisjonen kan dette lett løses ved å deklarere ett av tallene som en double (se under), eller representere tallet som et number-objekt og bruke metoden doubleValue() på objektet.
Short
Klassen pakker inn et byte.
- 16-bit heltall
- Verdiområde: -32,768 til og med 32,767
Short-klassen har konstanter for MIN/MAX-verdier og ellers et sett med number-metoder for konvertering og sammenligning.
Datatypen short kan brukes på samme måte som et byte, bare at et short vil bruke mer minneplass enn et byte.
Integer
Klassen pakker inn et int.
- 32-bit heltall
- Verdiområde: -2,147,483,648 til og med 2,147,483,647
Integer-klassen har konstanter for MIN/MAX-verdier og ellers et sett med number-metoder for konvertering og sammenligning.
Når man ikke har noen spesielle krav til verdiområde eller minnesparsommelighet vil et int veldig ofte være det naturlige valget av datatype for et heltall. Et int vil som regel kunne ta alle nødvendige verdier et program trenger, og dersom man trenger enda større tall, kan man prøve et long.
Long
Klassen pakker inn et long.
- 64-bit heltall
- Verdiområde: -9,223,372,036,854,775,808 til og med 9,223,372,036,854,775,807
Long-klassen har konstanter for MIN/MAX-verdier og ellers et sett med number-metoder for konvertering og sammenligning.
Man bruker en long som datatype når verdiområdet til et int ikke holder.
Float
Double