Dette eksemplet handler om en Circle-klasse, som har en radius og kan regne ut omkrets og areal.

Tilstand og metoder

For å beregne omkretsen og arealet til en sirkel må objektet ihvertfall vite om radiusen. Hvis objektet også skal kunne vises som grafikk, vil en også trenge posisjon, men dette utelater vi her.

Tilstanden i Circle-objekter blir dasom følger:

  • radius - et desimaltall som angir radiusen til sirkelen. Denne være satt når en sirkel opprettes - en sirkel kan ikke eksistere uten å ha en radius!

Circle-klassen har to metoder, getCircumference() og getArea(), med følgende oppførsel:

  • double getCircumference() - beregner omkretsen til sirkelen, basert på radius og returnerer denne
  • double getArea() - beregner arealet til sirkelen basert på radius og returnerer denne

Begge disse metodene gjør en beregning basert på innholdet i objektet, men endrer ikke objektet.

I tillegg er det greit å lage en passende toString()-metode og et hovedprogram, slik at en kan sjekke at oppførselen stemmer med spesifikasjonen, altså beskrivelsen over.

JExercise-testkode for denne oppgaven finner du her: stateandbehavior/CircleTest.java.

Eksempelløsning for Circle-klassen

Klassen lagrer radiusen i et attributt (kalt felt i Java) av typen double. Dette feltet initialiseres av konstruktøren, som tar inn et double-argumentet og setter radius-feltet til denne verdien. Her brukes this.radius for å referere til attributtet (og "hoppe over" argumentet) og kun radius for å referere til argumentet.

Metodene getCircumference() og getArea() bruker radius-attributtet i de vanlige formlene for omkrets og areal. Her er bruken av this i this.radius strengt tatt ikke nødvendig, siden radius alene også vil blir tolket som en referanse til attributtet, da det ikke er argumenter eller lokale variable "i veien".

toString()-metoden lager en String med ved å skjøte sammen mange deler med +. En alternativ variant med bruk av String.format er også vist. Den tar inn en String med formatteringsdirektiver som forteller hvor de påfølgende argumentene skal spleises inn i teksten. %.2f brukes som direktiv siden verdiene er desimaltall (f for floating point-verdier) og vi bare vil at tallene skal vises med to desimaler.

package stateandbehavior;

public class Circle {

	double radius; // radiusen lagres i et dette attributtet

	// konstruktøren brukes til å initialisere objektet
	public Circle(double radius) {
		// radius-attributtet settes til argumentet
		this.radius = radius;
	}
	
	public double getCircumference() {
		return 2 * this.radius * Math.PI;
	}
	public double getArea() {
		return this.radius * this.radius * Math.PI;
	}

	public String toString() {
		double circumference = getCircumference(); 
		double area = getArea();
		return "[En sirkel med radius " + this.radius + ", har omkrets " + circumference + " og areal " + area + "]";
		// alternativ: formattert String
		// return String.format("[En sirkel med radius %.2f, har omkrets %.2f og areal %.2f]", this.radius, circumference, area);
 	}
}

For å prøve ut koden lager vi en hovedprogramklasse kalt CircleProgram. Det vanlige er å ha en init()- og en run()-metode, men vi utelater init() her, siden programmet er så lite og enkelt. Det er tross alt vi som velger hva de heter, basert på hva som er ryddig og bekvemt.

I run()-metoden opprettes to Circle-objekter med new. Disse er illustrert i figuren til høyre (id'ene #1 og #2 er kun med for å illustrere at dette er forskjellige objekter). Disse objektene skrives så ut med System.out.println-metoden. Dette vil implisitt kalle toString()-metoden, siden System.out.println bruker denne internt, for å gjøre om argumentet til en String, før det skrives ut.

Merk at main-metoden må være deklarert akkurat slik for å bli kalt av Java, når klassen som helhet skal utføres. Den lager en instans av programmet og kaller run()-metoden som gjør "jobben".

package stateandbehavior;

// hovedprogramklasse for testing av Circle

public class CircleProgram {

	public void run() {
		Circle circle1 = new Circle(5);
		System.out.println(circle1);
		Circle circle2 = new Circle(10);
		System.out.println(circle2);
	}

 	public static void main(String[] args) {
		CircleProgram program = new CircleProgram();
		program.run(); 
	}
 }
1.1: Circleradius = 5.01.2: Circleradius = 10.0

 

 


JExercise lar deg sjekke din egen kode vha. forhåndslagde JUnit-tester og JExercise-panelet

Bruk av JExercise:

  1. Sørg for at jexercise-standalone.jar er lagt til i ditt prosjekts Build Path. Dette må gjøres hver gang du oppretter et nytt prosjekt, og det er derfor lurt å gjenbruke samme prosjekt til alle oppgaver.
  2. JExercise-tillegget må være installert. Installer tillegget fra følgende oppdateringsadresse: http://folk.ntnu.no/hal/dev/updatesite.
  3. Åpne JExercise-panelet via Window -> Show View -> Other, og navigere deg fram til JExercise i vinduet som kommer opp, velge det og klikke OK.
  4. Klikke og dra oppgavens testklasse, <oppgavenavn>Test.java fra pakkeoversikten og slippe den i JExercise panelet. 
  5. Testene kan så kjøres ved å dobbeltklikke på testen som ønskes kjørt.

Ved trøbbel, se først om du finner løsningen i Løsninger på trøbbel med JExercise.

Unknown macro: {html}

Twitre gjerne om oppgaven når du er ferdig: <a href="https://twitter.com/share" class="twitter-share-button" data-hashtags="jexercise">Tweet</a>
<script>!function(d,s,id){var js,fjs=d.getElementsByTagName(s)[0],p=/^http:/.test(d.location)?'http':'https';if(!d.getElementById(id)){js=d.createElement(s);js.id=id;js.src=p+'://platform.twitter.com/widgets.js';fjs.parentNode.insertBefore(js,fjs);}}(document, 'script', 'twitter-wjs');</script>