Korrelasjonskoeffisienten, "r", forteller oss i hvilken grad det er en lineær sammenheng mellom to variabler som er stokastiske, f.eks. to analysemetoder.
Korrelasjonskoeffisienten sier noe om styrkeforholdet mellom de to variablene, men den sier ingen ting om riktighet.
Figur 1: Eksempel på et korrelasjonsdiagram som viser et plott av sammenhengen mellom testmetoden Hitachi 902 mot referansemetoden Pentra 400.
Bruk av korrelasjonskoeffisient sees i sammenheng med bruken av korrelasjonsdiagram. Ut fra et korrelasjonsdiagram observeres plasseringen til de forskjellige variablene. Korrelasjonskoeffisienten forteller oss hvor mye punktene avviker fra den rette linjen. Korrelasjonskoeffisienten skal ligge mellom -1 og 1, hvor absoluttverdi lik 1 gir perfekt lineær sammenheng, mens absoluttverdi lik 0 gir ingen sammenheng. Fortegnet vil angi sammenhengens retning. Ved positiv korrelasjon vil økning av den ene størrelsen svare til økning av den andre. Tilsvarende vil negativ korrelasjon gi økning i den ene størrelsen tilsvarende reduksjonen av den andre. I Excel kan funksjonen ’korrelasjon’ brukes for å beregne korrelasjonskoeffisienten. Den kan også beregnes på mer avanserte kalkulatorer.
Et praktisk eksempel hvor korrelasjonskoeffisienten er avgjørende er ved tillaging av kalibreringskurve. Absoluttverdien bør være over 0,97 før en kan si det er tilstrekkelig grad av linearitet til bruk i kalibreringsøyemed.
Referanser
- Innføring i statistikk med medisinske eksempler. O. Aalen. Gyldendal1998
- Store norske leksikon: http://www.snl.no/korrelasjon/statistikk