Samlinger våren 2022

UTSATT til Høsten 2022

"Fler-campus emner - the good, the bad, the ugly..."

Etter at vi ble NTNU har mange av oss fått erfaring med å undervise i emner som er "flercampus"/"tverrcampus"/"cross-campus" (kjært barn...), m.a.o. emner som er felles på tvers av våre 3 campuser. Disse emnene undervises svært ulikt.

Arne innleder med erfaringer i emner han underviser på Dataingeniør.

Dette blir da det siste møtet i TL dette semesteret, men vi satser på å komme i gang igjen ved semesterstart til høsten. Så det er bare å sende inn forslag til tema dere ønsker å diskutere/presentere for gode kollegaer (asty@ntnu.no).

Tirs

31/5

kl 09:00

Mappevurdering - hva, hvordan og hvorfor?

Flere emner har, bl.a. som følge av COVID-pandemien, endret vurderingsform fra eksamen til mappevurdering. Men hva er egentlig mappevurdering, hvordan praktiseres mappevurdering her på campus, og gir mappevurdering en riktigere vurderingsform i alle emner?

Arne innleder...

Noen stikkord fra samlingen...

Presentasjonen fra Arne: 2022-05-31 Mappevurdering - Tverrfaglig Læringsforum.pdf

Sensur-matrisa som Arne og kollegaer benytter i mappevurdering i emnet "IDATA2001 Programmering 2": Sensorskjema-mal.xlsx

Arne påpekte de nye retningslinjene for Mappevurdering som skal trå i kraft 1/8-2022 i NTNU: https://innsida.ntnu.no/documents/portlet_file_entry/10157/VeilederMappevurdering110621.pdf/8703b4d5-cd4e-41ff-af23-a80f3807180e?status=0

Viktige prinsipper for mappevurdering:

• Mappen skal vurderes i sin helhet til slutt. Dersom man gir vurdering underveis i semesteret på deler av mappen, som så vil telle på sluttkarakter, er det ikke mappevurdering men delprøver.
• Studenten skal gis tilbakemelding (ikke vurdering) på arbeid som skal inngå i mappen underveis i semesteret, med mulighet til å justere/forbedre arbeidet før det legges inn i mappen for vurdering til slutt.
• For å bidra til å sikre individuelle besvarelser (der det ikke skal leveres arbeid i gruppe), er det vanlig å også kreve et refelskjonsnotat/rapport som en av delene i mappen som skal vurderes.

Gode diskusjoner (som vanlig)

Tors

19/5

kl 12:00

"One-shot-undervisning" og studenten sett fra de som jobber på biblioteket.

• One-shot-undervisning (altså at du bare har en sjanse)
• Hva er informasjonskompetanse?
• Hva lærer studentene om informasjonskompetanse (både fra biblioteket og fra faglærer)?
• Vi kan slite med å få studentene til å skjønne at informasjonskompetanse er viktig så hvordan får vi dem til å dukke opp og delta? Hvordan aktiverer vi?
• Vet dere faktisk om oss?
• Hvor mye informasjon kan vi faktisk gi før det overvelder studentene helt, men samtidig gi dem nok informasjon.

Noen stikkord fra samlingen:

Biblioteket tilbyr kurs i bl.a. "Informasjonskompetanse" (kildekritikk, finne informasjon, referansehåndtering osv). Tilbyr også konkrete kurs i verktøy, som f.eks. Zotero for håndtering av referanser.

Får ofte henvendelser etter kurs. Mulig studentene er tryggere når de tar kontakt direkte, enn i plenum.

Virker som om studentene ikke helt hva de kan spørre biblioteket om, eller hva biblioteket faktisk tilbyr.

Hvor mye vet de fagansatte om hva biblioteket tilbyr?

Det er også stor forskjell mellom studieretninger i forhold til fokus på skriving, bruk av referanser osv. Sykepleierene har f.eks. strenge krav til at forskningsartikler som benyttes som referanser skal godkjennes av faglærer osv. Slike krav er det f.eks. ikke på Bioingeniør eller Dataingeniør.

Hva foretrekker biblioteket? At hver faglærer tar kontakt ved behov, eller at man samler opp? For biblioteket sin del er mindre grupper fint. Spesielt i kurs om verktøy for å håndtere referanser. Viktigere at kurset treffer riktig i forhold til tidspunkt og behov for studentene.

Forslag til kurs som kanskje Biblioteket kunne holde: Om plagiatkontroll - hva er plagiat? Er studentene klar over at det å kopiere seg selv også er plagiat?

Lenke til biblioteket i Ålesund: https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/alesund 

Hvordan få biblioteket mer synlig? De prøver det meste: er på sosiale medier, er på innsida, prøver å være aktive med markedsføringen osv.

Forslag: Kunne kurs fra biblioteket inngått i forkant av Bachelor-oppgaven der de også må avlegge en prøve (bestått/ikke-bestått) ? Kanskje også i det nye "Ex-Phil" emnet?

Tirs

3/5 kl 09:00

Hybrid undervisning - the good, the bad, the ugly ?

Etter pandemien er det mange av oss som har fortsatt å kjøre en eller annen variant av hybrid undervisning. Hva tenker vi om hybrid undervisning nå i etterkant av pandemien? Fordeler/ulemper? Erfaringer?

Gro innleder med sine erfaringer og tanker, etterfulgt av erfaringsutveksling/diskusjoner.

Noen stikkord fra samlingen:

Gro innledet med egne erfaringer, både under pandemien, og tanker om hybrid etter pandemien.

I vår, under siste runde med pandemi, ble det nye innstramminger i forhold til antall som kunne møte. Grensa i rommene som Gro disponerte, hadd maks plass til 50. Påmeldingsskjema ble brukt for å hindre at for mange møtte opp. For å nå de som ikke kunne møte, gikk Gro over til «vanlig» Zoom for å strømme forelesningen. Chat ble brukt kun når Gro stilte spørsmål, og ikke for å besvare henvendelser underveis. Brukte også en del Mentimeter, både til å sjekke «dagens form», og for faglige spørsmål, for å nå både de i klasserommet og de i «skya».

Tegning/skisser var utfordrende. Gro gikk derfor heller over til å bruke mye YouTube for å gjennom animasjoner vise hvordan f.eks. Kjemiske reaksjoner foregår.

Ved gjenåpning igjen, økte antall oppmøtte studenter. Men stadig kom det henvendelser fra studenter som ikke kunne møte pga Korona osv. Så Gro fortsatte med hybridundervisning. Resultatet var at den totale oppmøteprosenten gikk i været, og hun kunne ikke merke noen nedgang i de som fysisk møtte.

Tanker videre: Vil gro fortsette å tilby Hybrid? Gro underviser 1., 2. og 3. klasse. Hun tenker at for 1. klasse bør man kanskje starte 1. semester uten hybrid. VI ønsker å skape et campus-basert læringsmiljø, og det må skapes i 1. semester. Men kanskje fra 2. semester og utover?

Gro tar ikke opp forelesningene. Det er et poeng at undervisningsøkten er noe som skjer der og da.

Teknisk: Gro fikk seg en ekstern mikrofon for å fange lyden fra forelesningen bedre.

Diskusjoner:

Noen har praktisert hybrid der lenke til undervisningsøkten kun blir delt med de som på forhånd har meldt de ikke kan møte pga sykdom el.l. Dette har skapt mange utfordringer og mye administrasjon.

Andre har undervisningsformer der hybrid ikke er så egnet; gjerne mye interaktiv læring og gruppeaktiviteter. Det bør/må foregå på campus i klasserommet.

I et annet emne, ble det valgt hybrid fra start, som viste seg å være veldig gunstig etter gjenåpning, siden det var da de fleste studentene fikk Korona. I starten etter gjenåpning var de fleste på nett, men ettervern som smitten la seg, kom studentene tilbake. Fortsatte allikevel med hybrid. Opplevde da at det de som møtte er de mest interesserte/aktive. Erfaringer fra dette var at klasseromsdiskusjonene ble mye bedre. Kanskje fordi de av studentene som tradisjonelt kanskje ville ha møtt fysisk for de «de må», nå heller henger seg på hybrid. For faglærer id ette tilfelle er uansett fokus på at læringen skal foregå i klasserommet, og undervisningen legges opp deretter.

I et annet emne, er hovedfokus å trene ferdigheter i gruppearbeid (Systemutvikling på Dataingeniør studiet). I dette emnet er det svært viktig å være fysisk tilstede, så når pandemien var over, ble det da ikke tilbydt hybrid undervisning.

Gro, som sammen med en kollega har laget podkast-serien «Rosa Begerglass», har også tatt i bruk pod-cast formatet i gruppeoppgaver. I en av arbeidsoppgavene skulle studentene lage et pod-Coast innslag. Noen fikk tilgang til pod-cast studio, andre brukte kun mobilen sin osv. Denne pod-Carsten utgjorde 25% av vurderingen i faget. Tilbakemeldingen fra studentene var svært positiv, spesielt if opphold til de som ikke trives med å stå foran hele klassen og holde en presentasjon. Gro tror at variasjon i verktøy, variasjon i undervisningsform og i vurderingsform, skaper et mer interessant læringsmiljø.

Noen har prøvd verktøy som https://www.thinglink.com/ for å engasjere i undervisning. Et morsomt verktøy.

Teknologi tilgang/tilrettelegging på campus for hybrid undervisning: Blandet erfaring. En opplevde (i Sukkertoppen) at lyden ut ble dårlig. Andre savner kamera som viser studentene i salen. Andre har positiv erfaring der kamera både fanger lærer og tavla, og det som skrives på tavla blir tydelig. Noen bruker de store touch-skjermene til å skrive på og synes det fungerer bra. «Zoom-rommet» i F4 er rigget med kamera både til forsamlingen og til lærer.

Tors

21/4

kl 12:00

"Advocating a pedagogy of kindness"

Paula innleder med tema fra en av hennes siste publikasjoner (i samarbeid med Margrethe Bakke):

The current generation of learners have been labelled in the media and in some areas of academia as ‘snowflakes’. We find this problematic as it enables a deficit view of learners, stigmatizing those who have mental health issues, devaluing diversity and diverse ways of thinking. This current generation is actively engaged in wider social justice issues, endure negative comments via social media, and can use digital technologies successfully in their own learning.

Teachers should find ways to value all the experiences that learners bring to the classroom, teaching them in ways that makes use of what they know to enhance learning for their future lives. To do this requires a different pedagogy from many of those still used in higher education. We suggest that the aims of critical pedagogies align with the needs of both current learners and wider society.

In particular, we identify a pedagogy of kindness as a way of reconceptualizing the way we view our learners and our relationship with them.

Noen stikkord fra samlingen:

Fokus på "slow flakes"-generasjonen, eller "Generasjon Z" som Paula og Margrethe heller velger å kalle det.

Hva kjennetegner denne generasjonen?

• De engasjerer seg mer globalt, og kanskje mindre lokalt..
• Læringsstrategiene til denne generasjonen - fungerer dagens læringsstrategier på denne generasjonen?
  • Liker å sitte hver for seg
  • Liker å bestemme over egen læring
  • Er ofte "observatører" - vil at lærer skal gå igjennom hvordan man gjør det, og så gjør de selv oppgaven hjemme.
  • Kan gjøre at vi får litt mindre tak på studentene - COVID har ikke vært til hjelp her akkurat...

Forslag: "Pedagogy of kindness".

Ikke bare nytt, mer et navn på det vi egentlig allikevel driver med?

Basert på "Critical pedagogy" (https://en.wikipedia.org/wiki/Critical_pedagogy ) - første gang skrevet om i 1929... 

Innebærer en hør grad av tillit mellom lærer og student.

"Believing people, and believe in people"

"Being kind" er ikke det samme som "being nice" 😊 

Tillit: Studentene gis tillit til å legge opp litt sitt eget læringsløp, innen definerte rammer.

Høyere utdanning blir ofte kritisert for å være tung å endre (endre kultur). Handler mye om "hva er kunnskap". Ofte henger vi som undervisere igjen i "gamle tankesett", delvis på grunn av omliggende administrative systemer også.

Overgang til "Pedagogy of kindnes" innebærer å tenke nytt i forhold til forholdet mellom lærer og student.

Små ting som kan bidra:

• At lærer kjenner navnet til studentene når de møtes i korridoren
• At studentene føler at lærer alltid stiller opp når studenten trenger hjelp
• Hva vi gjør i klasserommet

"Critical pedagogy" er stadig mer viktig i forhold til samfunnet i dag.

"Kindness/Friendliness" ... det å være vennlig.. det skal man ikke undervurdere. Vennlighet, som i "vi vil hverandre vel", må ikke forveksles med snillhet uten grenser.

Paula Rice (IFF)

Margrethe Bakke (IFF)

Tirs

5/4

Tors

24/3

Tirs

8/3

Første TL-møtet på 2 år.

• Om TL: Innhold, hvor ofte, tidspunkt for TL osv. - runde rundt bordet.
• Erfaringer fra Covid-pandemien: hva har vi forsøkt som vi ønsker å videreføre post-covid?
• Hva er egentlig "digital undervisning"?
• Eventuelt

Oppsummering:

Paula hadde med seg en gjest, Sabine, fra Belgia. Vi fikk dermed en gyllen mulighet for også å høre hvordan Korona-pandemien har vært håndtert utenfor vårt land.

God samtale rundt bordet om Korona-pandemien:

• Utfordringer under pandemien: strømming av forelesninger med "sorte ansikter", hvordan engasjere studentene, bruk av ulike platformer for strømming osv.
• Fravær av føringer fra sentralt hold i NTNU om felles platform for strømming (opp til hver lærer å velge hva man selv liker best), med den følgen at studentene konstant var usikre på hvilken plattform de skulle inn på til hvilket emne/hvilken faglærer*. I Belgia ble dette styrt fra sentralt hold; alle måtte benytte Skype (?!)
• Vi har blitt tryggere på å bruke teknologier for strømming og opptak av videoer i løpet av pandemien.
• Post-Korona, tar vi med oss til klasserommet/campus:
  • Bruk av digitale verktøy for å øke studentaktivitet, som f.eks. Menti (https://www.mentimeter.com/)
  • Lavere terskel for å lage videoer for bruk f.eks. i omvendt undervisning (flipped classroom)

Om Tverrfaglig Læringsforum - form og innhold: Enighet rundt bordet om å holde på den formen vi har i dag: kort innlegg om tema, og en uformell, løs debatt rundt bordet der vi utveksler erfaringer og diskuterer temaer relatert til vår hverdag som undervisere.