Mobilfasen transporterer prøven gjennom den stasjonære fasen. Mobilfasen er enten en væske eller en gass (2).
Mobilfasen bærer prøven gjennom en seng, et lag eller en kolonne som inneholder den stasjonære fasen. Idet mobilfasen flyter forbi den stasjonære fasen kan prøveløsningen ligge på den stasjonære fasen (ingen migrasjon), ligge på den mobile fasen (migrasjon med mobilfasen) eller fordeles mellom de to fasene (differensialmigrasjon) (1).
Når en egnet mobilfase strømmer gjennom for eksempel kolonnen vil prøven bevege seg med mobilfasen. Deretter vil de forskjellige stoffene i prøven bevege seg gjennom kolonnen med ulik hastighet pga. forskjell i grad av affinitet til den stasjonære fasen. Da vil separasjon mellom komponentene finne sted. Dette kalles kromatografi. Stoffene med størst affinitet i stasjonærfasen holdes tilbake i lengre tid og vil vandre senere ut i kolonnen. Gjennomstrømning med mobilfase (eluering) foregår vanligvis så lenge alle prøvekomponentene kommer ut av kolonnen. Eulatet samles opp i ulike rør og kan deretter analyseres (3). 
Figur 1: Prinsippet for mobilfase gjennom en kolonne
Referanser
- Burtis C.A., Ashwood E.R. & Bruns D.E., Tietz, Fundamentals of clinical chemistry, sixth edition. kapittel 7 s. 112.
- http://www.chromatography-online.org/topics/mobile/phase.html
- http://www.snl.no/kromatografi