Fotometri er måling av lys ([1] s.64).
Fotometri brukes i kjemien til mengdebestemmelse av stoffer basert på deres absorpsjon av synlig og ultrafiolett lys. En måler lysintensiteten eller mengden lys fra en lyskilde som treffer en overflate. Et fotometer uttrykker absorpsjonen som forskjellen i intensiteten til lyset før og etter det har passert gjennom prøven. For å bestemme konsentrasjon av et stoff med et fotometer benytter man seg av fargede løsninger med økende fortynning.
Det bakenforliggende prinsippet er basert på Beers lov som sier at mengden lys absorbert av et stoff oppløst i en ikke-absorberende løsning, er direkte proporsjonal med konsentrasjonen til stoffet og lengden på lysveien i cm. Et fotometer måler lysintensiteten uten å ta hensyn til bølgelengden, mens man måler lysintensiteten ved utvalgte bølgelengder innen Spektrofotometri ([2] s. 129)
Fotometer
Lyskilden i fotometeret, som ofte er en xenon-, deterium-, kvikksølv- eller quarts-halogenlampe, sender ut lys som treffer en Monokromator. Ved bruk av prisme- eller gittermonokromator splittes lyset i forskjellige retninger avhengig av bølgelengden. Lyset med den ønskede bølgelengden går gjennom en kyvette som inneholder et substrat/en prøveløsning og videre igjennom et filter som fjerner strølys, før det til slutt treffer detektoren. Fotometeret måler intensiteten på lyset som blir absorbert av prøveløsningen/det lyset som transmittert gjennom prøveløsningen for så å gjøre den målte energien i detektoren om til en lesbar størrelse på fotometerets skjerm eller eventuelt tilhørende pc. Det lyset som slipper gjennom prøveløsningen i kyvetta, kalles transmisjonslys, mens det lyset som blir tatt opp i løsningen (absorbert) kalles absorbans.
Alle stoffer har sin egen Absorbtivitetskonstant (bokstaven 'a' i Beers lov) som bestemmer hvilke bølgelengder stoffet vil leses av ved, og denne bølgelengden måles i nm (nanometer).
Figur 1: Viser lysspekteret, og de bølgelengdene der de forskjellige typene av lys befinner seg.
Tabell 1: viser fargene i det synlige spekteret, med bølgelengde- og frekvensintervall
| Farge | Bølgelengdeintervall | Frekvensintervall |
|---|---|---|
| Rød | ~ 625-740 nm | ~ 480-405 THz |
| Oransje | ~ 590-625 nm | ~ 510-480 THz |
| Gul | ~ 565-590 nm | ~ 530-510 THz |
| Grønn | ~ 500-565 nm | ~ 600-530 THz |
| Turkis | ~ 485-500 nm | ~ 620-600 THz |
| Blå | ~ 440-485 nm | ~ 680-620 THz |
| Fiolett | ~ 380-440 nm | ~ 790-680 THz |
Refleksjonsfotometri blir brukt ved tørrkjemimålinger. I disse målingene måler en lyset som blir reflektert av en reaksjonsblanding. Lyset reflektert fra prøven blir sammenlignet med intensiteten av lys fra en referanseoverflate. Da forholdet mellom konsentrasjon og refleksjon av analytten ikke er lineært, brukes Kubelka-Munk ligningen eller Clapper-Wiliams transformasjonen for å konventere dataene til ett lineært format. ([1] s 71)Direkte fotometri: Kan brukes for å måle proteinkonsentrasjonen i biologiske prøver. Dette gjøres ved å måle absorbans ved 200- 225 nm og 270- 290 nm, i UV-spekteret ([1] s313).
Referanser
Bøker:
[1] Burtis, Ashwood, Bruns: Tietz, Fundamentals of Clinical Chemistry, 6'th edition, Saunders elsevier.
[2] Turgeon, Mary Louise: Linné & Ringsrud's, Clinical Laboratory Science The Basics and Routine Techniques, 5'th edition, Mosby Elsevier, 2007.
Internett:
Figur 1: http://www.insatech.com/article/UV%20absorption. Hentet 24.09.2014.
Tabell 1: Wikipedia hentet: 28.09.2011